NTNUI-flaggene du ikke kan stjele
Åpningstidene på treningssentrene beveger seg tilbake til normalen, men mange vegrer seg for å ta turen tilbake på grunn av den nåværende situasjonen. Calisthenics kan være løsningen for deg.
Calisthenics har de siste årene gjort sin framtreden innen studentidretten i Trondheim. Treningsformen blir ofte sett på som synonymt med human flags og syke handstands, men også de mer kjente og kjære kroppsvektøvelsene som armhevinger og knebøy er med. Det var derimot en tydelig konsensus i gruppa på GymFit Gymnastics om at de syke «handstandsa» er målet de fleste vil nå.
Stort engasjement og fellesskap
Leder og grunnlegger av NTNUI Calisthenics Sondre Berg har drevet med treningsformen i åtte år. Det hele startet med at han snublet over en video på youtube av noen som gjorde det såkalte «human flag». Med en tidligere interesse for akrobatikk og en motivasjon til å klare flagget, ble calisthenics midt i blinken.
– Jeg drev en kort periode med «bro lifting», men det var ikke helt meg og jeg klarte ikke motivere meg, sier Berg.
Mangelen på motivasjon til å pumpe jern åpnet dørene til å prøve nye former for trening, og han begynte med calisthenics. I 2015 starta han det som i dag er NTNUI Calisthenics for å ha noen å trene med, og siden har gruppa bare vokst. I 2017 eksploderte det, og i skrivende stund har de 70 medlemmer, 3 treninger i uka og en stappfull venteliste.
Paul Minh Hoang Huynh, en av trenerne for gruppa, legger til at selv om ventelista er full, er ikke alt håp ute om du vil begynne med calisthenics. I tillegg til NTNUI-gruppa, driver mange av Trondheims calisthenicsutøvere med sin egen trening i Tufteparken på Moholt.
– Terskelen for å snakke med utøverne i Tufteparken er veldig lav. De snakker stolt om hva de driver med, så du får fort innpass. De fleste er veldig åpne mennesker, sier Huynh.
I tillegg arrangeres det åpne treninger i Dojoen på Gløshaugen lørdager fra 11:30-13:30.
LES OGSÅ: NTNUI-flaggene er borte
Hvordan klare en handstand?
Året det smalt meldte flere av gruppas medlemmer seg inn uten noe særlig form for tidligere grunnlag. Nesten halvparten av gruppa var helt ferske. Flere slet med pushups og klarte ikke en eneste pull-up. Det ble det fort forandring på, og i løpet av et semester eller to var en handstand et faktum for de fleste.
– Man må ikke være sterk for å begynne med calisthenics, man utvikler den styrken man trenger etter hvert, sier Berg.
Gjennom mye variert trening, blir både styrken og kroppsbeherskelsen tatt til nye nivåer. Selv om man må ha en styrke lik få for å gjøre de mest utfordrende øvelsene, er læringskurven opp i en handstand ifølge Berg ganske bratt.
Berg forteller at de trener ikke bare for å bli sterk, men for å kunne klare øvelsene de setter seg som mål. Dette er Gulleik Olsen, medlem i NTNUI Calisthenics, også enig i. Olsen sier at dette er noe av det mest motiverende med treningsformen, fordi man så tydelig ser når man når målene sine. I likhet med mange av de andre var også hans første mål å gå opp på to hender.
Å klare en handstand er derimot ikke det eneste som motiverer til deltakelse. Olsen trekker også fram fellesskapet i gruppa. Alle heier på hverandre, og det er en klar kultur i gruppa at man ønsker å hjelpe hverandre til å bli bedre.
– Miljøet på treningene er veldig motiverende, fordi det er så sosialt og åpent. Man blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn på treningssentrene, sier Olsen. Han har selv vært med hele studietiden, og er nå på sitt 7. semester i NTNUI Calisthenics.
LES OGSÅ: Døgnløp for reproduktiv og seksuell helse i Malawi
En uvurderlig mestringsfølelse
Treneren Paul Minh Hoang Huynh har vært med i NTNUI i 3 år. Da han følte at det ikke var nok å bare se tallene på vektstanga på treningssenteret gå opp, begynte han med calisthenics. Her ble motivasjonen å jobbe for å klare nye øvelser og bedre kroppskontroll.
I tillegg til calisthenics driver Huynh med jazzdans. Her blir det utført forskjellige hopp, i likhet med de han lærer bort til gjengen på GymFit. Han forteller at litt av drivkraften ligger i å inkorporere hoppene fra calisthenics i dansen.
– Jeg synes det er litt gøy å kunne mestre hoppene, slik at jeg kan briefe litt på jazzen, vitser han.
Mestringsfølelsen er en gjenganger blant gruppa når de forteller om hvorfor de liker calisthenics så godt. For å dyrke mestringsfølelsen, har gruppa tatt i bruk en bjelle som henger på veggen i lokalet. Huynh forteller at den blir brukt når noen mestrer noe nytt, både delmål og helmål. Når man hører bjella ringe, stopper alle opp og gir en liten applaus.
– Fellesskapet her er så bra at de siste to årene har jeg ikke hatt bruk for treningssentrene. Man blir litt bortskjemt av samholdet, avslutter Huynh.
