En odyssé fra Suv Simulator 3D til Moviestarplanet
Når det akademiske året nærmer seg slutten og man begynner å tenke på hva som kom før og hva som kommer etter, er det lett å lengte tilbake til en enklere tid.
For hvordan står det til med de gamle spillene? De som gjorde at det ble en to-er i fransk og leggetid klokken 03:00. Er de enda de samme, griper de oss som de engang gjorde eller er dette nå kun minner av en tid for lengst svunnen? For å undersøke dette har Under Dusken børstet støv av en digital verden som én gang gjorde hverdagen ganske underholdende.
Det er en trist tid for nettleserbaserte minispill. Etter Adobe Flash-motorens assisterte selvmord i 2017 er det kun HTML- og Unity-spill igjen, men det gradvise skiftet til nedlastbare spill har også lagt denne brønnen ganske så brakk. Det er hovedsakelig de gamle traverne som enda henger igjen; i en av internettets mange kriker og kroker lurer det en haltende gammel relikvie av regulert skjermtid og håpløst trege datamaskiner.
På sørgemarsjen gjennom de gode gamle nettsidene var 123 spill det første stoppestedet. Borte er det velkjente gule grensesnittet, nå erstattet av et sjelløst grensesnitt som virker å være masseprodusert av en uinspirert generator.
Nettsiden kunne tilby Suv Simulator 3D, et gammelt Unity-spill som faktisk fungerte, men høyden av bilsimulatorer var det ikke akkurat. Vi fant riktignok ut at en kunne akselerere uendelig baklengs, noe som burde gi oss nobelprisen i fysikk for å ha funnet løsningen på overlyshastighet.
Fornøyde med å ha funnet løsningen på et av menneskehetens store spørsmål tar vi turen videre til enda en av stamplassene for norsk skoleungdom tidlig på 2000-tallet: 1001 spill. Her ble vi tilbudt 17. mai- spillet Ja, vi hopper!, der en får bli med i 17. mai-tog hoppende i en sekk på søken etter pølser og is. Dette funket særdeles dårlig, men utenom Ja, vi hopper! var de resterende 1000 spillene sjakksimulatorer, så vi dro vår vei.
LES OGSÅ: Musikkredaksjonens guide til god eksamensmusikk
Hvor er de blitt av, de venner jeg én gang hadde?
Litt fortapte og undrende over hvor veien skulle lede videre, syntes det hensiktsmessig å titte innom noen gamle kjenninger for å se hvordan det stod til med dem nå etter alle disse årene.
Nordic Chill, en klassiker fra Miniclip hvor man bedrev skihopp, skiskyting og curling, lå død på kjøkkengulvet og alle forsøk på gjenopplivning var håpløse. Office Biathlon har lidd den samme skjebnen, da benektelsen av livsviktig Flash-støtte har drept det lille spillet, så du heller ikke lenger kan skyte blink mens du gjemmer deg fra den nesevise sjefen din.
Heldigvis endte ikke alle husbesøk i tragedie. Holmenkollen Ski Jump 2 kunne fortsatt nås, dog på en ny og svært tvilsom adresse. Men der spillet fra Visit Norway var i live, var helsen noe skrantende, da bildefrekvensen var lav og det var med en urovekkende desperasjon det ønsket å vite e-postadressen vår.
Tankene drev så mot de gamle produsentene, de store internasjonale sidene som 123 spill og 1001 spill bare virket som portaler til. Hvordan går det med dem, hvordan har de det om dagen? Miniclip er et skjelett i ørkenen, med reklameplakater for langt bedre og mer suksessrike spill på mobil. Det eneste de har å tilby en nettvandrer nå til dags, er 8 Ball Pool og Agar.io, sistnevnte ikke en gang produsert av Miniclip.
Litt bedre går det med Kongregate, men mange av spillene som Bloons TD5 nektet å fungere, noe som nok tilsier en nettside som blir vedlikeholdt like godt som en sukkulent i eksamensperioden. Skulle du derimot savne den dartkastende apen med ballongfobi, så har Ninja Kiwi, skaperne av Bloons, laget en samling kalt Ninja Kiwi Archive som du kan laste ned gratis fra Steam.
Med underverdenen av nettbaserte minispill grundig undersøkt var det på tide å ta turen opp mot solen, se lyset og møte mennesker. Et hav av samfunnsbaserte nettspill lå foran oss og som villige utforskere hoppet vi uti.
Det er liv der ute
Den første oppdagelsen var muligens den mest sjokkerende: Habbo Hotel er i live! Det er nesten som å ha en venn fra ungdomsskolen du er sikker på at var to dårlige avgjørelser unna en celle eller en grav, og som nå plutselig har dukket opp igjen, helt lik sist gang du så hen, bare eldre.
Om vi ignorerer at det første rommet med andre spillere var i fyr og flamme, virker Habbo å ha holdt seg relativt greit. Alle snakket spansk der inne til tross for at dette var på den engelske serveren, så nøyaktig hva som ble sagt, er noe usikkert. Men at det var mange utropstegn, kan ingen komme fra.
Da vi endelig fant et rom med folk som kunne snakke engelsk – og som for så vidt reklamerte for at en kunne få seks diamanter i timen ved å være der – fant vi et mikrokosmos av det større internett. Som en krigsjournalist observerte vi hvordan den minste provokasjon – én bruker hadde blitt kalt gammel og feit – resulterte i at grove fornærmelser ispedd ett og annet rasistisk uttrykk ble kastet rundt, kun avbrutt nå og da av en fyr som insisterte på å få vite om det var noen 16-åringer i rommet. Alt i alt var alt akkurat som før der, altså.
LES OGSÅ: Nå er Nybyggkomitéen sikrere på å rekke åpningsdatoen av det nye Samfundet
Sendt i eksil fra pingvinøyen
I det fjerne kunne vi se en annen vi ble overrasket over at var i live: Club Penguin var tilgjengelig for nedlastning. Til tross for at dette var en kopi laget av tilhengere og ikke det originale, fremstod alt likt da vi satte i gang spillet. Vi skulle ha sett faresignalene da vi måtte oppgi en forelders e-postadresse, noe som viste seg ganske vanskelig, da vi tydeligvis var «voksne» og «kunne bestemme selv». Så med frykt for å bli tatt i å bruke egen e-post, våget vi oss ut på pingvinøyen.
Hos pingvinene er alt slik det var. Vi deltok i noen småspill og blant annet aking var en vinner, til tross for at pingvinene var svært lite smidige og spratt av hverandre som klinkekuler. Det sosiale aspektet ble fort kleint da kommunikasjonsevnene var på barnehagenivå, og spørsmålene ble svært nærgående om du avslørte at du ble født før tusenårsskiftet. Det hjalp heller ikke at Club Penguin har et bannefilter som gjorde at vi ble kastet ut av spillet i en time for å ha sagt «rumpe».
Vi visste at det også var én til som vaket i disse farvann, en gammel kjenning som bare måtte hilses på igjen. Moviestarplanet var alltid målet med reisen vår, og vi kunne snart se destinasjonen i horisonten.
En virtuell filmverden
Moviestarplanet er en virtuell verden som anbefales for barn mellom 8 og 15 år, ifølge deres eget nettsted. I spillet kan man lage filmer, få venner ogkjæreste, og kjøpe dyr og klær. Ingen av oss hadde vært innom det én gang så populære nettsamfunnet på mange år. Gleden var derfor stor da samtlige klarte å åpne de gamle kontoene sine. Om man lastet ned spillet, var det nemlig mulig å spille det på eksakt samme måte som for over et tiår siden.
En bruker som ble laget av en elleve år gammel versjon av én av journalistene, ble åpnet takket være god passordhukommelse. Elleveåringen har blitt 23 år, men i det den virtuelle filmverdenen åpnet seg på skjermen, var det som om tiden ble skrudd tilbake til 2011 med «Party Rock Anthem» på topplistene og Silly Bandz rundt håndleddet.
Avataren hadde heller ikke endret seg siden den ble forlatt. «Million» møtte oss med rosa minikjole med teksten «baby» over brystet, stiletthæler, et svært sminket fjes og ikke minst en lang hestehale à la Ariana Grande. Et veldig sexy antrekk valgt ut av en som ikke en gang hadde blitt tenåring. Med en litt eldre hjerne preget av tre år med studier som til tider kan være ganske samfunnskritiske, spinner tankene rundt hvor tidlig jenter ubevisst blir oppfordret til å være sexy samt hvordan dette påvirker oss i det lange løp. Vi ville jo at avatarene skulle ligne på kjendiser, og for en som forgudet Britney og Beyoncé, var det nok av antrekk i spillet som ga mulighet til å likne på dem. «Million» skulle jo se ut som en million, tross alt. Likevel bar disse tankene en kraftig bismak av at barndommens enkle og ukritiske dager var langt forbi. Herregud, vi har blitt voksne.
En etterspurt filmstjerne
Men tilbake til spillet. Avataren med det fengende brukernavnet hadde nådd helt til nivå 14 og blitt en «etterspurt moviestar». Journalisten bak brukeren kjente faktisk et snev av stolthet. For det første: Brukernavnet er faktisk ganske kult. «Million» kunne like gjerne vært «catlover99<3» eller «iggycool123» – navn som har blitt brukt helt uironisk ved tidligere anledninger. For det andre: Å være en etterspurt filmstjerne er også ganske innenfor. Her slutter derimot alt som er igjen av stolthet over barndommens tid på internett.
Moviestarplanet har fortsatt flereulike chatterom, som før i tiden ga mulighet til å både finne venner og kjæreste i spillet. I chatterommet med strandtema tok det ikke lang tid før «Million» fikk venneforespørsler. Et par stykker startet også samtaler direkte, noe som var ubehagelig. Ikke på grunn av ubehagelig meldingsinnhold, men når man er over 20 år, føles det bare totalt feil å snakke med ukjente barn over nettet, uansett hvor uskyldige samtalene måtte være.
En gjennomgående åpningsreplikk for samtalene var «kull?». Når vi fikk en kontant «kødder du» etter å ha svart at én av oss var født i 1999, skjønte vi at det var på tide å komme seg videre. Her var vi for gamle.
LES OGSÅ: Dette er de mest populære utdanningene ved NTNU.
