Musikkredaksjonens guide til god eksamensmusikk
Når eksamen nærmer seg med stormskritt, er det fint å ha noe god musikk å falle tilbake på.
Uavhengig om du trenger musikk som hjelper på motivasjonen eller et avbrekk i lesingen, har vi i musikkredaksjonen snekret sammen en solid liste med musikk som kan benyttes. Vi har funnet det beste fra ambient til stonerrock og eksperimentell klassisk. Lykke til, og nyt!
Charlotte Dos Santos –
Morfo
Spellemannprisen hadde hodet på rett plass da de med rette nominerte Charlotte Dos Santos’ 2022-album Morfo i kategorien R&B/soul. Morfo er navnet på en blå sommerfugl fra sko gene i Amazonas, og på albumet med samme navn sprer Charlotte Dos Santos de norsk-brasilianske vingene sine og tar oss med til et fortryllende lydlandskap.
Her er det plass til både R&B, jazz og bossanova som vil glede enhver tilhenger av Erykah Badu og Raveena. Lyden av stjerneskuddet er lekende, undrende, trøstende og hypnotisk, og kurerer alt av slitsomheter i eksamensperioden. Greit, kanskje ikke vitenskapelig bekreftet, men definitivt verdt en lytting eller ti.
– Malin Isabel Disco Guleng.
Lil B – I’m Gay (I’m Happy)
I eksamensperioden hvor stresset veier et tonn og selvtilliten er på bunn, kan negativitetens avgrunn og nihilistiske holdninger friste. På 2011 cloudrappklassikeren I’m Gay betrygger Lil B deg om at alt kommer til å gå fint.
I’m
Gay er knappe 45 minutter med sosiale
kommentarer og naiv positivisme,
rappet over noen av de mest kreative
og nyskapende instrumentalene levert
av blant annet Clams Casino. På låtene
«Gon Be Okay», «I Seen That Light»
og spesielt «I Hate Myself» er Lil B
positivitens katalysator. Sistnevnte er
særlig inspirerende, for der kommer
han frem til konklusjonen at han ikke
er klar til å dø og elsker seg selv. I Lil
B sin verden har alt mening, og alt
kommer til å gå bra – en verden verdt
å besøke i ditt neste avbrekk. Jeg elsker
livet, meg selv, deg, Lil B, og til og med
eksamen.
– Mats Fosdahl
Laraaji – Segue To Infinity
Arkivutgivelsen Segue To Infinity, utgitt i år, er en samling av multiinstrumentalisten Laraaji sine største verk. Store 20-minuttersstykker utgjør en tre timer lang meditasjonsøkt som egner seg godt for lengre dager på lesesalen. Sitere og kalimbaer virvler gjentagende i store atmosfærer og uttrykker en spiritualistisk, opphøyd stemning.
Laraajis mystisisme kan
være betryggende under en eksamen
-
speriode der akademiske strukturer og
et vanskelig pensum kan overvelde den
enkelte student. Segue To Infinity er for
studenten guddommelig inspirasjon,
samtidig som det føles som en varm
klem hvor Laraaji forsikrer deg om at
det kommer til å gå fint. Og dersom det
ikke gjør det, er det sikkert en del av
den første årsakens større plan.
– Mats Fosdahl
Nathalia Lafourcade – De
Todas las Flores
Nok et vakkert og velpolert album til å
ta hodet vekk fra eksamensstresset; De
Todas las Flores av mexicanske Nathalia
Lafourcade gikk kanskje litt over hodet
på nordmenn flest da det kom ut i fjor.
For dem av oss som ikke er drevne i
spansk, er det en liten språkbarriere
her, men når alt låter så pent, har ikke
det noe å si. Nathalia Lafourcades
intelligente og velarrangerte bossanovainspirerte poplåter passer perfekt til en
norsk vår som sakte bryter seg frem
utenfor de dystopiske lesesalvinduene.
Du kan sikkert drømme deg til varmere
strøk også, men du har viktigere ting å
gjøre enn det. Skjerpings.
– Magnus Rygge
LES OGSÅ: Christel roer eksamensnervene ved hjelp av dyrene på Voll: - Blir kjempeglad.
Brian Eno –
FOREVERANDEVERNOMORE
Om du er glad i levende lys, en smule
eksentrisk eller bare jævlig glad i David
Bowie, har du nok vært innom Brian
Eno. Den britiske ambient-artisten har
viet et helt liv til å lage musikk som
kan nytes like fullt som årvåken lytter
som passiv lydjunkie. Fjorårets album,
FOREVERANDEVERNOMORE, er ikke bare et godt album, men også en
god inngang til Enos ambiente lydunivers. Gjennomgående for albumet er
Enos lune vokal som geleider lytteren
gjennom alle de beroligende lydene du
måtte drømme om – fra fuglekvitter
til klokkeslag ispedd drøssevis av
romklang. Med titler som refererer
Ikaros, utstyrer Eno deg med vinger
som vil sende deg svevende gjennom
eksamensperioden. Bare ikke kom for
nær leselampen!
– Simen Almaas
Jazz Liberatorz – Fruit Of
The Past
Jazz Liberatorz er en gruppe dannet
i 1999 i Frankrike som består av Dj
Damage, Dusty, og Ben. Gruppen
henter mye inspirasjon fra amerikansk
musikk og sampler mye derfra for å
lage jazzrapp. I 2009 slapp gruppen
sitt andre album, Fruit of The Past.
Gjennom 75 minutter kan man
nyte avslappet jazzinspirert hiphop.
Låtene varierer mellom å kun være
instrumentaler og å ha gjestevers fra
blant annet Mos Def og Fat Lip. Selv om
albumet er veldig rolig, skjer det nok til
at det ikke blir for repetitivt og kjedelig.
Albumet gir en god blanding mellom
å være forutsigbart og spennende, noe
som passer veldig bra for å sitte på
lesesal.
– Andreas Johnsen
Kyuss – Welcome to Sky
Valley
Kyuss kan regnes som en av pionerene
innen stonerrock. Gruppen ble
dannet på slutten av 80-tallet og har
hentet inspirasjon fra band som Black
Sabbath og Led Zeppelin. Bandets
musikk preges av tunge riff og hardt
treffende trommer. På bandets tredje
album Welcome to Sky Valley gjør de
det de gjør best og leverer ti spor med
både tunge og psykedeliske riff som
fenger. Låten «Space Cadet» er i det
noe roligere sjiktet, men utenom det
går albumet relativt hardt. Albumet
er en kontrast til den typisk rolige og
behagelige eksamensmusikken, men
om du kjenner at motivasjonen er i
ferd med å renne ut og trenger å holde
rastløsheten vedlike, kan dette være
eksamensalbumet for deg.
– Andreas Johnsen
Mid-Air Thief – Crumbling
På desperat jakt etter et komfort-album som kan stoppe deg fra å rive ut håret ditt når du ikke vet svaret på en oppgave? Jeg har svaret! Med albumet Crumbling fra 2018 leverer den koreanske folktronica-artisten Mid-Air Thief en eterisk, varm klem. Et luftig, akustisk lydlandskap smelter sammen med elektroniske «bleep bloop»-lyder til et sømløst lydbilde som komplementeres av vokalen til den sørkoreanske singersongwriteren Summer Soul.
Spesielt
i låtene «Why?» og «These Chains»
skinner den fargerike produksjonen,
og du kan høre alt fra Radiohead til
Stereolab dersom du bare lar lyttingen
fantasere. Crumbling er et ekte no-skipalbum som både beroliger og samtidig
vekker et fokus eller en nysgjerrighet,
perfekt for den lille (lange) pausen
utenfor lesesalen.
– Malin Isabel Disco Guleng
Fishmans – Long Season
Denne drømmepop-klassikeren gjør deg ikke bare til det kuleste indiehodet på lesesalen. Long Season passer også perfekt til et 35 minutter langt avbrekk der prokrastinering på sosiale medier så vel som tanker om akademisk skriving og kildeføring holdes på avstand.
Med
Long Season har Fishmans funnet en
perfekt balanse mellom spenning og
hypnotiserende, deilige gjentagende
temaer som belønner dem som lytter
nært og udistrahert. Jeg ville ikke satt
på Long Season på lesesalen, men luft
heller hodet ved å gå deg en tur med
Fishmans på ørene, og la hjernen få
hvile med ett av de mest fascinerende
albumene fra det alternative 90-tallet.
– Magnus Rygge
Erik Satie, Reinbert de
Leeuw – Gnossiennes;
Gymnopédies; Ogives; Trois
sarabandes; Petite ouverture
à danser
Gnossiennes; Gymnopédies; Ogives; Trois sarabandes; Petite ouverture à danser er en samling av Satie sine mest berømte verk, tolket og innspilt i 1995 av Reinbert de Leeuw. Utgivelsen inneholder blant annet seks av hans første «gnossiennener» og hans tre «gymnopédier », som blir sett på som hans mesterverk. Saties impresjonisme fremheves i Leeuw sin tålmodige, minimalistiske tolkning, hvor musikkens skjønnhet utfoldes vel så mye i sprangene mellom notene.
På et
elegant, men aldri overdådig vis danser
de Leeuw på Satie sitt noteark og inn i
hodetelefonene. Sparsom minimalisme,
betryggende gjenklang og repetisjon
gjør denne Satie-utgivelsen perfekt for
en elegant øvingsøkt.
– Mats Fosdahl