Datinggrønn gløsing drikker te

Tinder var litt av en opplevelse, men tilslutt ga det meg faktisk en date. Når man bryter isen med kapitalismeknusing og ordspill på Lenin og Mao, har man funnet noen som er verdt å bli bedre kjent med.

Selv om jeg ikke alltid tenker stort om egenskapene mine, er te noe jeg kan. Derfor blei det på hele åtte tindermeldinger planlagt en ordentlig afternoon tea date. Om det blei bra, tja, det er noe du kan lure på.

Hun kom til meg, fordi hun ikke ville at jeg skulle til henne. Førsteinntrykk skapes jo best gjennom å bli spurt om å hente ting på kjøkkenet av en bustete kar med sconesdeig over begge henda.

Tindrende kjentfolk

Jeg tror alle har hatt en følelse av «Hei, jeg kjenner deg fra før, men det er rart om jeg spør i tilfelle du kjenner meg og da er det jeg som er usikker på vårt tidligere kjennskap.» Så da praten forflytta seg fra tinder over til snapchat, tydeligvis en vanlig kommunikasjonsplattform blant unge, fikk jeg plutselig gladmeldinga, og jeg siterer,

- Du kjenner meg jo!!

Egentlig fint, for da kunne jeg puste letta over at ikke bare jeg som glemmer ansikt. Det er mange år sida vi møttes sist, men hun skal ha sett meg som en ekornmann på videregående. Russerevyer på bygda er noe for seg sjøl.

LES OGSÅ: Datinggrønn gløsing tester ut bygda

Husmorfasinasjon

At jeg selv er overkant interessert i husmorkunnskap, er ikke ukjent for vennene mine. Likevel slo det meg aldri at andre faktisk kunne være genuint nysgjerrig i det samme. Det overraska meg positivt da hun plukka ut opptil flere av husmor- og oppskriftbøkene mine og leste i dem. Frivillig!

Vi lærte at jeg mangler både éi kjøttsag og ett melkespann for å oppfylle en ekte husmors kjøkkenkriterium. Skuffende for min del, da jeg trodde en drøm var oppnådd, men samtidig glad for at det ikke bare min bestefarssjel som finner glede i gamle ting.

Sofa og scones > Netflix & Chill

Det er nå jeg kanskje skulle ha lagt inn noe dumt jeg plutselig gjorde i løpet av kvelden. Til glede for dere lesere, litt mindre for min egen del. Likevel gikk daten faktisk bra. Hun var et så hyggelig, avslappa og kult vesen at det skulle vært vanskelig ellers.

Hun hadde et behagelig smil om munnen da vi konverserte, og konversere gjorde vi. Med ei dritkul strikka vest, og kirsebærøredobber som dingla konstant, var det ikke ille å sitte ved siden av hverandre og lytte til alt som ble sagt.

Jeg har ikke sett noen så opptatt av en brus ute av produksjon før. Hun var så engasjert man kan bli for Solos rosa bringebær- og rabarbrabrus. Ikke det at jeg er så engasjert i saken sjøl, men en klar motivasjon for noe litt snevert varmer et avisproduserende og realfagstuderende hjerte.

LES OGSÅ: Datinggrønn gløsing på blinddate

Det ble med sconesen

Hun har også en glede og interesse for musikk og LP-plater jeg misunner, selv når hun interesserer seg for Billy Joels «Zanzibar» mest på grunn av en Tiktok-video. Derfor kan jeg ikke si imot når hun da mener,

- Folk har franske kjærlighetssanger på Tinder, jeg har god musikk.

Jeg så på den brukte Edith Piaf-LPen som står på hylla bak henne idet hun sa det, men tenkte at det var greit nok. En slik råtass av en person får lov til å disse musikksmaken min like før hun drar.

Da kvelden gikk mot slutten, unnskyldte hun seg med at det var hennes tur til å vaske leiligheta, og måtte dra. Det var en hyggelig date, og det var ikke gøy at hun måtte dra. Likevel varmet det at hun kalte denne daten en av de hyggeligste hun har vært på. Deretter sa vi at vi fikk prøve å bake kanelsnurrer som date nummer to.

Det ble aldri noen andre date, for hun var ikke der at hun ønska å date folk. Et fullstendig greit valg, som jeg respekterer helt. Jeg er bare glad for at daten gikk bra, og jeg fikk høre hvorfor det ikke fortsatte. Da kan jeg ihvertfall gå videre med en opplevelse av litt datingmestring, sjøl for en datinggrønn gløsing. Og gode scones. Uff, scones er digg.

LES OGSÅ: Dette er den nye Samfundetlederen