En polyglamorøs aften

En stor gruppe mennesker sitter på plaststoler inne på Baccarat i Høgskoleparken. Noen har en øl i hånden, andre sitter tomhendt. Regnet trommer på taket og folk snakker lavmælt for forventningene sine til debatten. 

Det hviskes om uvitenhet. «Jeg lurer veldig på hva dette er», sier noen. Om det er snakk om debatten eller polygami generelt, er vanskelig å si.

Monogamiets makt

Ordstyrer Bertine Bøe starter med å spørre debattantene om hvorfor de tror monogamiet råder i vesten. 

På scenen finner vi en blandet gjeng med aktivist Lynn Myrdal fra Polynorge, professor Trond Amundsen i biologi og nestleder Edvard Kunzendorf i Krfu. Her har alle ulike perspektiver å bidra med. 

– Jeg tror at monogamiet råder i Norge fordi vi har en kristen og religiøs sterk kultur. Det er snakk om en videreføring av menns undertrykkelse av kvinner, sexisme og eierforhold, forteller Myrdal. 

Amundsen kommer med et litt annet perspektiv: 

– Fra et rent evolusjonært perspektiv gir det mest mening for en mann å ha flere partnere ettersom dette vil føre til flere barn. Samtidig for en kvinne vil det å ha flere partnere kanskje føre til bedre barn grunnet ulike gener. 

LES OGSÅ:  – Mitt mål var å bygge broer, ikke å brenne dem

Kunzendorf erkjenner at polygami kanskje er best med tanke på evolusjon, men setter spørsmål med om dette gjelder mennesker. 

– Jeg tenker at det beste for barna, samfunnet og enkeltmennesket er monogami, sier han. 

De norske normers dominans

Videre forteller Bøe at normen i Norge er å være monogam.

Dette mener Kunzendorf er nyttig. 

– Jeg tenker at normene ikke er så problematiske. Det å være polyamorøs i dag er helt gjennomførbart, det er bare ikke lov å gifte seg med fler enn én, sier han.

Myrdal er dypt uenig og forteller at det slettes ikke er så lett å være polyamorøs i dag.

– Det er veldig mange andre lover som knyttes til ekteskapsloven. Loven anerkjenner ekteskap og ekteskapslignende forhold, men det er ikke mulig å være tre i et sånt forhold.

Det blir videre tatt opp at flere dyr har polyamorøse forhold. Bøe innleder med at flere aperaser, for eksempel gorillaer, har et harem. Dette vil si at grupper ledes av en stor mannlig ape som har flere kvinnelige partnere. 

Bøe undrer seg om denne typen struktur vil kunne oppstå naturlig hos mennesker. 

– Enkelt sagt nei. Vi ligner nemlig ikke så mye aper som vi gjerne tror. Vi er veldig spesielle, sier Amundsen. 

LES OGSÅ:  UKA i gang med studentersang

Kjærlighetens begrensninger 

Et av de største spørsmålene i møte med polygami er om man har nok kjærlighet til alle.

– Det romantiske monogamiet er ferskvare med tanke på hvor lenge vi har vært på jorda, sier Myrdal.

Aktivisten ønsker å forkaste monogamiet som et ideal.

– Idealet burde være reell frihet og å oppleve kjærlighet på egne premisser. 

Kurzendorf er ikke helt enig, men understreker at idealer er personlige. 

– Jeg tror vi har begrensede mengder med kjærlighet og tenker polygami må gå på bekostning av noen, sier han.

Myrdal mener derimot at problemet ikke er kjærlighet, men tid.

 – Jeg tror at mennesker har nærmest ubegrenset med kjærlighet, men ikke nok tid. Partnere tar tid og en polyamarøs person må potensielt droppe noen hobbyer.

Polygami og politikken 

Kunzendorf tenker det finnes flere tapere i en situasjon hvor polygami lovliggjøres. I samfunn hvor polygami er akseptert er det gjerne polygyni, altså flerkoneri som er mest normalt.

– Jeg tenker at det å lovliggjøre polygami vil være et tap for kvinner, single menn og barn. I Norge har vi avtalefrihet og det er fullt mulig for polyamorøse å inngå avtaler om arv og forhold, sier Kunzendorf.

– Det at vi skal frykte å få flere single menn er en idé som undergraver kvinners frihet. Det er det samme som å si at mannen taper hvis kvinnen får velge selv, svarer Myrdal. 

Aktivisten mener at endring i lovverket vil føre til inkludering og ikke ekskludering av single menn:

– Å lovliggjøre polygami handler om at flere mennesker skal få inngå en avtale om at de har solidarisk ansvar overfor hverandre. 

Debatten glir over i en spørsmålsrunde og flere i publikum er ivrige etter å grave dypere. Det virker som debatten har både engasjert og interessert. 

Det er såpass mange spørsmål fra salen at ordstyrer må avslutte før alle har fått svar på spørsmålene sine . Sakte, men sikkert tømmes teltet. Debatten er over og vi trer ut i regnet. 

LES OGSÅ:  NTNUs litteraturpris 2023: dette er de nominerte