- All kvensk litteratur er politisk

Tarjei Vesaas’ debutantpris for 2023 gikk i år til M. Seppola Simonsen for diktsamlingen Hjerteskog // Syđänmettä. Debutsamlingen undersøker kvensk identitet og språkløshet gjennom poesi. Forfatteren erkjenner at hen har gjort seg til talsperson for kvener.

– Det gjør at man er nødt til å være opplyst om egen identitet. Majoritetsbefolkningen forventer at du skal være ekspert, mens det innad i det kvenske er rom for usikkerhet. Utad må man være ganske selvsikker, sier dikteren.

Seppola Simonsen er ikke i tvil om hvorvidt verket er en aktivistisk samling.

– Det er aktivistisk. All kvensk litteratur er politisk. Det er et valg man tar, og fordi kvensk er så politisk i dag, fordi det ikke er normalisert, så blir det et uttrykk for hvor man står i politikken. For meg er det et politisk valg å skrive om det kvenske.

En anerkjennelse av det kvenske

NRKs anmelder gikk i fjor så langt som å kalle diktsamlingen «et startskudd, for kvensk litteratur». Seppola Simonsen er takknemlig for påstanden og enig i at det har vært lite å hente.

– Det var veldig hyggelig. Det er sant at det ikke finnes så mye. Men siden samlingen min kom ut, har det blitt gitt ut flere kvenske bøker, blant annet Ingeborg Arvolas Kniven i ilden, som vant Brageprisen. Det er forhåpentligvis en bølge av kvensk litteratur på vei, men det er hyggelig å bli sett på den måten.

Å vinne Tarjei Vesaas’ debutantpris er stas både for forfatteren selv og for det kvenske, mener Seppola Simonsen.

– Det føles så klart bra for meg som enkeltperson. Det er en anerkjennelse for meg som forfatter. Men det føles spesielt bra fordi det er en anerkjennelse av verdien i det kvenske. Det er stort og viktig at det kvenske blir ansett som verdig en sånn pris.

LES OGSÅ: Jeg er lei av å høre på kultursnobber i VG

Ingen håndfast kulturarv

Diktene i Hjerteskog // Syđänmettä blander det norske og det kvenske språket. Seppola Simonsen forklarer at oppgaven var enklere å utføre innenfor poesien.

– Jeg valgte å skrive dikt over roman eller noveller nettopp fordi det var enklere å gjøre det på den måten. Å bruke det kvenske språket gjorde det mulig å fortelle om det kvenske, uten å måtte henvise til noe håndfast.

Det er nettopp mangelen på noe håndfast som skaper problemer. Derfor ble språk et viktig verktøy.

– Kvensk har mangel på materiell kulturarv på grunn av fornorskningspolitikken. Samtidig er det noe poetisk ved det kvenske språket. Det kan brukes på forskjellige måter og kan henvise til ting vi ikke har ord for på norsk. Så det var en kilde til inspirasjon; det gir diktene noe norsk ikke kan.

Poet og heltidsstudent

Seppola Simonsen studerer til vanlig master i miljø, utvikling og kulturell forandring ved Universitetet i Oslo. Til daglig er det studiene som kommer i første rekke.

– Studiet er prioritert. Det kommer bølger hvor det er mer travelt, som i eksamensperioden. Så har jeg tid til å skrive ellers.

Til tider har det likevel vært travelt å være både fulltidsstudent og Vesaas-debutant.

– Jeg har fått formidle samlinga på festivaler og arrangement, noe som har vært vanskelig å kombinere med studiehverdagen. Jeg har tatt nattoget både opp til Trondheim og hjem igjen, for å rekke forelesning tidlig på morgenen.

Den vanskelige andreboken

Nå ser Simonsen mot framtiden.

– Jeg har blitt en kvensk forfatter. Alt jeg skriver videre, blir kvensk av den grunn. Men jeg vil skrive om andre temaer også.

Poeten vil gjerne utfordre seg selv ytterligere.

– Jeg vil utfordre meg selv med å skrive andre ting. Det er klart at jeg føler på presset nå, fordi jeg vant debutantprisen. Men jeg prøver å ikke tenke for mye på det og vil skrive noe annerledes, så jeg slipper å leve opp til egne prestasjoner.

Andreboken skulle gjerne vært skrevet uten all oppmerksomheten som følger det å vinne Tarjei Vesaas’ debutantpris.

– Den kommer ikke til å fly under radaren, nei.

LES OGSÅ: Norges kuleste kulturstemme er tilbake – til glede for nye lesere