Nok en skanse er tapt i kampen om akademisk frihet

NTL ung Trondheim er kritiske til den nye kompetansereformen i høyere utdanning, og anser den som et ledd i en stadig økt markedsstyring av universitetet.

Publisert

I sommer, mens alles fokus fortsatt var på den pågående pandemien, ble kompetansereformen vedtatt av Stortinget. Der ble det vedtatt at relevant jobb etter endt utdanning skal påvirke finansieringen av høyere utdanning. Slik at emner som «etterspørres» av arbeidslivet skal favoriseres over frie fag. Denne reformen er ikke oppstått alene i et vakuum. Den inngår i en lang rekke reformer som truer og endrer universitetets struktur. Grunnlaget for disse reformene har utgangspunkt i en veldig spesifikk måte å se og forstå verden på og går under navnet nyliberalisme. Et verdenssyn der alt må tilpasses markedsfundamentalismens postulat.

Nyliberalismen er et ideologisk styringssystem fylt til randen med paradokser. Disse kommer fram hvis en undersøker hva den legger i kjernebegrep som frihet og effektivisering. Frihet blir ikke sett på som noe som har med frie valg, akademisk frihet, uavhengighet eller selvrealisering å gjøre. I nyliberalismen brukes begrepene frihet og marked om hverandre. Frihet blir definert som å kunne engasjere seg på markedet. Dermed må markedsstyring anvendes og innføres i alle institusjoner slik at de kan være frie og effektive. Der markeder ikke eksisterer fra før av, må de innføres ovenfra gjennom måling og konstruert konkurranse. Dette medfører, paradoksalt nok, at nyliberalismens frihet og effektivisering har satt rekord i statlig detaljstyring.

LES OGSÅ: Student slått i hodet av medstudent under forelesning

Kompetansereformen er et eksempel på en slik reform, såkalt «arbeidslivsrelevans» konkretiseres, tallfestes og anvendes som mål. Dette skjer uavhengig av de faglige og samfunnsmessige konsekvensene. Reformen går inn i en lang rekke markedsmodeller - alt må søkes om, telles og måles, samtidig som fakulteter, institutter og institusjoner pålegges en sterk og ekstern toppstyring.

I dette paradigmet reduseres universitetene til å bli en leverandørtjeneste. Nå er det oppdragsforskning og kompetanseutvikling på oppdrag fra makteliten og næringslivet som gjelder. Nok en skanse er tapt, men universitetskampen er ikke over.

LES OGSÅ: På tide å hoppe av koronavirusets raserikarusell