Holder stresset i sjakk ved hjelp av dyrene på Voll

Det er søndag morgen og rett over veien fra Voll studentby ligger en stor rød gård.

Ute på plassen står to kuer og en kalv. Det er våt snø i luften, og sølete på bakken. Den ene kuen rauter. Det ser ut til at ingen andre enn dyrene er å finne på gården foreløpig.

Hest er best

Inne i gårdskafeen står dataingeniørstudent Christel Ossletten. Hun har for tiden stillingen som gårdspedagog på stiftelsen Voll gård. Ossletten skriver dette året bacheloroppgave som går ut på å lage et bookingsystem for gården. Hun har vokst opp på småbruk, og har alltid hatt dyr hjemme.

– Da jeg flyttet hit og begynte å studere, bodde jeg i studentbolig og fikk ikke ha dyr. Da følte jeg at jeg ble helt gæren.

Hun fant ut at hun kunne bli fórrytter på gården, som vil si at hun kommer og trener hester to ganger i uken.

– Her er det gratis å drive med hest, mot at du jobber to søndager i måneden på åpen gård der du har barneridning for de små. Det er en fin ordning for studenter og vi trenger alltid flere fórryttere. Man får opplæring, men du må ha erfaring med hest.

– Du vet jo aldri helt hva de kan gjøre, plutselig blir de redde for en postkasse og løper. Heldigvis er det mange studenter som har hesteerfaring.

LES OGSÅ: Disse sommerfestivalene bør du få med deg

Hvor kommer bacon fra?

Ossletten forteller at hun har mange ansvarsområder på gården. I tillegg til den pedagogiske delen, har hun også ansvar for forrytterne, litt dyrestell, ulike arrangementer og å sette opp turnuser og ta i mot bookinger.

– Gården eies av stiftelsen, som består av Sør-Trøndelag Landbruksselskap, Trøndelag bondelag, Sør-Trøndelag bonde- og småbrukslag, 4H Trøndelag og Trondheim kommune, forklarer Ossletten.

Gården er hovedsakelig en besøksgård, som tar i mot barnehager og skoleklasser til et pedagogisk opplegg om gårdsdrift og dyr. De lærer om hvor maten kommer fra, og barna kan for eksempel være med på potetplukking om høsten.

– Det skjedde noe morsomt da vi stod og snakket om hvorfor vi har gris på gård og hva vi får av den. Da var det en jente som stod og så på en gris, pekte og sa «Mmm, bacon!». Hun hadde i alle fall skjønt at kjøttet ikke vokser i butikkhyllen, sier hun og ler.

Ossletten forteller at barna er veldig klar på hvor maten kommer fra.

– Så det er viktig at vi formidler at vi har et stort fokus på at dyrene må ha et godt liv mens de er her på gården, fordi vi får noe tilbake fra dem. Det er jo jobben vår å sørge for at dyra har det fint.

LES OGSÅ: Stadig flere utvikler spiseforstyrrelser

Livsglede-dyr

Voll har åpen gård hver søndag, barnebursdager, arrangement for frivillige organisasjoner, leier ut lokaler og er en base for tre frivillighetssentraler. Blant annet Strinda frivillighetssentral, som er kjent for utlån av vinterutstyr.

Ossletten mener at gårdstilbudet er veldig fint og givende. Hun mener også at det har en positiv effekt på den mentale helsen både for barn, voksne og studenter.

– For det første er det jo endorfiner, man blir kjempeglad av de små som kommer og legger seg på fanget ditt og geitene og lammene er veldig lekne, forteller Ossletten.

Det er stor forskjell på det første året hun studerte og ikke var rundt dyr, og nå som hun jobber her.

Hun forteller at det å være ute og gjøre rent, rake eller hva som helst er godt for kroppen, i tillegg til masse frisk luft.

– Dyra setter også stor pris på at du er her og koser med dem og gir dem mat.

– Er de her nå?

– Det er de.

Ossletten oppsummerer alle dyrene på gården man kan hilse på og kose med.

– Vi har hund, katt, kyr, gris, geit, sau, minigris, kanin, høner, ender, hester og en mini-shetlandsponni.

– Shetlandsponnien er veldig søt, han jobber på sykehjem. Vi tar han med på sykehjemmene her i byen og han tar heis og går inn på rommet til folk, han er veldig flink.

Hun forteller at han er et livsglede-dyr. Han heter Joey. På sykehjemsbesøk er noen av de gamle så demente at de tror det er en hund.

– De kan kose med han i ti minutter før de skjønner at det er en hest. Da blir de kjempesinte fordi «hester skal jo ikke være inne!».

Frivillighet

Ossletten forteller at de har veldig lav terskel for å ta imot frivillige.

– Det er mange som ikke har tatt i et dyr engang, som er frivillig. Man får opplæring til alt man skal gjøre. Vi synes det er kjekt at det er et så stort frivillighetsmiljø her i Trondheim, men vi får aldri nok folk. Det er alltid sånn at vi tenker «i dag skulle vi skulle vært én til».

Hvis man vil bli frivillig er det bare å kontakte Strinda frivillighetssentral, forteller Ossletten.