Stadig flere utvikler ortoreksi

– Vi ser at studenter som henvendte seg til oss frem til i fjor sjelden eller aldri la frem spiseforstyrrelser som en problemstilling. Det bildet har holdt seg stabilt i mange år, sier leder for seksjon for psykisk helsetjeneste Kristin Wall ved Sit.

Hun forteller at samskipnaden i fjor registrerte en økning, der spiseforstyrrelser nå oftere er en del av problemstillingen til dem som benytter seg av Sits lavterskeltilbud.

– Spiseproblemer i form av streng kontroll av matinntak er den hyppigste årsaken til at studenter strever med mat og henvender seg til oss for hjelp, sier Wall.

Slike spiseforstyrrelser går ofte under paraplybetegnelsen ortoreksi. Begrepet er ikke en diagnose og har ikke en offisiell definisjon, men forklares ofte som en usunn besettelse av å spise riktig mat, ifølge Store norske leksikon.

Hun sier at andre helseaktører rapporterer om en tilsvarende trend.

– Jeg har inntrykk av at andre samskipnader og psykiatriske sentre ser det samme mønsteret.

LES OGSÅ: Nå er Nybyggkomitéen sikrere på å rekke åpningsdatoen av det nye Samfundet

15 prosent opp

Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) er en landsdekkende interesseorganisasjon for berørte av spiseforstyrrelser og pårørende. I fjor gjennomførte de 16 000 rådgivningshenvendelser som en del av lavterskeltilbudet sitt, noe som tilsvarer en økning på 15 prosent siden 2021.

– Samtidig er det vanskelig å bekrefte om trenden er økende eller om det handler om at problematikken er blitt mer synlig eller mer omtalt de siste årene, sier senterleder Maren Kjeldstad ved ROS i Trøndelag.

Hun sier at over halvparten av dem som tar kontakt er 25 år eller yngre, og at en del av disse er studenter.

– Om studenter er en spesielt sårbar gruppe, er vanskelig å bekrefte endelig, men vi ser at overgangsfaser som eksempelvis å flytte hjemmefra i enkelte tilfeller kan utløse utfordringer knyttet til mat, kropp og vekt.

Halvert ventetid, men flere henvendelser

Til tross for en økning i henvendelser, har ventetiden til psykisk helsetjeneste gått ned fra 6,5 måneder i starten av 2022 til 2,5 måneder i starten av 2023.

Statsforvalteren i Trøndelag fører tilsyn med helse- og omsorgstjenestene og har satt et krav om ventetid på maks åtte uker.

– Ventetiden har gått drastisk ned det siste året på grunn av omfattende tiltak, sier Wall.

Sits årsrapport lister opp innføringen av et digitalt henvendelsessystem, tydeliggjøring av prioriteringsveilederen og tettere samarbeid med Nidaros distriktspsykiatriske senter (DPS) som tiltak de mener har bidratt til å kutte køen. Nidaros DPS er psykologspesialisthelsetjenesten ved St. Olavs hospital og håndterer som regel de mer alvorlige sakene.

Av totalt 9424 konsultasjoner gjennomført av samskipnadens psykiske helsetjeneste i fjor ble rundt ti prosent utført av eksterne aktører. I årsrapporten fra 2022 opplyser de om at omtrent 15 prosent av studentene som henvender seg har behov for et psykisk helsevern, mens 30 prosent ikke har et behandlingsbehov.

LES OGSÅ: Stinn brakke da Seltzer gjestet Dragvoll

Vanskelig å peke på hvorfor

På spørsmål om hvorfor enkelte utvikler spiseforstyrrelser, svarer Kjeldstad at dette som regel er svært sammensatt, med store forskjeller mellom enkeltindivider.

– Vi i ROS pleier å si at det finnes like mange innganger til en spiseforstyrrelse som det er mennesker som har en spiseforstyrrelse.

Hun sier at konflikt, overgangsfaser, traumer og tap kan være utløsende årsaker for folk som allerede er disponerte for å utvikle problemer med mat, kropp og vekt. Kjeldstad mener også prestasjonspress og ytre påvirkning samt en styrket etterligningskultur kan medvirke til at enkelte utvikler et strengt kontrollert matinntak.

– For noen kan det å endre kropp og kontrollere matinntak bli en måte å oppnå mestring på når det er vanskelig å oppnå mestring i andre arenaer.

Én av ti kan ha et spiseproblem

Ifølge Folkehelseinstituttet kan så mange som ti prosent av befolkningen ha mindre eller moderate spiseproblemer.

Kjeldstad sier at et spiseproblem kan sees på som et forstadium til en spiseforstyrrelse, og at mange i denne fasen greier å bli friske på egen hånd ved hjelp av veiledning eller mild behandling.

– Ofte klarer personen da å være i jobb eller på skolen uten at problemet har utviklet seg så mye at behandling er nødvendig.

Til tross for en anslått økning i antallet berørte av ortoreksi er fremdeles den vanligste spiseforstyrrelsen overspisingslidelse, etterfulgt av bulimi og anoreksi.

– Dette er gjerne overraskende for mange, da mange har en oppfatning av at man «må» være tynn, og gjerne jente eller kvinne, for å ha en spiseforstyrrelse. Her må vi bryte mytene, da vekt absolutt ikke er en indikator for om man har en spiseforstyrrelse eller ikke. Ikke minst rammes også gutter og menn, og vi tror det også her er mange mørketall, sier Kjeldstad.

Til tross for begrenset forskning på feltet anslår ROS at forekomsten av ortoreksi er noe større blant menn enn kvinner. Likevel er totalt sett 90 prosent av dem som rammes av spiseforstyrrelser jenter og kvinner, mens 10 prosent er menn, ifølge tall fra Villa sult – institutt for spiseforstyrrelser.

Forventer økt pågang ved samtlige velferdstjenester

Sit forventer økt etterspørsel etter velferdstjenestene de kommende årene, især konsultasjoner hos psykisk helsetjeneste og samtaler i regi av Sit råd, kommer det frem i et saksdokument fra et styremøte i samskipnaden i fjor.

Wall sier at en kontinuerlig utvikling av velferdstilbudene er nødvendig for å imøtekomme dette.

– I 2022 startet Sit råd og psykisk helsetjeneste i fellesskap et kurstilbud som fokuserer på å forebygge negativt kroppsbilde og spiseforstyrrelser, sier hun.

I tillegg opplever Sit råd en kraftig etterspørsel etter mestringskurs og coaching, spesielt etter at NTNU avviklet sitt eget mestringstilbud. Fra å gjennomføre drøyt 10 oppdrag i året for studentforeninger i 2012, økte dette til 50 i 2022, står det i saksdokumentet.

LES OGSÅ: Sjokkerende søkertall til lærerutdanningene