En (kunstig) intelligent student?

Veien er enda lang til vi har livaktige roboter vandrende blant oss. Men du skal ikke se bort ifra at du har sett noe som er laget av en datamaskin, med minimal menneskelig innvirkning. Fremveksten av såkalt kunstig intelligens­-kunst har vært monumental. Men i dets kjølvann vaker det en annen problemstilling; det kan anvendes til eksamensfusk.

Kunstig intelligens-kunst er enda lett å gjenkjenne, men tekst er en annen sak. Du har muligens allerede lest kommentaren her i Under Dusken som ble skrevet av en kunstig intelligens. Var det altfor åpenbart at dette ikke var en person?

Dette kan skape problemer for en institusjon som skal vurdere individuelle kandidaters egne ferdigheter, og ikke deres kunnskap om hva som er mulig med riktig nettside. Der kunstnere opplever at det blir lagd ny kunst ut av deres slit, skriver kunstig intelligens­-­verktøy tekster som ikke direkte plagierer, bare omformer det som har blitt skrevet før.

Vi er ikke der ennå

Professor i IKT Robin T. Bye sier at det i dag kun finnes verktøy som kan etterligne heller enn erstatte vitenskapelige artikler.

– Det er vås for det meste, men kan ved første øyekast se vitenskapelig ut, mener han.

Slike kvasivitenskapelige artikler, som Bye kaller dem, vil være lette å gjenkjenne på grunn av rare ordvalg eller manglende språkforståelse.

– En kunstig intelligens klarer ikke å forstå det som ligger mellom linjene. Den kan ikke forstå om noe er ironisk eller bokstavelig.

Det er altså en stund ennå til vi får vår første robot-­filosof eller android- komiker, men nøyaktig hvor langt unna en slik fremtid er, vil ikke Bye spekulere i.

– Det er gode hjerner som sier at dit kommer vi, og noen som sier at dit kommer vi aldri.

Han utdyper videre at for at noe slikt skal skje, må det forkomme et paradigmeskifte. Dette kan komme plutselig, men for dem som arbeider med kunstig intelligens i det daglige, virker det ennå langt unna.

LES OGSÅ: Mus sett på Dragvoll

Én dag vil alt være digitalisert

Én av dem som for øyeblikket har valgt å utdype seg i kunstig intelligens, er medievitenskapstudenten Tuva Sagen Bråten, som synes det er veldig spennende at NTNU tilbyr emner som er fremtidsrettede. Når hun blir spurt om hun tror kunstig intelligens vil bli brukt til å skape massemedier i fremtiden, kommer hun med en spådom.

– Det tror jeg absolutt. En gang i fremtiden tror jeg det meste har blitt digitalisert, og også akseptert for at det har blitt det.

Selv har hun ikke anvendt noen av verktøyene som nå i større grad blir gjort tilgjengelig for skole og utdanning.

– Jeg har brukt kunstig intelligens- programmer som for eksempel Google Home, men tror nok ikke dette vil hjelpe meg på eksamen, med mindre skolen blir mer digital.

Skulle skolen bli mer digital, så betyr det ikke nødvendigvis at Bråten mener det burde være fritt frem.

– Det avhenger helt av hva det kunstig intelligens-programmet er pro- grammert til, men jeg tenker at det blir en form for juks. Siden mange slike programmer tilbyr en taleenhet der man kan stille ulike spørsmål.

En mekanisk hjerne

Bråten hevder at kunstig intelligens- programmer kan være spesielt nyttige siden de egner seg til å besvare mekaniske spørsmål. IKT-professor Bye forklarer at dette er et viktig trekk ved kunstig intelligens.

– Jo mer mekanisk noe er, desto lettere er det for en kunstig intelligens å utføre en sånn jobb, forteller Bye.

Siden intelligensen er kunstig, kan den bare gjøre nøyaktig som den får beskjed om, ettersom det er all informasjonen den har å gå på. Den ville dermed ha vært brilliant på kviss, hvor spørsmål kun har ett definitivt og riktig svar.

Finnes ikke noe verktøy for å oppdage juks

Noe som fort blir tydelig, er at kunstig intelligens som grunnlag er et langt bedre sted å begynne enn om det hadde vært et blankt ark. Selv om dette bare er de mest åpenbare og lite utforskende svarene på spørsmålet, så kan dette gi en god disposisjon til studenter under skriveøkten.

Bye sier seg enig i at dette både er en mulig, og kanskje nyttig bruk av et slikt verktøy.

– For å lage en disposisjon fremstår kunstig intelligens som et nyttig verk- tøy, og det er jo bare et forslag til hvordan du skal strukturere en tekst.

Seniorrådgiver Ragnar Veien Tundal fra eksamenskontoret sier at det som derimot må unngås, er å anvende noe av dette som din egen tekst. Selv om det ikke finnes noe verktøy for å oppdage juks utført med hjelp av en kunstig intelligens, så betyr ikke det at det ikke kan bli plukket opp allikevel.

– Det kjøres rutinemessig plagieringskontroll, så hvis den kunstige intelligensen tar utgangspunkt i eksisterende tekst eller har produsert samme tekst tidligere, vil dette kunne bli avdekket på linje med annen tekstkopiering, sier Tundal.

Ifølge Bye er det mulig, selv uten direkte kopiert tekst, å gjenkjenne at forfatter har skrevet i binær kode.

– Å gjenkjenne noe lagd av en kunstig intelligens tror jeg ikke skal være så altfor vanskelig. Man vil jo typisk bruke kunstig intelligens til det også.

LES OGSÅ: Er studentenes alkoholforbruk farlig?

Eksamen må være et selvstendig arbeid

Om man benytter seg av en tekst produsert av en kunstig intelligens på en oppgave og blir fersket, er Tundal klar på at det ikke nødvendigvis skåner en at teksten ikke er direkte plagiert.

– Å plagiere er å bruke noen andres tekst eller innhold i sin besvarelse for å fremstille det som sitt eget verk. Etter min vurdering vil bruk av tekst generert av kunstig intelligens falle inn under definisjonen av plagiat.

Han går videre til å forklare at en eksamen skal være et individuelt og selvstendig arbeid, og at det å anvende et slikt verktøy på eksamen vil bli definert som juks, da man handler på en måte som kan gi urettmessige fordeler ved vurdering eller i forbindelse med obligatoriske aktiviteter.

– Alle besvarelser som blir levert digitalt, går gjennom en plagiatkontroll. Dersom den kunstige intelligensen har blitt brukt til å svare på lignende spørsmål før, vil det kunne gi utslag på plagiatkontrollen.

Hvis det skulle være noen tvil om hvor seriøst det å bli tatt i juks er, så forklarer Tundal at dette vil medføre at eksamen annulleres og man kan bli utestengt fra universitet i inntil ett år. Dette gjelder for alle norske universitet og høyskoler i utestegningsperioden.

Preventivt arbeid

Tundal forteller at dette er såpass nytt terreng for både eksaminator og plagiatprogrammet, at det er hensiktsmessig å arbeide forebyggende i stedet for kun å oppdage etter at det har blitt gjort.

– Dersom det stemmer at kunstig intelligens gjør det best på svært mek- aniske oppgaver, vil programmet gjerne ikke gjøre det så godt på refleksjonsoppgaver. Typisk vil det bli gitt opp- gaver som inviterer til refleksjon på hjemmeeksamen, sier Tundal.

Bye er også klar på at dette er noe det er mulig å bekjempe allerede under selve oppgaveskrivingen.

– Vi må lage eksamensoppgavene slik at vi ikke tester slike typiske mekaniske ting eller å gulpe opp og huske ting. Heller teste at du har forstått noe.

Han tenker seg om et lite øyeblikk før han fortsetter.

– Så lenge man er god nok på lærersiden til å lage gode oppgaver, så tror jeg ikke slike verktøy vil være noe særlig problem.

Tundal avslutter med å si at begrensning av hvilke programvarer og hjelpemidler man kan bruke på skoleeksamen, vil være et grep mot bruk av kunstig intelligens for å fuske.

Denne teksten er i helhet skrevet av Kristoffer Ramsøy Fredriksen. Sist Under Dusken sjekket var han et menneske og ikke en robot. Teksten er bearbeidet med hjelp fra redaksjonsmedlemmer i Under Dusken, dette er også mennesker.