Studentenes alkoholbruk: Er det så farlig?

Tall fra årets Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) viser at 41 prosent av studenter har en alkoholbruk som kan defineres som risikofylt eller skadelig.

Seniorforsker Jens Christoffer Skogen jobber i avdeling for helsefremmende arbeid ved Folkehelseinstituttet. Han forteller om hvordan studenters alkoholvaner henger sammen med deres psykiske helse og livskvalitet.

– Skadelig bruk av alkohol har en lineær sammenheng med livskvalitet. Det vil si at jo mer man drikker, desto lavere livskvalitet kan man forvente å ha, forklarer Skogen.

Hva som er skadelig, defineres i selvrapporteringsskjemaet Audit. Denne tar i betraktning faktorer som mengde og hyppighet for å identifisere problemer med alkohol. Det er også dette som brukes i Shot. Skogen forteller videre at det ikke nødvendigvis er sånn at de med minst alkoholkonsum er de med høyest livskvalitet.

– Det man har funnet i forbindelse med livskvalitet, er at de med skadelige alkoholvaner har en kurvelineær sammenheng, sier han.

Det betyr at blant dem med drikkevaner definert som skadelig, har de som drikker mest og minst ganske lik livskvalitet. De som drikker i moderate mengder, rapporterer best livskvalitet.

LES OGSÅ: Kari bor i båt: – Du er nødt til å teste deg litt

Når fest blir alkoholisme

Skogen er ikke overrasket over at man ikke hører så mye om at studenter er alkoholavhengige eller alkoholikere. Dette til tross for at studenter som regel er en del av den demografien som drikker mest når det kommer til mengde.

– Det tar tid å utvikle en diagnostisk alkoholavhengighet. Dette er gjerne problemer som kommer gradvis og som sniker seg innpå deg gjennom flere år, sier Skogen.

Han forteller at studenter likevel kan ha et problematisk alkoholforbruk uten at det anses som alkoholisme.

– Hvis man ofte drikker seg overstadig beruset, kan det være problematisk, selv om man ikke får stilt en diagnose, forklarer Skogen.

Student Johannes Borge Døhl opplever at alkohol spiller en stor rolle i studentmiljøet. Han mener at han selv klarer å sette strek når han ikke vil drikke, men tror mange sliter med det.

– Jeg tror det er et usynlig press på at man burde drikke på fest, sier Døhl.

Han mener dette er et press som begynner i løpet av fadderukene.

– Medstudenter er kanskje på tilbudssiden og deler ut alkohol. Å bli tilbudt alkohol kan tolkes som at man er kjedelig og kanskje burde drikke litt mer, forklarer Døhl.

Negativ spiral

Skogen forteller at utviklingen i studenters alkoholforbruk er noe de følger med på.

– Bekymringen fra et folkehelseperspektiv er hvis man ser at forbruket øker, forteller Skogen.

Han forteller også om studier knyttet til somatisk helse som viser at selv det minste alkoholkonsum etter hvert kan vise seg å være skadelig.

– Du har de typiske problemene, som hjerte og karsykdommer, kreft og den type ting, men jeg skal ikke være noe moralsk i forhold til det.

Videre nevner Skogen de psykiske aspektene ved alkoholkonsum.

LES OGSÅ: Frykter gonoréepidemi

– Det er ikke nødvendigvis en klar sammenhengen mellom psykisk helse og alkoholforbruk, sier han.

Det han trekker frem som særlig bekymringsfullt er likevel å kombinere et høyt forbruk med dårlig psykisk helse og livskvalitet over tid.

– Det kan potensielt bli en veldig negativ spiral, mener Skogen.

Han mener at det er helt greit å ha en periode hvor man tenker mer på her og nå, også når det gjelder alkohol.

– De fleste studier viser at selv om man drikker mer i perioden før og etter at man er student, så går konsumet som oftest ned når man er ferdig med å studere, forteller Skogen.

Man tar ikke nødvendigvis med seg de vanene man har som student inn i arbeidslivet eller ekteskap.

– Dette er kontekstavhengig, og for de aller fleste går det bra, sier Skogen.

Avstand fra alkoholen

Student Elias Kvande Kirkevåg er én av dem som har tatt avstand fra studentmiljøets drikkekultur.

– Det blir alltid tatt veldig godt imot at jeg ikke drikker. Mange opplever det som en svært positiv ting, sier han.

Likevel føler Kirkevåg seg som et unntak fra normen.

– De fleste merker seg at jeg ikke drikker og vil gjerne vite hvorfor, forklarer han.

Kirkevåg er sikker i sitt valg om å ikke ta del i drikkekulturen, ettersom han ikke ser noe behov for å drikke alkohol for å sosialisere.

Han føler likevel på å tidvis bli distansert fra studentmiljøet.

– Det kan være vanskelig å ta del i noe nytt, siden mange sosiale situasjoner er sentrert rundt drikking, sier han.

LES OGSÅ: Mormors Stue kan bli stengt allerede før jul

Dette gjør at han ikke aktivt oppsøker fest hvor alkohol er fokus. Han mener at aktiviteter som fotball og annen sport er gode alternativer.

– Det er mye som er veldig enkelt å begynne med. For eksempel har linjeforeninger eller NTNUI mange tilbud, sier han.

Døhl på sin side forklarer at selv om han drikker, tar han aldri avstand fra noen bare fordi de ikke gjør det.

– Det er problematisk at folk tror man må drikke for å være morsom på fest, sier han.

Døhl etterlyser flere alkoholfrie sosiale arrangementer, men trekker frem Samfundet som et sted å sosialisere på flere måter.

– Selv om det er et utested, har de flere arrangementer som ikke legger opp til alkoholkonsum, og barer for mer rolig drikking, sier han.

Optimistisk til generasjonen

Døhl forteller videre at han ikke er særlig bekymret for studenters alkoholvaner.

– Alkohol gjør det lettere å bli kjent med folk, danse og ha det gøy, sier han.

Han merker seg likevel at alkoholen nok er skumlere enn man tror og mener at det er rart at man ikke har funnet andre måter å ha det gøy sammen.

Seniorforsker Skogen er optimistisk med tanke på dagens studenter sitt forhold til alkohol.

– Inntrykket fra internasjonal forskning er at særlig generasjon Z er mer oppdatert på helserisikoen rundt alkoholbruk, sier Skogen.

Han mener at det er mer åpenhet for å la være å drikke, drikke mindre eller komme på fest uten å drikke.

– Det er mye som tyder på at dagens studenter tar mer reflekterte valg, avslutter han.

LES OGSÅ: Nå kan du melde kandidatur til studentvalget