<strong>DIGITALT OPPRØR:</strong> Oppgjøret med en ukultur innen arkitekturfeltet har også nådd Trondheim og NTNU.
DIGITALT OPPRØR: Oppgjøret med en ukultur innen arkitekturfeltet har også nådd Trondheim og NTNU.

Et opprør på Instagram viser utfordringer ved studiemiljøet

Arkitektstudenter ved NTNU reagerer på dårlige tilbakemeldinger: – Studentene føler de går i oppoverbakke om de vil prøve noe nytt.

Publisert

En instagramkonto der arkitektstudenter anonymt kunne fortelle om sine opplevelser ble starten på et digitalt opprør. Studenter ved NTNU ønsker bedre tilbakemeldinger på arbeidet sitt.

For et par uker siden ble instagramkontoen @anononymearkitekter opprettet. Her kunne arkitektstudenter fra hele landet dele opplevelser fra studiehverdagen sin.

– Det var flere som sa at de trengte psykologhjelp etter studietiden

Dagny Thurmann- Moe er kreativ leder i KOI Fargestudio. Flere studenter spurte om hun kunne dele kontoen @anonymearkitektstudenter på egen kanal slik at studentenes opprør fikk økt oppmerksomhet. Thurmann- Moe delte studentenes opplevelser med sine nærmere 50 000 følgere på instagram. Responsen var overveldende, forteller hun.

– Det var omtrent 300 studenter som henvendte seg til meg. Studenter ved NTNU var blant de som var mest misfornøyd, sier Thurmann- Moe.

<strong>STØTTE: </strong>Thurmann-Moe støtter studentenes digitale opprør
STØTTE: Thurmann-Moe støtter studentenes digitale opprør

Videre forteller hun at det er tre tilbakemeldinger som går igjen.

– Det er mye arbeidspress, det forventes at man skal ha 60 timers uker. Studentene kan oppleve stygge tilbakemeldinger fra forelesere og veiledere. Det er unødvendig nedlatende tilbakemeldinger og også personangrep. Det tredje er at det er en trang estetisk boks studentene forventes å passe inn i, forteller Thurmann-Moe.

Hun forteller at det er et stigma rundt det å være misfornøyd. Ingen av studentene som henvendte seg ønsket å stå fram med navn. Hun understreker at det er viktig å finne en måte studiet kan passe for flere. Slik presset er nå mister en dyktige framtidige arkitekter på veien. Det er de som ikke presterer optimalt i den gjeldende undervisningsformen, sier Thurmann-Moe.

– Det var flere som sa at de trengte psykologhjelp etter studietiden, de mistet troen på seg selv, sier Thurmann- Moe.

Engasjementet til Thurmann-Moe kommer fra at det er viktig å tro på morgendagens arkitekter. Hun forteller at det er behov for en mer åpen tilnærming og oppmuntring til eksperimentering i faget. Det handler om å støtte studentene når de jobber for endring.

– Det er viktig å få slutt på uthenging av studenter som prøver å få til noe. Det er mer motiverende med konstruktiv kritikk enn å bli driti ut, sier Thurmann-Moe.

– Studentene føler de går i oppoverbakke om de vil prøve noe nytt.

LES OGSÅ: NTNU-stiftelse investerer fremdeles millioner i olje og gass

Utfordrende å få tilbakemelding i kreative fag

Fakultetstillitsvalgt ved Fakultetet for arkitektur og design, Marie Line Furland forteller at studentene på arkitektutdanningen har prosjekter som strekker seg over mange uker. Det er ved fremføringen av arbeidet at tilbakemeldingene kan oppleves krasse.

– Arbeidet er en kreativ prosess. Når man har lagt sjelen sin i det, og sovet lite, kan kritikken i tilbakemeldingene oppleves personlig, sier Furland.

<strong>KARTLEGGING:</strong> De tillitsvalgte jobber aktivt med å bedre det psykososiale læringsmiljøet
KARTLEGGING: De tillitsvalgte jobber aktivt med å bedre det psykososiale læringsmiljøet

Furland forteller at NTNU har tatt grep og prøver å utsette sensuren et par dager, slik at man får prosjektet litt på avstand og blir mindre sårbar for tilbakemeldinger. Videre understreker hun at tilbakemeldingene oppleves som mangelfulle blant studentene.

– Gjennom en spørreundersøkelse har vi fått tilbakemeldinger om at mange synes sensuren dekker for lite og at studentene ønsker lengre og mer utfyllende tilbakemeldinger, sier Furland.

Furland legger til at det er utfordrende med karaktersetting i kreative fag. Det kan føre til at mange er redd for å prøve nye ting fordi en ikke vet hvordan det vil slå ut på karakteren.

– Dersom man ikke hadde hatt karakter ville en turt å utforske mer. Karaktersetting på kreative fag er vanskelig fordi det ikke er noen fasit, sier Furland.

Furland sier at de tillitsvalgte ved Fakultetet for arkitektur og design ønsker å synliggjøre seg mer. Hun oppfordrer studentene til å si ifra til NTNU sine organer, tillitsvalgte og referansegrupper dersom det er noe man ikke er fornøyd med.

– Vi kan ikke komme vekk fra at arkitektutdanningen krever en del. Man må gå inn i det med hele seg for å komme gjennom. Det kan oppleves annerledes enn videregående og er en overgang for mange, sier hun.

Kritikk er en viktig del av læringsprosessen

Fredrik Shetelig er dekan på Fakultet for arkitektur og design ved NTNU. Han forteller at fakultetet kontinuerlig jobber med å utvikle gode tilbakemeldingsformer som gir dypere læring, og understreker at kritikk er en viktig del av læringen.

– Vi har fokus på konstruktive tilbakemeldinger. I arkitektstudiet utvikler man seg både faglig og personlig, dermed er det lett å føle seg kritisert som person når man mottar tilbakemeldinger, sier Shetelig.

Han forteller at de ønsker å skape trygge rammer samtidig som studentene går ut av komfortsonen. Uten ordentlig kritikk vil en ikke utvikle seg, mener Shetelig.

– Det er en god erfaring å få godt begrunnet kritikk i plenum, det betyr at de som hører på lærer av andres tilbakemeldinger. Jeg vet at det er en situasjon som kan oppleves ubehagelig, og vi jobber med å skape trygge rammer for et godt læringsutbytte, sier Shetelig.

<strong>VIKTIG TEMA:</strong> Fredrik Shetelig mener det er viktig å ta studentenes opprør på alvor.
VIKTIG TEMA: Fredrik Shetelig mener det er viktig å ta studentenes opprør på alvor.

Fredrik Shetelig forteller at det digitale opprøret ikke kommer helt som en overraskelse.

– Vi vet at det er krevende å både gi og få kritikk slik at det oppleves konstruktivt. Intensiteten i Instagram-meldingene kan jo tyde på et generasjonsskifte som vi skal være obs på, sier Shetelig.

Videre forteller han at eksperimentering med rom og form er grunnleggende i arkitektutdanningen.

– Vi har en relativt mangfoldig estetisk profil. En veldig stor del av studiet er prosjekteringsoppgaver der estetisk utforsking kobles med pragmatisk problemløsing. Dette er komplekst og det er godt å høre at studentene ønsker mer eksperimentering, sier Shetelig.

LES OGSÅ: – NTNU er ikke bare Gløshaugen

En tydelig arbeidskultur blant studentene

Fredrik Shetelig forteller at studiebarometeret har vist at arkitektstudenter studerer rundt 60 timer i uka, uavhengig av studiested.

– Det ligger i kulturen, og historien til faget. Det er vanlig å jobbe mye og man får et brennende engasjement for studiet, sier Shetelig.

Shetelig er oppmerksom på at noen studenter jobber i overkant mye, med en del «døgning» i innspurtperioder. Det er noe de aktivt prøver å motvirke.

– Det er ikke gunstig å ta med slike vaner inn i arbeidslivet. Derfor planlegger vi semesteret slik at arbeidsmengden blir så jevnt fordelt som mulig. Det å stenge campus på kveldstid er noe studentene ikke ønsker, sier Shetelig.

Fakultetstillitsvalgt Marie Line Furland sier at den store arbeidsmengden trender i klassen.

– Når en person jobber lenge vil alle sitte lenger, det er som en ball som begynner å rulle. Det kan være vanskelig å si når nok er nok, men man har det bra når man sitter på skolen, sier Furland.

En psykososial plan for hele fakultetet

Fredrik Shetelig forteller at studentrådet ved fakultetet har utarbeidet en handlingsplan som blant annet peker på behovet for bedre former for faglige tilbakemeldinger. Videre forteller han at de inkluderer dette i fakultetets plan for psykososialt læringsmiljø.

– Vi tar dette alvorlig og får viktige tilbakemeldinger fra et aktivt studentråd, sier Shetelig.

Marie Line Furland forteller at de har opprettet et åpent forum for studentene ved instituttet.

– Det er et sted der studenter kan ytre meninger omkring temaer de synes er viktige og si ifra om ting de har på hjertet, sier Furland.

Furland forteller at de var i gang med en undersøkelse på instituttnivå rett før opprøret.

– Spørreundersøkelsen handler om hvorfor folk faller fra studiet. Vi jobber med å forme den nå. I lys av opprøret som pågår har vi inkludert andre spørsmål også, sier Furland.