NTNU er ikke bare Gløshaugen
Ressurser ved universitet fordeles skjevt. Studiene som allerede er mest prestisjetunge får mest.
Da jeg var ny sosiologistudent på Dragvoll tok det ikke lang tid før jeg fikk høre om en masteroppgave litt utenom det vanlige. Den omhandler rivaliseringen mellom Dragvoll og Gløshaugen. En teori er at dette skyldes dragvollingenes følelse av å være annenrangs studenter.
NTNU forsøker å bygge et renommé som først ute med teknologisk og naturvitenskapelig forskning. De liker å vise til den lange historien helt tilbake til 1914, da det bare var tekniske og naturvitenskapelige fag på NTH. Studieprogrammene på mange av de andre campusene passer dårlig inn i dette bildet.
LES OGSÅ: Vedtok å støtte boikott av Qatar-VM i 2022
Du kan blant annet se forfordeling i byggene: Realfagsbygget har luftig arkitektur og bugner av kunstverk, mens Dragvoll sliter med plassmangel og muggproblemer som ikke fikses. Det virker som om Gløshaugen opererer med et helt annet budsjett.
Under Dusken skriver om at sykepleiestudenter har drastisk dårligere vilkår enn medisinstudenter når de må i praksis utenbys. Det fremstår som mer av det samme. Enkelteksemplene kan bortforklares, men ikke helthetsinntrykket. NTNU favoriserer noen studenter over andre og det får også studier som holder til på andre campuser enn Dragvoll merke, som for eksempel Øya, Tunga og Kalvskinnet.
LES OGSÅ: GØY lever opp til navnet
Samtidig har Norge et stort behov for sykepleiere. Universitetets nedprioritering av noen studieretninger tyder på at det ikke er deres fortjeneste at det tidvis er stor pågang for å komme inn på de samme studiene. Fortjenesten for høye søkertall må heller tilskrives det at Trondheim er Norges beste studieby. Den er bygd av de frivillige, og NTNU kan dermed skjule forsømmelsen sin.
Det er sikkert stas for NTNU når forskerne deres oppdager en ny behandling mot korona eller vinner en nobelpris. Da er det viktig at universitetet ikke glemmer at koronamedisin er nytteløst hvis samfunnet ikke har sykepleiere som kan ta vare på de syke. Det er på tide at NTNU slutter å la seg blende av prestisjeprosjekter, og begynner å ta ansvar for å utdanne hele befolkningen.
