<b>FRANSKE GLOSER:</b> “PRÈT”-”OUI”-”ALLEZ!”
FRANSKE GLOSER: “PRÈT”-”OUI”-”ALLEZ!”

Smil, svette og stikk med NTNUIfekting

Heldekkende masker og en sverdlengdes avstand er velegnet for dagens koronasituasjon. Men smittevernvennlig utstyr er ikke det eneste fektesporten har å tilby.

Publisert Sist oppdatert

Fra antikkens slagmarker til vikingenes holmgang. Fra middelalderens ridderdueller til renessansens fekteskoler. Fra det første moderne OL til en ukentlig treningsøkt i idrettsbygget. NTNUIfekting sin lørdagstrening inngår i en lang tradisjon av arenaer som har stilt krav til utøverens fekteferdigheter.

<b>STIKKENDE: </b>For den ferske fekteren Andreas Hennig var det litt uvant å stikke og bli stukket
STIKKENDE: For den ferske fekteren Andreas Hennig var det litt uvant å stikke og bli stukket

Heldigvis for de oppmøtte har fekting utviklet seg fra å være en kamp om liv og død til en forfinet form for mosjon. Disse fekterne er ikke her for å vinne makt, penger eller ære. De er her for et par timer trening i godt selskap.

Sverd, masker og maskiner

– Det var jo litt uvant å stikke og bli stukket, men det var veldig gøy helt fra starten, forteller den ferske fekteren Andreas Hennig.

Han var med på NTNUI-fekting sitt oppstartskurs dette semesteret og gleder seg til lørdagens trening. Før han kan stikke eller bli stukket, må kroppstemperaturen heves og muskler varmes opp. Runder rundt i gymsalen blir etterfulgt av styrkeøvelser, uttøyning og koordinasjonsøvelser. Etter 25 minutter er de elleve oppmøtte varme og svette og klare for å fekte, men her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Først skal kasser bæres, baner markeres, ledninger strekkes, tellemaskiner kontrolleres og drakter festes.

Når alt endelig er klart, tar det ikke lang tid før banene er fulle av ivrige fektere. Ikledd sine hvite drakter og store masker, stiller fekterne seg på hver sin side av banen. En av dem roper «prét!», den andre svarer «oui!», og idet den første svarer «allez!», fyker de to fekterne mot hverandre med hevede sverd og små, hurtige steg. Prøvende stikk pareres og får det til å klirre i metall.

Ved første øyekast ser det hele ut som en innøvd dans, men plutselig kommer det et byks framover, motstanderen prøver å parere angrepet, men tuppen av sverdet skyter inn i den hvite beskyttelsesdrakten, sverdet bøyes i en bue, en liten maskin stråler ut et grønt lys, og et høyt pip sprer seg ut i salen. Hva er det egentlig som foregår? Her trengs det en liten oppklaring av utstyr, regler og kutyme.

LES OGSÅ: Kjønnspoeng – et verktøy for likestilling eller diskriminering?

Regler og utstyr

Fekting blir styrt av et overordnet mål: treff motstanderen før du selv blir truffet. Dette utgjør hjørnesteinen i hele sportens byggverk, som regler og kutymer er med på å avgrense og nyansere. En av de viktigste avgrensningene handler om hvor på kroppen det er tillatt å treffe.

– I kårdefekting, som er den eneste formen for fekting vi driver med i NTNUI, kan man treffe motstanderen hvor som helst på kroppen. Den som treffer først får ett poeng. Hvis begge treffer hverandre samtidig, får man hvert sitt poeng, forklarer lederen av NTNUI-fekting, Simen Dymbe.

<b>RUTINERT LEDER:</b> Leder i NTNUI-fekting, Simen Dymbe, har fektet i over 10 år
RUTINERT LEDER: Leder i NTNUI-fekting, Simen Dymbe, har fektet i over 10 år

Dette høres kanskje enkelt ut, men det kreves moderne teknologi for at det skal fungere i praksis. Hastigheten til sverdene er nemlig så høy at det er nærmest umulig å se hvem som treffer først. Sverdene er derfor koblet til en maskin som kontrollerer og signaliserer hvem som har truffet først, slik at de ørsmå marginene kan avgjøres på rettferdig vis. I tillegg til å stikke motstanderen, kan fekterne få poeng ved å presse motstanderen ut av banen. Reglene er med andre ord relativt enkle, men hva med de franske glosene – hva er poenget med dem?

– Det er bare tradisjon for å vise at man er klar. Det trenger ikke være på fransk heller, man kan like gjerne si klar, ferdig, gå, påpeker Dymbe.

LES OGSÅ: Gode smittevernsrutiner beroliger studenter på Gløs

Morbid glede og sosialt samvær

Etter hvert som duellene avsluttes og fekterne tar en velfortjent vannpause, er de rolige samtalene og smilende ansiktene en slående kontrast til det aggressive dramaet som utspilte seg bare noen minutter tidligere. Hva er det egentlig som får elleve tilsynelatende rolige studenter til å bruke en lørdags ettermiddag på å springe rundt i en gymsal og stikke hverandre med sverd?

– Det er jo en form for morbid glede, sier nestleder i NTNUI Fekting Helene Jonson.

Hun er en av de få på treningen som har fektet i flere år, og selv om stikkingen i seg selv gir henne en form for glede, er hun ikke i tvil om hva som er det aller beste med NTNUI-fekting:

– For meg er miljøet i klubben minst like viktig som sporten. Vi har et veldig godt miljø hvor alle fungerer som trenere for hverandre. Det er ikke fokus på resultater, men på å hjelpe hverandre til å bli bedre. Selv om motstanderens svakhet er det du får poeng av, så vil du jo ikke at de skal ha den svakheten.

En av de andre rutinerte fekterne, treningsansvarlig Omer Babiker, er enig med Jonson. For ham har alltid det sosiale miljøet og samholdet i gruppen vært det kjekkeste:

– Det jeg likte veldig godt når jeg begynte i NTNUI-fekting, var at nesten alle var nybegynnere på samme lave nivå, og at vi sammen pushet hverandre til å bli bedre. Selv om vi stikker hverandre på trening, er vi alltid gode venner etterpå.

Og det er tydelig at det ikke er mye som har endret seg siden Babiker begynte for fire år siden, for de rutinerte er i klart mindretall på denne lørdagstreningen. Av de elleve oppmøtte har åtte begynt med fekting dette semesteret. Hva er deres tanker om fektesporten?

LES OGSÅ: Kommentar: Kunsten må være fri – også når den krenker politi

Hvorfor fekter ikke flere?

– Jeg var litt overrasket over at vi bare ble kastet inn i fektingen med en gang, men læringskurven var så bratt at det gikk egentlig helt greit, forteller Hennig.

Han har et svært positivt inntrykk av sporten så langt, ikke bare på grunn av folkene og duellene, men også på grunn av all den gode treningen fektingen fører med seg.

– Når det kommer en kårde mot deg, er det lett å glemme at man faktisk trener. Men jeg er alltid gjennomsvett når treningen er over, sier en smilende Hennig.

Ut i fra alle tilbakemeldingene er fekting en sport som gir glede og mestring fra første stund, og andelen nye på lørdagens trening viser at NTNUI-fekting har klart å skape et miljø hvor nybegynnere føler seg velkomne. Så hvorfor driver ikke flere med fekting?

– Det kan jo være at folk ser på det som litt sært, kanskje. Men når du kommer hit, så er det jo en helt vanlig trening med masse kjekke folk, sier leder Dymbe.

Han tror også tanken på alt det dyre utstyret kan være skremmende for noen, men påpeker at det ikke er noe studenter i Trondheim trenger å bekymre seg for. NTNUI-fekting stiller nemlig med gratis låneutstyr til alle som trenger det.

Dette låneutstyret står leder og treningsansvarlig og pakker ned i plastsekker når jeg forlater gymsalen denne lørdagsettermiddagen. Uniformer skal vaskes og sverd skal desinfiseres. Selv idretter med heldekkende masker må innfinne seg med litt ekstra smitteverntiltak i disse dager.

LES OGSÅ: Matoppskrift: Taco med scampi