Tons of rock: Black Debbath
Alles favoritthusband er tilbake med irriterende vitser, kåt spelling og mektig lyd.
Dagen er kommet, vi er endelig her på alles favorittrunkesti: Ekeberg. Undertegnede og fotograf har slåss seg gjennom busskøer, konsumert dyr meksikansk mat, og den mye, mye hetere sola er til å dø av. Det er, kjære leser, Tons of rock. Og med Tons of rock er det også mørke debatter som foretas.
Tons of rocks faste husband Black Debbath setter i gang mens vi fortsatt svimer av i akkrediteringen, og er det eneste som holder motet oppe. Fuzzen er klar, man kan høre skjegget, og man gleder seg til å konsumere statsrock. Når vi endelig kommer inn, er det til lyden av ukas kjenningsmelodi, låten «Tons of Rock», og det er klart fra den allerede store folkemengden at det ikke er en eneste sjel som vil dra hjem igjen.
LES OGSÅ: Tons of Rock: Mastodon
Låt etter låt durer ut med diverse humoristiske innslag fra bandet til ingen overraskelse. Gjennom det frittflytende refrenget til låten «Runkesti på Ekeberg» og noe som minner om den mest irriterende bingoreklamejinglen jeg noen gang har hørt, blir det klart at det er latter som søkes. De fleste gangene lykkes de, men det er absolutt godt å høre at Egil Hegerberg selv er enig i hvor irriterende stemmen hans blir etter en stund med slike innslag. Forsøkene på å spille på vipps-og-strømmekonsertminnene våre faller igjennom, siden koronanostalgien som skulle gjort det artig, ikke helt er tilstede ennå.
Musikken står det derimot ingenting på. De spiller høyt og bra, uten store feil og med bra energi. De har, som omtrent alle suksessfulle og mindre suksessfulle rockeband, innsett at blås ikke er noe å blåse i. Det fungerer faktisk veldig bra, for selv om det til tider er en smule kleint, er det få som sier nei takk til en deilig trompetsolo. Det låter ikke like fuzzy når blåserekka går inn for fullt, men det er høylytt, og det låter kult. Kult nok til at man nesten tillater noen dårlige vitser. Black Debbath er kleinere enn fedre på fotballtur til England med klagende koner, men det er god guttastemning. Bandet er en god åpning på festivalen, og fortjener applaus, stor ståhei og djevelfingre, noe de får.
LES OGSÅ: Tons of rock: Bullet for My Valentine
