Tons of Rock: Mastodon
Ingen stillhet eksisterer når monsteret fra Georgia entrer norsk farvann nok en gang.
Når åpningslåta «Pain with an Ancor» fra Mastodons nye album Hushed and Grim treffer ørehinnene til publikum er det klart. Etter nærmere tre og et halvt år er Mastodon endelig tilbake i Norge, og de viser hva de er lagd av. Selv for en ukulturert trønder som ikke var stor fan av albumet, er det klart at de nye låtene passer enormt bra på hovedscenen denne varme sommerkvelden.
Det er fett når beistet spiller raskt, men det er i kjelleren de er best. Når man hører de nedstemte gitarene knuse gjennom fuzzmaskinene, er det som et godt spark i magen. På låter som «More than I can Chew» og «Pushing the Tides» er det så stort trykk at man skulle tro at scenen kom til å implodere, men de står der, urokkelige og headbanger.
LES OGSÅ: Tons of Rock: Bullet for My Valentine
Selv om det er mye fokus på deres nye album får vi gjensyn med gamle banger som «Crystal Skull» og «Blade Catcher». Det er vanskelig å tyde hvor fingrene til Brent Hinds og Bill Kelliher er i solsteiken, men det spiller ingen rolle. Det er fett, det er tostemt, og med gutturale vokaler fra alle sider og enormt fine harmonier mellom Brann Dailor og Troy Sanders, er det helt konge.
Selv om Mastodon alltid er bra, mister de futtet litt mot slutten. Lyden er konge, låta er «Blood and Thunder» og det moshes og det brøles med fra publikum. Det er dog et lite snev av at trommeslager Brann er kun en smule, og nå snakker vi kun litt sliten. Han spiller på, han treffer beaten, men han spiller litt svakere enn før. Det har dog lite å si, for helheten av denne konserten var så magisk at jeg nesten kjenner tårekanalen presse på.
LES OGSÅ: Tons of Rock: Black Debbath