Dei beste filmane frå Kosmorama
Kosmorama filmfestival inviterer til å sjå verda frå fleire perspektiv ved å vise nærare åtti filmar på éi veke. Desse fire filmane gav oss, på éin eller annan måte, nye perspektiv på verda.
Saloum (2021)
Blant mangroveskoger og elveløp i Senegals Saloumdelta er tre leiesoldater og deres klient strandet uten drivstoff. Med sko fra Versace og revolver fra Remington begir de seg ut på søken etter tilflukt, i et miljø omhyllet av myte og ånd. Western-thriller-horrorheist-noir er en sjelden blanding i seg selv, men i Saloums slående omgivelser forenes disse elementene på vakkert og atmosfærisk vis. Hvis du liker dine revolvermann-beretninger med innslag av mystisisme, har du ingen unnskyldninger for å gå glipp av denne.
- Kristian LillenesTomboy (2011)
Tomboy (2011)
Til meir eg tenkjer på denne filmen, til betre blir han. Den ti år gamle gutejenta Laure er ny i nabolaget og blir éin av gutane då ho presenterer seg sjølv som Mikaël. Det er ei stille og sår skildring som gjennom eit born sitt uskyldige og kreative perspektiv viser det vanskelege kring kjønn og identitet. Filmen er kjenslevar: vond og varm på same tid. Regissør Céline Sciamma tek seg god tid til å fange barnas mikrouttrykk og leik. Denne filmen er eit strålande eksempel på at det ikkje er nødvendig med mange ord for å få uttrykt det ein føler. Tomboy er ein film eg vil sjå igjen, mange gonger, med alle eg kjenner.
- Guro Underdal Hermansen
LES OGSÅ: Konsertanmeldelse: En stordåd fra NTNU sitt tosidige talent
Down with the King (2021)
Rapperen Mercury Maxwell (Freddie Gibbs, for faen!) har forvilla seg inn i Massachusetts dype skoger for å finne roen og inspirasjon til sitt neste album. Her forelsker han seg, røyker hasj og fanger skunk. Filmen er liten og kommer aldri til å gå sin seiersgang på norske kinoer, og leit er det, for den vanligvis så tøffe Freddie Gibbs er praktfull som sår gangsterrapper. Nå er det bare å håpe Hollywood finkjemmer rappmiljøet for skuespillertalenter og smeller MC Ride opp i en Oscar-vinnende rolle snarest.
- Helge Isdal
Hellbender (2021)
Husker du fantasiforestillingene du hadde som ung? Har du noen gang tenkt at de kunne utgjort en god film? Hva om foreldrene dine hadde vært hundre prosent bak deg i denne forestillingen? Hellbender ville vært resultatet. En familieproduksjon som høflig må beskrives som en halvklein B-film: Hellbender er en film full av bisarre valg og flau dialog. Det som taler i dens favør, er at den er én av de mest joviale kinoopplevelsene jeg har vært del av på lenge. Pinlig berørt latter og oppgitt sukking var lydsporet som fulgte filmen i et publikum forent rundt et felles mantra: «Haha, hva i alle dager er det som skjer?»
- Kristian Lillenes
