INGEN PLANTER: Pling plong sier blomsterpottene.
INGEN PLANTER: Pling plong sier blomsterpottene.

Konsertanmeldelse

En stordåd fra NTNU sitt tosidige talent

For en fryd det er å oppleve fremtidens Trondheim sine beste musikere innenfor det klassiske miljøet! Jeg anbefaler å selge din høyre nyre for å få råd til kommende konserter fra disse.

Publisert Sist oppdatert

Talentene bak denne konserte er høstet inn fra det NTNU sitt virtuose tre. Fem utøvende musikere fra forskjellige bakgrunner står bak.

Vi har TrioFIL som består av pianisten Ivar Haversted Skyberg, cellisten Lucas Delgado og klarinettisten Filip Hovland. En trio med unge begavede musikere som gjennom kveldens repertoar spiller alt fra Beethoven til egne hjemmesnekra verker. På den andre siden har du 30 duo som består av cellisten Anne Handeland & Ivaylo Ivanov på slagverk. Debefinner seg mer i det organiske aspektet av klassisk musikk. La oss ikke gå lenger rundt grøten, men heller hoppe rett inn i smørøyet av musikken.

De tre musketerer begynner

Vi begynner med TrioFIL som spiller verket «Groundings» av Ellen Lindquist, en spennende komponist som kanskje jobber med noe til Kamfest 2022 (så følg med på jungeltelegrafen). Pianostrenger klinger, og følges av tunge blå akkorder som av og til brytes i hoppende oktavsprell som ikke betyr lystighet eller moro. Derimot fungerer det som et dissonerende kontrastpunkt som ellers dveler i lange klarinett- og cellotoner. Ellers gir tonene en frossen følelse av å synke til bunnen av sjøen, som en evig syklus av sørgmodighet i gråtonede turkise skjær.

LES OGSÅ: Bendik: – Jeg føler meg utrolig klar nå

Så til noe helt annet: Wienerklassisisme i kjempestil! «Gassenhauertrio, opus 11» er komponert av Beethoven og minner omvakre grønne landskaper med Rhinen rennende i pianoakkorder, cello som delvis akkompagnerer og klarinetten i harmonier som lukter av vårens frammarsj. De to andre satsene varierer i uttrykk og hastighet, men omfatter også en generell Wienerklassisk estetikk som passer alle parykkfanatikere fra 1700-tallet. Her varierer det med Allegro, Allegro moderato og Andante cantabile pero con moto.

Til slutt på siste del får vi et verk av Ivar Haverstad Skyberg som heter «StemningStemning». Verket handler omde gode øyeblikkene disse tre karene øver sammen. Er ikke det til å felle en tåre av, eller hva folkens? Musikken er flytende, sigende, og løper ut i rytmer med pizzicato på Celloen. Fokuset blir utstrakte toner og toner som bøyes for å nå halvtoner, likevel med tonale forankra akkorder til en viss grad. En juvel blant en allerede voluminøs skattekiste av talent og egenskaper. Rett og slett finesse av høyeste grad.

LES OGSÅ: Natur, klimakrisen og musikeren som aktivist

Grøde i musikalsk form

Etter dem kommer 30 duo som holder seg innenfor mer jordnære uttrykk. Først med «Frates» som er skrevet av Arvo Pärt, med tydelig startskudd i vibrafonklanger og brutte akkorder fra celloen. Det er et vakkert, kontrastfylt verk som flyr til tross for å være tyngre enn de andre verkene. Etter det kommer «Skogsten» av Ellen Lindquist. Marimbaen låter som innsiden av en trestamme med tåkeaktig teksturer og dryppende luftfuktighet. Gnissing og pizzicato fra celloen slår ut i omfattende sløve toner. Lyden av årringene på stammen og barken som knaser mykt i hendene dine.

Så kommer årets festivalkomponist fra i fjor, Caroline Shaw med «Boris Kelner». Med utgangspunkt i fysiker og ingeniøren Boris Kelner, barokk-elementer med generalbass og etterligningen av trafikkflyt får du et nokså unikt, naivt og sprudlende lydbilde. Jeg glemte å nevne det at det perkussive spilles på potteplanter, noe som skaper en helt unik klang som varierer i melodien fra celloen med hastighet og med klangene, samt rytmene fra pottene.

Til slutt får vi servert et verk som omfatter lyset i mikrokosmos og makrokosmos, partikler og stråler. Verket heter «Mariel» og er komponert av Osvaldo Golijov. Det er dedikert til en jente med samme navn som elsket regnskogen i Brasil, blander samtidsmusikk og sør-amerikanske melodier i harmonisk grønske og varme stråletoner. Konserten ble reell siden de opptrådte nokså nærme publikum og du kunne lukte treverket fra celloen og marimbaen.

Du trenger ikke kaffe, te, søvn eller noe annet om du føler deg sliten i hverdagen. Dra heller på en konsert med det beste av klassisk musikk som Trondheim har å by på. Det er rett og slett en renselseskur for kroppen og sjelen i auditiv-eufori! En genistrek av proporsjoner som ble produsert i samarbeid med Kamfest, Talent Trondheim, NTNU, Dokkhuset og Talent Norge. Her spares det ikke på variasjon, innovasjon, talent, spenning, kjærlighet, ungdommelighet og vemod.