- Vanskelig å skille restriksjonene fra det som er typisk norsk

Den første norske opplevelsen for mange av de internasjonale studentene var et ti-dagers opphold på karantenehotell, hvor egenandelen ble sponset av NTNU.

Den franske språkstudenten Lucie Moreau (22) feiret første nyttårsdag ved å ankomme karantenehotellet. Hun var veldig fornøyd med oppholdet. Det var flere studenter som tok koronatesten ved flyplassen omtrent samtidig som henne, og de gikk fra lufthavnen til karantenehotellet i lag.

– Det var et veldig fint hotell. Vi fikk tre måltider servert utenfor døra hver dag, og fikk lov til å gå på tur ute i små grupper uten munnbind, forteller hun.

I Frankrike må man nemlig gå med munnbind når man går ute – selv om man går alene.

Økonomistudenten Clément Musanger (22) fikk derimot lov til å dra direkte til hybelen etter ankomsten i Norge. Grunnen til dette var at han hadde hatt korona i november. Da Clément oppdaget at han hadde korona var han midt i et måltid: plutselig kjente han ikke lukt i det éne neseboret. Etter en kort periode med utmattelse var han imidlertidig kvitt viruset, i god tid før utvekslingsoppholdet begynte.

– Jeg følte meg litt heldig som slapp ti dager med karantene på et hotell. Allerede har jeg blitt introdusert til tacofredag av den norske romkameraten min, forteller han ivrig.

LES OGSÅ: Inviterte innleder siktet for hallikvirksomhet til Samfundsmøte - opplyste ikke om siktelsen

Restriksjoner, eller bare typisk norsk?

Det å komme til et ukjent land byr ofte på mange kulturforskjeller. Under spesielle omstendigheter som korona kan det være vanskelig å skildre mellom hva som er norsk kultur, og hva som er et resultat av smittevernreglene.

Da Clément først ankom Norge ble han nemlig overrasket over hvor lange og store busstoppene var. I Frankrike, for å sammenligne, er benkene ved busstoppene mellom 1.5 og 2 meter og veldig smale.

– Jeg lurte først på hvorvidt dette (svære busstopper, journ. anm.) var en koronarestriksjon som var satt inn. Det er den slags type ting du tenker på når du kommer til et nytt land, sier han.

Både Clément og Lucie bor med flere norske studenter, noe som var viktig for dem da de skulle velge hybel. Begge nevnte det å kunne snakke bedre norsk som en del av deres «bucket list» for utvekslingsoppholdet.

– Jeg får lært mye mer norsk nå enn da jeg studerte det i Frankrike. Romkameratene mine lar meg alltid øve med dem, og de er tålmodige med meg, forteller Lucie.

Integrering av utvekslingselever er ikke kun forbeholdt kollektivet. Erasmus Student Network (ESN) er Europas største studentforening og har som mål å hjelpe utvekslingsstudenter med å få et best mulig opphold. Lokallaget til ESN i Trondheim bruker mye tid på Buddy-programmet, som nettopp handler om at norske og internasjonale elever skal bli kjent.

– Vi ser at mange utvekslingselever som kommer hit, kommer inn i et nettverk med folk fra sitt eget hjemland, og sliter da med å bli kjent med nordmenn. I Buddy matches utvekslingselever med nordmenn, som en slags fadderordning, forteller Mathias Rørvik Pettersen, leder av ESN Trondheim.

Buddy-tilbudet kan heldigvis driftes som normalt under korona og man kan fortsatt delta i programmet.

LES OGSÅ: Svenskt universitet vil kameraovervåke studentene under eksamen

Et tilpasset sosialt tilbud

NTNU pleier vanligvis å lage et mottaksprogram for de internasjonale studentene. Mottaksprogrammet har fokus på sosiale aktiviteter, nettverksbygging, skog og mark og lignende. På grunn av de fysiske restriksjonene som kom rett etter jul, i tillegg til at de fleste internasjonale studentene tilbrakte den første tiden i karantene, ble det umulig å ha det fysisk i år. Internasjonal seksjon bestemte seg dermed for å løse problemet på en kreativ måte.

– Vi brukte mye ressurser på å lage en karantenekalender, litt som en adventskalender. Hver dag fikk de en mail med praktisk informasjon og sosialt samlende aktiviteter de kunne være med på, i tillegg til informasjon om Norge. Det er ikke vanlig, men en ekstra liten tjeneste, forteller Anja Linge Valberg, seksjonsleder ved Internasjonal seksjon.

Også ESN Trondheim har måttet tilpasse programmet sitt som følge av korona. Vanligvis pleier de å ha flere større arrangementer, noe som ikke lar seg gjøre i år. Derimot skal de prøve å fokusere på mindre utendørsaktiviteter, slik som dagsturer i marka og rebusløp. Korona har også gjort at lokallaget har fått en ny tradisjon.

– Forrige semester begynte vi med en frisk utfordring ved navn ESN Viking Challenge. Hver måned inviterer vi de internasjonale studentene samt buddyene deres til å hoppe uti havet, forteller Rørvik Pettersen.

SJEKK OGSÅ UT: Bobilstudenten

– Det fineste stenger ikke ned

Lucie og Clément venter spent på oppstart av fysisk undervisning. De føler seg heldige som er her i Norge, til tross for det manglende fysiske sosiale tilbudet. Begge har deltatt på en tur til Estenstadsmarka med flere andre utvekslingselever, noe som virker å ha vært et høydepunkt. Generelt ser det ut til at naturopplevelsene har vært noe de har gledet seg til.

– Studenter hjemme i Frankrike har ikke mye sosial aktivitet på gang. I hvert fall kan jeg være her i Norge og nyte naturen her, sier Clément.

Det samme ble anbefalt av Valberg i velkomsttalen til de internasjonale elevene.

– Noe av det beste Norge har å by på er tilbud som ikke stenger ned, slik som naturen vår og mulighetene den byr på. Hvis vi skal anbefale noe til studentene nå så må det være å nytte muligheten til å treffe hverandre utendørs, og bruke naturen, mener Valberg.

Studentprotester i hjemlandet

Samtidig som Lucie og Clément begynner utvekslingseventyret i Norge, protesterer studentene i Frankrike mot de strenge koronatiltakene i hjemlandet. I Frankrike er det nemlig portforbud hver dag fra kl 18.00 fram til neste morgen kl 06.00, og franske studenter har ikke fått være på campus siden mars.

Det er verdt å merke at det kun er studentene som har såpass strenge regler: barn og ungdom har fått dra på skole i høst.

– I Frankrike er det snakk om en tredje nedstengning. Det virker som om det blir flere restriksjoner og verre med tiden, forteller Lucie.

Lucie forklarer videre at studenters velvære og situasjonen på universitetet har blitt et stort tema i Frankrike. For to uker siden sendte en student ved navn Heïdi Soupault et brev til president Emmanuel Macron hvor hun fortalte om sine egne tanker og følelser angående studiesituasjonen i Frankrike.

– Jeg er 19 år gammel og det føles som om jeg er død. Jeg har ikke lenger drømmer. Hvis vi ikke lenger har håp eller prospekter for framtiden i en alder av 19, hva har vi da igjen? skriver Soupault i brevet.

Brevet til Soupault gikk viralt og Macron gikk selv ut med et svar til studentene. Han ba dem holde seg tålmodige samtidig som han anerkjente at det var vanskelig å være 20 år gammel i 2020.

Onsdag 20. januar gikk studenter fra hele landet ut for å protestere mot ensomheten og den økonomiske usikkerheten de opplever. I ettertid har det vært arrangert flere mindre protester, og Macron har lovet mer støtte til studentene. Det er fortsatt, pr. dags dato, uklart hvordan student- og studielivet blir framover i Frankrike.

LES OGSÅ: Nå kan du få plass i Sits styre