Samfundetleder:

Norges største frivillige arbeidsstyrke: alle kvinner

Landets største dugnad er i gang, og Norges kvinner jobber gratis ut året!

Publisert Sist oppdatert

Det er kanskje ikke akkurat slik lønnssystemet fungerer, men det kunne det nesten ha vært. For hver krone jeg tjener, kan min kvinnelige samboer forvente å tjene 87 øre. Det tilsvarer at hun fra og med likelønnsdagen 15. november jobber gratis resten av året.

Mulighetene til hver enkel person for å ta arbeid i yrket man ønsker, uavhengig av kjønn, har hatt en positiv utvikling over de siste 50 årene. Fremdeles er verdsettelsen av kvinnedominerte yrker langt lavere enn for mannsdominerte yrker. Utviklingen her har gått i sakte film siden 70-tallet. Vi ser det over hele verden, så vel som i Norge: Kvinnedominerte yrker er mindre verdsatt. Dette til tross for at det er et uttalt politisk mål å endre dette, så hvorfor klarer vi det ikke?

LES OGSÅ: Når er det vanlige studenters tur?

Lønnsforhandlingssystemet i Norge er omfattende og baserer seg på frontfagmodellen. Målet er å fordele goder likt og utjevne forskjeller. Kjerneprinsippet koker ned til at konkurranseutsatt næring får lov til å forhandle om lønn først, og dette legger rammene for andre næringer senere. Den mannsdominerte private sektoren er først ute for å diskutere lønna, mens den kvinnedominerte offentlige må vente. Leder av Core – senter for likestillingsforskning, Mari Teigen, mener dette er en viktig årsak til vedvarende lønnsforskjeller.

Det er vanlig å høre at individuelle valg er grunn til lønnsforskjellene. SSB sine undersøkelser viser at omlag halvparten av kvinner jobber deltid, og at det fortsatt er flere menn som satser på karriere. Dette ser imidlertid ikke ut til å kunne forklare omfanget av forskjellene man ser i timelønna.

En siste og innlysende årsak er at det ville vært heidundrende dyrt om alle skulle få det de fortjener. Samtidig så er dette kanskje litt korttenkt. Det er nemlig et enormt behov for flere sykepleiere, men hver femte velger å bytte yrke innen de første ti årene etter fullført utdannelse. Det koster penger å utdanne folk, og det er et tap for staten om sykepleiere slutter. Ved å øke verdsettelsen vil man kunne bidra til at de fortsetter, og potensielt spare inn penger på at færre slutter.

Kvinnedominerte yrker er lavt lønnede. Samtidig har den mannsdominerte private sektoren mindre trygghet i kontrakter, dårligere helse- og forsikringsordninger, og ubetalt overtid. Så det er jammen ikke lett å si hva som er rett og galt. Skal spesialistsykepleiere og ingeniører betales likt? Skal en leder på et pleiehjem betales som en leder i næringslivet? Det er en omfattende problemstilling og enda mer å ta i betraktning. Så les deg opp på landets største frivillige arbeidsstyrke: alle kvinner.