Når er det vanlige studenters tur?

Sommeren er den eneste tida av året jeg føler jeg har tid til å ta meg skikkelig fri og ta en ferietur. Denne spises imidlertid fort opp av en sommerjobb som må til for å finansiere hybelen i noenlunde nærhet til samfunn og Samfund. Med dager fylt av verv og forelesninger blir det ikke god tid til å jobbe ved siden av studiene, dersom jeg vil nyte av de sosiale godene i Nordens beste studentby.

I denne saken, fra semesterets siste utgave av Under Dusken, utforsker vi de sosioøkonomiske forskjellene som ligger til grunn for akademisk prestasjon, og hvor viktig bakgrunnen din faktisk er. Det illustrerer også viktigheten av studiestøtten. Studiestøtten ble framkjempet av fagbevegelsen, og da den ble innført i 1947 var dette for å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle samfunnslag. Dette målet innfris ikke i dag.

Den nye regjeringa kom med store løfter i valgkampen, og lovte før valget at studiestøtta kom til å økes. Nå sier forskning- og høyere utdanningsministeren at dette ikke er noe regjeringa vil gjøre nå. Det er skuffende at Ap og Sp ikke gjør mer, og tilsynelatende overlater det til SV å kjempe gjennom sine egne løfter i budsjettforhandlingene.

Slik situasjonen er i dag, blir det økonomiske utgangspunktet til studenten en viktig variabel for hvordan studietiden utarter seg. De som får hjelp fra foreldrene, kan heller bruke tida vi andre må bruke på jobb til noe mer givende: større overskudd til å prestere på studiet, til å søke krevende, men utviklende verv, til å ta ekstra fag eller til å ha kapasitet til å studere lenge eller intensivt nok til å konkurrere om de beste jobbene i andre enden.

De politiske kommentatorene kan spekulere så mye de vil i hva SV vil prioritere og ikke, og hvor langt regjeringen kommer til å strekke seg. Samtidig gjør jeg de samme vurderingene om matbudsjettet mitt. Hva må jeg prioritere, og hvor langt kan jeg strekke det? Inntil Regjeringa holder løftene sine, ser det tynt ut for en vanlig student.