Vil ha over dobbelt så mange idrettshaller

Velferdstinget har vedtatt å kreve én idrettshall per 7500 studenter. Dette er mer enn en dobling fra dagens tall.

Publisert Sist oppdatert

I dag er det 18 842 studenter per idrettshall. Leder for Velferdstinget, Ellinor Lindström, forteller at en stor utfordring til studentidretten er mangelen på tilstrekkelig areal til ulike idrettsgrener, især idrettshaller.

– Det blir derfor poengløst å vedta en handlingsplan uten god kommunikasjon med studentidretten, utdyper hun, og poengterer at campussamling og nedleggelse av idrettsbygget på Dragvoll kommer til å kreve en stor ombygging og restrukturering av arealer både på og omkring campus:

– Vi ønsker jo å erstatte en hall som ligger upraktisk til, samtidig som vi ønsker mer hallplass til idrettene.

SAMFUNDETLEDER: Jeg ser ingen studenter rundt meg som ønsker en digital immatrikulering.

Ønsker et minstekrav på arealer til frivilligheten

Velferdstinget vedtok også å sette konkrete krav til arealtildeling for frivillige organisasjoner på campus. For organisasjoner med færre enn 100 medlemmer ønsker velferdstinget minst 20 kvadratmeter kontorplass på campus, og 35 kvadratmeter for organisasjoner med flere enn 100 medlemmer.

– Dette er viktig for å sikre at studentforeninger som ikke er direkte tilknyttet et fakultet eller et studieprogram ivaretas i campusprosjektet og også blir tildelt areal i fremtiden, forklarte Lindström.

Representant Kristian Svartås maler en «svart og dyster» situasjon om arealene på campus, og understreker at det er viktig å sette konkrete krav:

– Det kommer til å bli en enorm etterspørsel etter arealer. Det er derfor viktig at legger oss på et ambisiøst nivå, sa han.

Velferdstinget vedtok i tillegg å arbeide for idrettshallene tilknyttet Sit skal være gratis å bruke for studentforeninger og idrettslag.

Én femtedel av byen er studenter

Studentenes del av Trondheim kommunes samfunnsplan var også et tema under møtet. Ferdinand Marnburg, medlem av Velferdstingets arbeidsutvalg, mener at det er nødvendig å styrke lavterskeltilbudene til Sit som en del av en større psykososial satsing:

– Det er stort press på Sit sine helse- og samtaletilbud, med flere måneder lange køer. Her er det fra kommunens side nødvendig med en større satsing på lavterskeltilbud, utdypet han.

Han mener mange studenter sitter i en vanskelig posisjon der de er for syke for Sit sine tilbud, men samtidig for friske for kommunens mentalhelsetilbud, der køene er minst like lange.

LES OSGÅ: – Vi er en gjeng studenter som møtes på tvers av studiene for å diskutere hvordan verden kan gjøres til et bedre sted.

Polarisering av bomiljøer og såkalt «studentification», der bydeler gjennom tilflytting transformeres til studentbyer, var også oppe til diskusjon. Her ble det blant annet snakket om hvordan man kan sikre integrering av studentmassen lokalt.

– I Trondheim er én femtedel av innbyggerne studenter. Her er det viktig å presisere overfor kommunen at vi er en like stor og viktig del av byen som de øvrige femtedelene, ytret representant Ragnhild Leknes-Kilmork.

Avslutningsvis ønsket arbeidsutvalget å jobbe for å vise at studentene alt i alt er en overordnet er en ressurs for byen, eksempelvis gjennom kulturliv og innovasjon.

– For eksempel er jo UKA og ISFiT store trekkere, og skaper et stort økonomisk intensiv for byen. Dette er definitivt noe kommunen burde støtte oppunder. En større integrering av studentene i bymiljøet kan også føre til at flere blir i Trondheim når de er ferdige utdannet, noe vi vet er en stor utfordring, avsluttet Marnburg.