Fra Ku Klux Klan til antirasist: – Jeg ble kansellert før det var et begrep

Mannen som i sin ungdom ble forventet å være en fremtidig ledestjerne for hvit nasjonalisme i USA, men som nå er en reformert og aktiv antirasist, er Derek Black. Sammen med NRK-journalist og programleder for Dagsnytt 18, Espen Aas, snakket de om hans liv og transformasjon.

Black fortalte om hvordan det var å bli født inn i en familie med dype røtter i den hvite nasjonalistiske bevegelsen i USA. Foreldrene til Black ble tidlig med i det amerikanske nazistpartiet, og senere var faren også en sentral del av Ku Klux Klan. Faren forlot etterhvert organisasjonen til fordel for å skape en ny bevegelse som han håpet ville nå ut til flere folk. Begrepet hvit nasjonalisme befestet sin posisjon for godt under den nye bevegelsen.

Black forklarte at målet med den nye organisasjonen var å gjøre budskapet så vagt som mulig slik at de kunne nå ut til flere. Det var derfor viktig at bevegelsen ikke kunne knyttes til voldshendelser.

– Gruppen gikk aktivt ut og fordømte voldshendelser som ble utført av hvite nasjonalister. Faren min mente at grunnen til at bevegelsen tiltrakk seg feil type folk, var på grunn av måten den ble fremstilt i media, fortalte Black.

De som utførte voldelige aksjoner var ofte hyppige bidragsytere til nettsiden Stormfront. Stormfront er et nyrasistisk internettforum, skapt av Black sin far, og blir omtalt som internettets første store rasehatside.

LES OGSÅ: ISFiT – Kanselleringskultur i humor og akademia

Retorikk som lurer deg

Black delte at han var relativt isolert i barndommen. Ni år gammel ble han tatt ut av den offentlige utdanningsinstitusjonen og plassert i hjemmeskole.

– Jeg følte ikke at jeg var isolert. Jeg følte meg som en aktiv del av samfunnet, men nå som jeg ser tilbake på det var jeg stort sett rundt de samme folkene. Jeg holdt andre langt nok unna til at jeg ikke ble utfordret på mine synspunkter, fortalte han.

Fra scenen forklarte Black hvordan de brukte ulike virkemidler for å legitimere synspunktene sine og styrke etos. Storstilte konferanser med flotte biler, dyre dresser og akademikere som presenterte tilsynelatende troverdig data. Data og fakta som de mente at resten av verden ikke ville åpne øynene sine for. I en samtale med Under Dusken etter arrangementet, gikk Black dypere inn på hvordan denne dataen kunne se ut.

– En statistikk som ofte ble brukt var hvordan svarte mennesker hadde lavere IQ enn hvite. Dette ble ofte møtt med motstand, men vi så på det som den ubehagelige sannheten, utdypte han.

Videre på scenen fortalte han om hvordan hans ideologi og tanker ofte ikke gikk ut over synet han hadde på enkeltindivider som var en del av livet hans, men at han hadde en tanke om hvordan menneskeheten som helhet ville ha det bedre dersom man ble tydelig segregert inn i egne grupper basert på rase. Dette er en viktig del av retorikken som brukes blant nasjonalistene, ifølge Black.

– Det ble pakket inn som en rasjonalisering om at så lenge man holder seg til sin gruppe, vil det tjene alle.

Med denne retorikken ønsket familien og bevegelsen å få innflytelse i politikken. Black stilte selv til lokalvalg, og under valgkampen brukte han mye av tiden på å gå dør til dør og preke sin ideologi på en måte som var mulig å svelge for hverdagsrasisten. Han endte opp med 60 prosent av stemmene. Når han nå skal beskrive hvem disse velgerne er, sier han at de er typen som sier «Jeg er ikke rasist, men…».

LES OGSÅ: – Alkohol forandrer ikke personligheten din. Kanskje hadde det vært best om Atle Antonsen ble sparket permanent

Selvsikker i egen overbevisning

Tilbake i intervjuet med Under Dusken, fortalte Black at han nå mener at logikken om at det er media sin skildring av hvit nasjonalisme som fører til at enkeltindivider utfører voldshandlinger i dets navn, er en feilslutning.

– Når man skal ta oppgjør med seg selv og sine meninger, tenker jeg at man må gå nedover en kjede av vurderinger. Er det et godt synspunkt, må jeg kunne begrunne det, forklarte han.

Vurderingene handler om å kunne bekrefte at sine begrunnelser er gyldige. Med Black sin bakgrunn, dukker det opp spørsmål om hvordan han i dag kan være sikker på at hans nåværende overbevisning er den rette.

– Den viktigste vurderingen jeg gjør, er å analysere hvorvidt mine holdninger og synspunkt i dag påfører noen andre skade. Så lenge jeg klarer å stå inne for at de ikke er skadelige, føler jeg meg relativt selvsikker.

Noe av det som Black ønsket å reflektere over var hvordan en møter folk med forskjellige meninger eller virkelighetsoppfatning.

– Det er lett å tenke på diskusjoner og debatt som et spill. Bruker jeg et bedre argument enn min motpart vinner jeg spillet.

Han mener at meninger dessverre ikke bare knytter seg til fakta, men at det reflekterer hvem som er rundt oss. Dette er hans egen historie et godt eksempel på. Det var nemlig ikke før han begynte på høgskolen, at hans miljø virkelig endret seg. Det nevnte han også for publikum i salen.

– Jeg gikk inn i høyere utdanning med samme overbevisning som jeg alltid hadde hatt, men jeg ønsket ikke å skape noen problemer. Jeg holdt det jeg mente for meg selv, forteller han.

LES OGSÅ: Vi har testet NTNUs beste og verste toaletter

Ekskludert av medstudenter

Ryktene om Black sin deltakelse som hvit nasjonalist spredte seg. Som tenåring lot han seg intervjue og han var radiovert for et eget radioprogram som fremmet nasjonalistiske synspunkter; Et kjapt google-søk var dermed rimelig avslørende for hvem han var og hva han sto for.

Black sine medstudenter tok et tydelig standpunkt ved å ekskludere han, og de protesterte aktivt mot hans tilstedeværelse på campus.

– Jeg ble kansellert før det var et begrep, fortalte Black til latter fra salen.

Vendepunktet kom imidlertid da en student tok kontakt og inviterte Black og noen andre studenter til sabbatmiddag. Han møtte opp klar til kamp, men ble kun møtt med vennlighet: Verten hadde spesifikt bedt de andre gjestene om å ikke ta opp Black sine holdninger under middagen. Middagen ble en regelmessig begivenhet over flere år, og samtalene og forholdene som ble skapt under dem ble avgjørende for Blacks holdningsendring. Han fikk sakte men sikkert mindre kontakt med miljøet han kom fra og kom til slutt med en offentlig uttalelse om at han tok avstand fra hvit nasjonalisme og sine tidligere holdninger.

Tilfeldigheter avgjør

Noen vil kanskje si at endringen til Black er unik, men Black fortalte derimot Under Dusken at han tenker at det er vanligere enn en skulle tro.

– Jeg tror faktisk ikke at det er så uvanlig. Mennesker gifter seg, de flytter, de begynner å studere og så videre. Man møter stadig på nye miljøer, det som er viktig er hvordan miljøer tar i mot meningsmotstandere.

Black mener det er vel så viktig å skape en felles forståelse og tilknytning til hverandre før man diskuterer fakta og data.

En publikummer i salen spurte Black om det var noe han savnet fra den hvite nasjonalistiske bevegelsen, og Black fortalte åpent at bevegelsen tilførte en verdi ilivet hans.

– Det er ikke enkelt å kutte ut hele nettverket sitt, familien sin og vennene sine på den måten jeg gjorde. Man forlater et fellesskap og går inn i noe som føles som et sort hull.

LES OGSÅ: God dag, Gløshaugen