GOD STEMNING: Latteren sitter løst rundt spisebordet på Studenterhytta. (f.v.: Tord Standnes, Mike Schiefes, Mile Flottes, Gero Stocksmeier)

Hyttestemning i Bymarka

Med gjenåpningen av Studenterhytta har en iskald vinter blitt en smule varmere.

Publisert Sist oppdatert

Inne blant Bymarkas snødekte trær og langstrakte skispor, har studentidrettens eldste institusjon nettopp våknet opp av en koronapålagt vinterdvale. I over 100 år har Studenterhytta tilbudt mat og overnatting til alle som trenger en pause fra studielivets stressende hverdag, men siden oktober i fjor har den tradisjonsrike trebygningen vært stengt for alt besøk.

ARBEIDSJERN: Olav Kvål Gissinger er en av flere som jobber hardt for å holde hjulene i gang på Studenterhytta.

Ingeniørstudent Olav Kvål Gissinger er frivillig ved hytta og har sett fram til å kunne åpne dørene igjen.

– Jeg har virkelig savnet å være sosial, så når vi endelig åpnet her og det faktisk ble mulig å møte noen andre enn de i kollektivet, så måtte jeg bare hive meg rundt, sier Gissinger.

Sammen med 40 andre frivillige skal han bidra til at også resten av Trondheims studenter kan møte mer enn kollektivets vante fjes. I første omgang vil det kun være mulig mellom 12 og 16 i helgene, da den nåværende smittesituasjonen gjør at sovesalene fremdeles må holdes lukket. På Studenterhytta er det likevel nok av ting å oppleve på fire knappe timer.

– Det er koselig stemning og hyttekos, og turer for de som liker det. Og så er det jo mat, stamp og badstue. Det er veldig populært, forteller Gissinger. For dem som allerede savner juleferiens hyttestemning, befinner den seg altså bare en kort busstur unna.

LES OGSÅ: Datinggrønn gløsing drar på afternoon tea

Trøndersk høyfjellshotell

Selv om Studenterhytta ligger nesten helt i toppen av Bymarka, omtrent 10 km og 440 høydemeter fra sentrum, kan selv den lateste student ta seg dit relativt enkelt. Hver time i hyttas åpningstid går det nemlig en buss fra Kongens gate til Skistua, som kun ligger et steinkast unna hytta. Følger du den nederste veien innover i skogen til venstre, vil du raskt se den rødfargede trebygningen trone øverst på en bakketopp.

Her ligger hytta godt plantet i en solrik åpning i det tette skogslandskapet. Plasseringen gir en storslått panoramutsikt over Bymarka , som sammen med den ærverdige byggestilen gir hytten et preg av gammelt høyfjellshotell.

Inntrykket forsterkes av interiøret inne på hytta, hvor tre kraftige takbjelker og langbord strekker seg gjennom en imponerende peisestue. I hjørnet står et piano og langs de mørkebrune treveggene henger utstoppinger av Bymarkas dyreliv. Det luftige rommet er merkelig tomt når vi har tatt turen opp en solfylt lørdags formiddag, men en forlokkende matlukt røper hvor de besøkende sannsynligvis befinner seg.

LES OGSÅ: Åpnet ny hjelpetelefon for studenter

Pannekaker og nordlys

Inne i den trange spisesalen sitter blide turgåere lent over tallerkener fylt av bønner og taco-chips. Selv om pannekakemiddag har vært en lørdagstradisjon på hytta siden 1930-tallet, er det chili sin carne og hjemmelagde boller som står på menyen denne åpningsdagen. Dette tradisjonsbruddet betyr ingenting for den tyske entreprenørstudenten Gero Stocksmeier. Han er bare takknemlig for at hytta endelig er åpen igjen.

– Vi var her i fjor, i oktober eller september, og nå er det så annerledes her – det er som et vintereventyr. I dag har vi stått på ski og nå spiser vi varm lunsj. Det er fantastisk, forteller Stocksmeier.

Både han og de andre rundt bordet gleder seg til hytta også kan tilby overnatting igjen. De har nemlig hørt rykter om et nattlig lysshow.

– Jeg har hørt at man kan se nordlyset her oppe, mens man sitter i badestampen. Det må jo oppleves, sier Stocksmeier.

Snø, ski, hyttestemning og muligheter for nordlys. Det er ikke rart at Studenterhytta har blitt et ettertraktet oppholdssted for norskfrelste utvekslingsstudenter.

NORSKFRELST: Faraz Zand har blitt veldig glad i norsk dugnadsånd

Global frivillighet

Iranske Faraz Zand er en av de mange utvekslingsstudentene som har valgt å bli frivillig på Studenterhytta. For ham var det en måte å bli bedre kjent med den norske kulturen.

– Jeg sa til en venn at jeg gjerne ville bli bedre kjent med folkene i Trondheim, jeg ville på en måte komme under huden på byen. Da sa han at dugnad er en veldig vanlig ting i Norge, «du burde prøve det.» Siden da har jeg søkt på mange ulike frivillige verv, forteller Zand.

Den norske dugnadsånden var altså det som førte Faraz til Studenterhytta. Det har gitt ham en opplevelse han aldri vil glemme.

– Det er faktisk en unik opplevelse for meg å ha et slikt frivillig verv. Du blir kjent med så mange nye mennesker, har det gøy, sosialiserer, ser fantastisk natur. Jeg liker det veldig godt, sier Zand.

Muligheten til å møte nye mennesker er også noe av det Olav Gissinger trekker frem som positivt med å være frivillig på hytta.

– Det er et veldig godt miljø hvor man blir kjent med veldig mange, og det er jo fryktelig mange utvekslingsstudenter her, så man møter folk fra hele verden, sier Gissinger.

På hytta er de så mange frivillige at man nesten ikke rekker å bli kjent med alle. For mens Olav og Faraz er en del av gjengen som hjelper til med driften innendørs, må andre frivillige stå ute i vinterkulden for å bidra.

KOMMENTAR: Ensom i Nordens beste studieby?

NEVENYTTIGE: Kvinnelige badstueentusiaster har mye å takke denne duoen for. (F.v.: Christian Stratton og Ola Singsdal)

Håndlaget badstue

Ute i Studenterhyttas snekkerbod står arkitektstudent Ola Singsdal og inspiserer et bueformet trestykke. En haug av trerester og høvelspon avslører at han allerede har stått her en stund, både i dag og andre iskalde februardager.

Sammen med kompisen Christian Stratton har han nemlig brukt nedstengingen til å restaurere de gamle badstuebenkene i kvinnegarderoben. Vanligvis er ingen av dem frivillige på hytta, men for de to nevenyttige studentene var det vanskelig å avslå det ærefulle oppdraget.

– Det er jo litt fordi det er en morsom utfordring, men også fordi det er fint. Det er jo noen som har lagt ned mye arbeid i benkene, så det er fint å kunne ta vare på dem. I tillegg er det jo en god unnskyldning til å komme seg opp i marka, sier Singsdal.

FOKUSERT: Man må være konsentrert når man høvler over gammelt treverk.

Mens Singsdal forteller har han tatt fram stemjernet for å høvle videre på det historiske trestykket. For hver bevegelse forsvinner flere tiår med badstuehistorie ned på gulvet, men det må til for å gjøre benkene klare til nye tiår med litervis av svette og lunken øl. Selv om Singsedal finner mye glede i det nitidige arbeidet, ser han fram til det endelig er ferdig.

– Hvis vi bare skulle ha laget nye badstuebenker, så hadde det jo gått på en helg, men dette er kanskje femte eller sjette helg vi er her. Det er jo morsomt, men det tok kanskje litt mer tid enn forventet.

Heldigvis for både Singsdal og alle andre badstueentusiaster trengs det bare et par arbeidsdager til før benkene er klare, så hvis du vil at dine svettedråper skal få æren av å ta jomfruturen ned i det nyoppusede treverket, er det bare å skynde seg opp i Bymarka.

Powered by Labrador CMS