– Man kan havne i fengsel bare av å si ordet krig

Søndag kveld samlet studenter fra hele verden seg i Olavshallen. I sitt fineste tøy var ISFIT-deltakerne klare for å hedre årets vinner av Studentenes fredspris: magasinet DOXA.

Leder av studentenes fredspris Mathea Mohn forteller at fredsprisen er en del av ISFiT og blir delt ut i forbindelse med festivalen annethvert år.

– Den blir gitt på vegne av alle norske studenter til en student eller studentorganisasjon som har gjort en særlig innsats i kampen for fred, menneskerettigheter og demokrati.

Med stadig større innskrenkning av ytringsfrihet og pressefrihet, trekker Mohn DOXA fram som et svært viktig uavhengig medium i Russland.

Det russiske studentmagasinet begynte sitt arbeid på et universitet i Moskva i 2017. Siden oppstarten har de skrevet om politisk forfølgelse og undertrykkelse i landet, i tillegg til å rapportere om den russiske invasjonen av Ukraina.

En av redaktørene, Ekaterina Martynova, forteller at DOXA er et medium laget av og for unge russere.

– Vi skriver om det unge russere bryr seg om, som klimaendringer, ulikhet, LGBTQ+ rettigheter, krigen i Ukraina og politisk undertrykkelse.

Martynova forteller at de også jobber som en plattform for menneskerettigheter.

– Vi har blant annet pengeinnsamlinger for de politiske fangene i Russland. DOXA har jo selv hatt medlemmer som er politiske fanger, forteller hun.

LES OGSÅ: — Eg er veldig stolt av kulturprogrammet og alle friviljuge som har vore med på å realisere det

Større risiko siden krigens start

Redaktør i DOXA Aleksandra Guliaeva forteller at risikoen som kommer med journalistisk arbeid har økt etter krigen i Ukraina begynte.

– Man kan fengsles bare av å si ordet krig, og mange journalister har forlatt landet siden krigens start, sier Guliaeva.

Redaktør Nikita Kuchinskii er enig i at arbeidet deres har endret seg drastisk etter invasjonen av Ukraina.

– Nettsiden vår ble lagt ned dagen krigen begynte, så vi var nødt til å finne en ny måte å nå ut til folk på, forteller Kuchinskii.

Til tross for dette fortsatte de sitt arbeid, nå med krigen i Ukraina som et av avisens største temaer.

Martynova forteller at ideen bak DOXA var å inspirerer unge stemmer og å gi dem en plattform hvor de kan bli hørt, siden unge sjeldent blir representert i mediebildet.

– Jeg tror DOXA inspirerer unge i Russland ved å vise at de ikke er alene i sin motstand mot Putins regime. Det er store masser som står imot autokratiet og urettferdigheten som skjer. Putins makt er ikke evig, forklarer Martynova.

Hjemland uten tilhørighet

Guliaeva forteller at hennes arbeid i DOXA fører med seg frykt for egen sikkerhet.

– Jeg er redd på vegne av mine foreldre. Politiet pleier å dra til foreldres hus, så det blir foreldrene som betaler prisen for at barna er aktivister, forteller hun.

Hun beskriver en frykt for å ikke kunne reise hjem igjen. Følelsen av at hjemmet ditt ikke er ditt.

– Det er vanskelig å identifisere seg som russer når Russland praktisk talt er et terrorregime.

Martynova beskriver aktivisme som et valg, og forteller at hvert valg har sin pris. Selv tok hun valget om å drive med aktivisme da hun var 18 år.

– Det er en stor avgjørelse å skulle drive med journalistikk og aktivisme i Russland. Selv forstod jeg ikke helt omfanget av det først, det har tatt meg flere år, forteller Martynova.

Hun forteller videre at hun ikke bare frykter å ende i fengsel, men også frykter for å miste landet sitt.

– Russland er hjemlandet vårt, det er der vi har vokst opp, men det Russland vi ser idag er ikke et vi ønsker å leve i.

De håper at deres arbeid med DOXA kan bidra til å bygge opp igjen det Russland de ønsker kan være deres hjem.

LES OGSÅ: NTNUs dårlige planlegging gir store konsekvenser for studentene

Innså påvirkningskraften

Guliaeva forventet ikke mottakelsen de har fått. Reaksjonene de fikk til talen de holdt under seremonien overrasket også.

– Når man arbeider sitter man bare bak PC-skjermen og forstår ikke helt hvilken påvirkningskraft man har, sier Guliaeva.

Hun forteller at det var først når de møtte de andre studentene som støtter dem, at de innså rollen deres i denne kampen.

Kuchinskii ser prisen som en stor bekreftelse på arbeidet de har utført.

– For første gang fikk vi sett ansiktene til de som støtter oss. Det er en stor ære, sier Kuchinskii.

Studentaktivisme med en risiko

Blant publikum var leder for Studentens fredsprisutdeling i 2017 Håkon Noren. Han synes det er sterkt å høre om kampen årets vinnere står i.

– Man begynner å tenke på hvordan det er å være studentaktivist når det er et slik alvor over det man gjør.

Han sier at selv om studentfrivilligheten i Trondheim jobber for de samme rettighetene som de russiske aktivistene, kjemper vi ikke med den samme risikoen.

Noren mener arrangementet får han til å undre seg over hva han selv hadde gjort som student i Russland.

– Det er veldig inspirerende å høre om de som har så mye mot, til tross for de store konsekvenser det kan få. Det har jeg stor respekt for.

Salen var fylt med publikum fra hele verden. Noren håper deltakerne blir inspirert av å høre vinnernes historie.

– Jeg tror fredsprisutdelingen kan så noen små frø, slik at folk kan ta tak og starte egne prosjekter i sine land, og kjempe sine kamper.

Han tror fredsprisen kan bidra til å forandre verden litt.

LES OGSÅ: Vi har testet NTNUs beste og verste toaletter