O jul med din glede, hvorfor er du her allerede?

Ja, julen er en herlig tid og et kjærkomment lyspunkt på den mørkeste tiden av året med opplyste gater, gløgg og gledelig musikk. Men som godteri i helgen og øl etter eksamen er slikt best i moderasjon. Når julegranen i noen norske byer allerede blir tent 17. november, er det regelrett for tidlig. Vi har jo ikke blitt ferdige med den importerte uhumskheten «Black Friday», eller oppfølgeren «Black Week» enda.

Interessant nok har disse to noe til felles: Lang julefeiring og Black Friday er begge et resultat av et stadig økende overforbruk drevet av kapitalistiske markedskrefter. Jo lenger julen varer, desto mer julejuggel blir solgt og desto flere grunker ansamler Norges nye sveitsere.

Hadde det bare vært så uskyldig som at de rike blir litt rikere, kunne det kun ha forblitt et irritasjonsmoment for oss novemberfrelste. Dessverre er ikke julen like festlig for alle. Noen merker spesielt hvor ensomme de er når festlighetene foregår uten dem, noen blir med på festligheter hvor alkoholen nytes i ubehagelige mengder og noen kjenner at lommeboken er litt for tynn til å overleve en langvarig, intens slankekur.

Les også: Skader eller hjelper sivil ulydighet klimasaken?

I år har mange følt på pengeproblemer. Økte matpriser, leiekostnader og strømpriser er bare noen av faktorene som har presset mangt et budsjett. Staten har innvilget strømstipend til studentene, men julegavestipend kan man bare glemme.

Det er ikke nødvendigvis pengebruken som er problemet, men at førjulstiden varer så lenge. Julen påfører et press, for gamle så vel som unge. Tenk på foreldrene som ikke kan kjøpe så fine gaver som de ønsker til barnene sine og ungene som tier når vennene deres skryter over sin egen gavefangst på nyåret.

Er løsningen å bannlyse alle julestjerner og halmbukker fram til andre søndag i advent? Nei, selvsagt ikke. Det kan likevel være greit å spare seg for julemarkeder og julegrantenninger til i hvert fall kalenderen bikker desember. Alle som har arbeidet i butikk, vil prise høyere makter, enten de er troende eller ei, hvis de kan unnslippe Wham sin tårefulle mimring om forrige jul så lenge som mulig.

Viktigst av alt: La oss minne alle rundt oss på at julen er til for å feire at vi er halvveis gjennom mørket; den er ikke en pengegalopp. Enten du feirer alene eller med mange, med mange gaver eller få, så titter snart solen frem igjen. Ta vare på dem du har kjær og ta kontakt med dem som ikke har det så greit: En liten hilsen juleaften betyr mer enn en tent julegran i midten av november.