Klimaopprør eller hærverk?

Astrid Rem, medlem av Stopp oljeletinga, mener at sivil ulydighet er den eneste måten å få en rask nok endring i klimapolitikken. Rem forklarer at Stopp oljeletinga sitt hovedfokus er å rette oppmerksomhet rundt klima og skape en debatt i media.

Prøvde å lime seg fast til «Skrik»

Stopp oljeletinga sine to siste aksjoner har vært et forsøk på å lime seg fast til Edvard Munchs «Skrik» og hive maling på statuer i Vigelandsparken.

– Vi hater at vi holder på med det; det er tungt og ensomt.

I etterkant av aksjonen i Vigelandsparken og Nasjonalmuseet var det overveldende negativ respons på sosiale medier. Rem forteller at hun anser de negative kommentarene som mobbing, og synes det er tungt å holde på med aksjonene.

– Jeg synes det er tragikomisk at våre aksjoner får en større reaksjon enn ødeleggelsen av klima.

Stopp oljeletinga sin aksjon i Vigelandsparken brukte vannbasert maling, men Rem ville fremdeles støttet saken selv om de hadde brukt den verste oljebaserte malingen.

– Krever at Norge stanser all oljeleting

Rem og Stopp Oljeletinga forlanger en umiddelbar stans for all oljeleting, samt at oljeindustrien avvikles over de neste ti årene. Hun mener at alle som jobber i oljeindustrien burde begynne å jobbe med fornybare energiressurser.

– De smarte og bra folka vi har i oljeindustrien burde jobbe med havvind og vannkraft. Det er feil å ikke legge en plan for hvordan dette vil skje.

Stopp oljeletinga har selv ikke noen forslag til hvordan dette vil utføres, ifølge Rem.

LES OGSÅ: Et gjensyn med sirkulærøkonomien

Målet nådd

Folkeaksjonen, Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja annonserte på sine medier at de har nådd sitt mål om et oljefritt Lofoten Vesterålen og Senja. Bente Lorentzen, leder for Folkeaksjonen, forklarer at de er en av svært få miljøorganisasjoner som kan feire seieren.

De siste seks årene har folkeaksjonen jobbet med flere samarbeidspartnere for å nå dette målet, forteller Lorentzen.

– Vi ser at den generelle meningen blant folket er at ingen ønsker å bore etter olje i Lofoten.

Politikken rundt oljeboring har endret seg etter at store partier som Arbeiderpartiet har endret sin politikk og klargjort at de er imot oljeboring i Lofoten. Det regner folkeaksjonen som en stor seier, forklarer Lorentzen.

Feirer slutten

Med målet nådd forteller Lorentzen at Folkeaksjonen skal legges ned.

– Det er ikke lenger et behov for at vi eksisterer. Det er tusenvis av folk som har jobbet frivillig som helst ville gjort noe annet. Vi har som organisasjon sagt at vi skal ha en siste folkefest 5. august der vi inviterer alle til å komme. Våre medlemmer og miljøkampen fortsetter i andre organisasjoner. Vi legger ned, og det er den største seiersmarkeringen man kan ha.

Føler seg heldig

Folkeaksjonen har fokusert på å skape en folkelig bevegelse gjennom folkefester, stands og underskriftskampanjer. Budskapet har vært fokusert på fakta og godt informerte ideer.

– Vi har vært heldig som aldri har vært nødt til å ta et standpunkt til sivil ulydighet.

Lorentzen mener at de var tidlig nok ute med folkeaksjonen og vist motstand gjennom folkefester og kampanjer. Sivil ulydighet har dermed ikke vært nødvendig.

Derimot forteller Lorentzen at det kunne vært nødvendig å vurdere andre virkemidler dersom de ikke hadde blitt lyttet til. Folkeaksjonen og Lorentzen har ingen kommentar til de nåværende sivile ulydighetsaksjonene.

LES OGSÅ: Turgruppe med lav terskel

Funker sivil ulydighet?

Professor i Sosialpsykologi Christian A. Klöckner har studert miljøpsykologi ved Ruhr universitet i Tyskland. Klöckner mener at aksjoner som legger sitt fokus på sivil ulydighet er mer effektive enn man først skulle anta.

Hvordan påvirker organisasjoner slik som Stopp oljeletinga diskursen rundt miljøet?

– Akkurat nå er aksjonene til «Stopp oljeleting» eller «Siste generasjon» veldig synlige i medier, og det løfter opp klimadebatten i en tid hvor saken ellers drukner i krig og energikrise. Sånn sett har de en ganske stor effekt for å holde debatten gående. Samtidig blir debatten på forskjellige plan, det vil si både om klimasaken og metodene til aktivistene.

Klöckner mener at polariseringen av debatten ikke er direkte negativt da det tvinger folk til å ta et standpunkt.

– Sivil ulydighet er en aksjonsform som har vært brukt med suksess i historien, så den måten aktivistene nå prøver å fremme klimadebatten er basert på historiske røtter.

Aksjonistene kan fremdeles hente sympati i befolkningen, mener Klöckner. Han understreker at sivil ulydighet ikke er voldelig; målet er ikke å skade folk eller ting, men å bryte opp i rutinene.

– Det er derimot en fin linje her som man må passe på å ikke gå over. Aksjonene så langt har åpenbart vært planlagt nøye sånn at det ikke oppstår noen varige skader på ting eller at folk blir skadet. Å gå over til voldelige aksjonsformer derimot, så som antydet i TV-debatten i går, vil helt klart skade klimasaken.

– Provokasjoner får fram emosjoner

Klöckner mener at aksjonene ville vært mer effektive med en kreativ tilnærming med trekk av aksjonskunst.

– Når folk tolker noe som kunst, er det enklere å akseptere å bli utfordret. Viktig er også å få frem gode narrativer som knytter sammen aksjonsform og innhold, dvs. hvorfor aksjonerer vi mot biltrafikk, flyplasser, Equinor, hvorfor kaster vi suppe på kjente kunstverk, hvorfor limer vi oss fast på skriken? Ikke alle aksjoner jeg har sett får frem dette narrativet like godt.

Hva er den mest effektive måten å skape debatt rundt miljøkrisen?

– Provokasjon er en ganske effektiv form å skape debatt på. Provokasjonene får frem emosjoner og dette skaper engasjement. Det er viktig å fange opp engasjementet i en løsningsorientert og «fair» dialog etterpå.

Hvordan kan enkeltindivider bidra til debatten?

– Hvordan vi uttrykker oss i debatten er ganske viktig. Så langt har aktivistene åpenbart oppnådd at mange tenker mer på klima. Jeg hører og leser mange kommentarer som «selv om jeg ikke er enig i aksjonene, så har aksjonistene et viktig poeng». Å få frem at man er enig i saken er viktig. Det kan være å delta i debattfora, kreve handlinger fra politikere, støtte opp om de som gjør noe og å velge partier som er troverdige i klimasaken.

LES OGSÅ: Med sykkelen fra videregående kommer Arthur seg fram overalt