Klima på menyen

Organisasjonen Grønn Framtid har lansert en kampanje for å sikre grønnere kantiner. Gjennom sin kampanje «grønn meny» er målet minimum 50 prosent plantebasert mat i universitet- og høyskolekantiner. NTNU-studenter er blant de som har sendt inn flest signaturer på underskriftskampanjen. 

I kantinen på Helgasetr sitter Sondre Matthias Klungland og Ole Bakkevold. De er med i studentparlamentet ved UiO og er nå på besøk hos studenttinget ved NTNU. I dag har de valgt å spise lunsj i det nye campusbygget. 

Bakkevold forteller at han som regel går for hovedretten på menyen, når han skal velge mat i kantinen. I dag kunne man forsyne seg med både vegetar- og kjøttkarbonader. Guttene hadde gått for karbonadene med kjøtt.

– Men det er bra at de har et utvidet tilbud for de som ikke spiser kjøtt. Hadde jeg vært vegeterianer hadde jeg satt pris på det, sier Bakkevold. 

UiO-studentene synes kampanjen til Grønn Framtid høres ut som et bra initiativ. 

– Jeg synes det er gøy at studenter engasjerer seg og skriver under, sier Klungland. 

Han synes det er bra at man legger press på at kantinematen skal være mer klimavennlig. 

– Og at man løfter debatten om hvordan industrien kan bli mer klimavennlig, sier Klungland. 

 Digg mat til folket

Klungland og Bakkevold er ikke selv vegetarianere, men forteller at de gjerne velger et vegetarisk alternativ. 

– Hvis vegetaralternativet ser godt og innbydende ut, så velger jeg det over kjøtt, sier Klungland.

Bakkevold deler denne oppfatningen og synes det har kommet mange smakfulle og konkurransedyktige vegetaralternativer. 

– Folk vil bare spise digg mat. Jeg skjønner meg ikke på de som absolutt må spise kjøtt, sier han.

De forteller videre at de på sine arrangementer med studentparlamentet alltid serverer vegetaralternativer. De har foreløpig ikke hørt om noen som er misfornøyde med dette.

LES OGSÅ: Reagerer på tilbud i Sit-kantinen

Velge og vrake

Studenten Andreas Sitorus har akkurat spist en porsjon lasagne i kantinen på Stripa ved Gløshaugen.

– Jeg spiser helst kjøtt, og gikk for kjøtt-varianten av lasagnen til lunsj dag.

Sitorus handler i kantinen én til to ganger i uka, og kjøper som regel det han syns ser mest fristende ut blant de tilgjengelige hovedrettene. Klimaaspektet er imidlertid ikke avgjørende for hva som ender opp på tallerkenen hans.

– Det tenker jeg ikke så mye på. Jeg er opptatt av å få i meg grønnsaker selv om jeg ikke er vegetarianer, men det handler mest om at jeg ønsker å spise sunt, sier Sitorus.

Han syns likevel universiteter har et ansvar for å fremme klimavennlige tilbud, og støtter initiativet til underskriftskampanjen til Grønn Framtid. 

– Det er en viktig sak, og det hadde vært fint om NTNU bidro til å redusere CO2-avtrykk gjennom grønnere kantiner.

Selv om Sitorus er positiv til økt fokus på sunn og bærekraftig mat, mener han at man ikke bør redusere valgmulighetene ved å kun tilby dette.

– Jeg tror det er bedre å øke tilbudet på plantebasert mat og gi folk mer å velge mellom, enn å fjerne kjøtt totalt. Det hadde nok gjort mange misfornøyde, sier Sitorus.

Han tror det ville vært mer effektivt å heller oppmuntre studenter til å ta grønnere valg, for eksempel ved å sette ned prisen på plantebaserte retter.

Jobber for reduksjon

Georgina Winkler er kampanjemedarbeider i Grønn framtid. Hun forteller at målet med kampanjen er å redusere klimagassutslipp. Dette i tillegg til å støtte opp under de nye kostholdsrådene, som sier at plantebasert mat er viktig for folkehelsen. 

– Det er viktig at matrettene i sin helhet er plantebaserte, og at man ikke bare tilfører grønnsaker til kjøttrettene, forteller Winkler. 

Innen 2040 er målet altså at halvparten av kantinematen skal være plantebasert. 

– Vi jobber ikke for 100 prosent plantebasert mat i kantinene. Vi ser for oss at folk fortsatt kan velge animalsk mat, men at det skal være en reduksjon av dette.

Hun forteller at de fleste kantiner har langt mindre enn 50 prosent plantebasert mat. SiO har vedtatt at de skal jobbe mot dette tallet i løpet av året, men det er foreløpig ikke etterfulgt av andre universiteter.

LES OGSÅ: Mysteriet om den forsvunnede mikrobølgeovn