Kari bor i båt: – Du er nødt til å teste deg litt

Lærerstudenten Kari Buvarp møter meg utenfor kaféen Lille Skansen hvor båten Fika ligger like ved. Når vi kommer til kaien, klatrer Kari elegant inn i båten. Det samme kan vi ikke akkurat si om undertegnedes ombordstigning, men jeg får omsider klatret meg om bord i Fika.

– Jeg har akkurat byttet plass, så båten ligger litt lenger unna bryggen enn det den vanligvis pleier, forsikrer Kari meg.

– Jeg liker dette nomadelivet

Det meste inne i båten minner om en typisk studentbolig, hvis man ser bort fra det åpenbare ved at stua faktisk er en lugar, men med lyslenker, bilder, en gitar og en kjøkkenkrok med kun det viktigste av utstyr, får man likevel en hjemmekoselig følelse. Vi setter oss ned i sofaen og jeg spør henne hvorfor hun bestemte seg for å flytte inn i seilbåten Fika.

– Jeg har alltid hatt lyst til å bo i båt. Jeg liker dette nomadelivet, hvor man har friheten til å reise rundt, sier Kari.

Hun forteller at verken venner eller familie egentlig ble særlig overrasket da hun fortalte at hun ville flytte inn i seilbåten som da lå hjemme i Oslo. I begynnelsen var familien litt skeptisk, men etter litt mas fikk Kari omsider overtalt faren til å si ja, og han har gjort mye for at livet i båten skal være så trygt og sikkert som mulig.

– Pappa smilte og lo litt, husker jeg. Han tenkte vel at det er typisk Kari, men han brukte en god stund før han sa det var greit. Mamma har vært kjempenervøs, men jeg har fått veldig mye støtte, så jeg har vært veldig heldig, sier Kari.

LES OGSÅ: Nå kan du melde kandidatur til studentvalget

Fra sliten hybel til drømmebåt

Det å kunne bo i båt er en drøm Kari har hatt i flere år, men det var først etter å ha blitt med i seilforeningen her i Trondheim at hun innså at det å bo i en seilbåt faktisk kunne bli virkelighet.

– Dette er kanskje min eneste sjanse til å kunne bo i en båt, for det er lettere nå enn senere i livet når man har litt mer ansvar. Det er nå jeg har muligheten og da må jeg bare gripe den, sier Kari.

For Kari var det viktig å få ting fort på plass og gjøre det koselig for at hun kunne føle seg hjemme i seilbåten.

– Jeg hadde ikke lyst til å bo i båten i to måneder og føle at det bare var halvveis. Jeg har viet mye tid på å fikse det som måtte fikses, fått romstert litt her inne og gjort det koselig å være her. Det har vært viktig for meg å bruke tid for å få etablert meg skikkelig, sier Kari.

Kari er sosial og glad i å være sammen med andre. Hun forteller at det er sjelden hun faktisk er alene. Likevel liker hun å ha muligheten til å trekke seg tilbake og nyte stillheten. Etter fire år i kollektiv med flere andre, er det noe hun setter pris på.

– For to år siden trodde jeg ikke at jeg skulle klare å bo alene, og jeg hadde i hvert fall ikke tenkt at jeg kom til å kose meg alene i en sofa med en bok en fredagskveld, sier hun og ler.

Hun fortsetter.

– Jeg synes også det er veldig stas å ha mitt eget sted å invitere folk til. Det var ikke helt det samme der jeg bodde før, for da bodde jeg med flere andre og det var slitt og ganske stygt. Dette er mitt eget, dette er Fika og meg, sier Kari.

Liker vanskelige utfordringer

Kari er glad i utfordringer og sier at hun liker å ta på seg prosjekter som hun vet kan bli vanskelige. Hun innrømmer likevel at hun kan være litt naiv, og at hun noen ganger undervurderer hvor mye jobb et prosjekt blir. Hun er likevel forberedt på å bo i båten gjennom vinteren, selv om det betyr at hun kanskje må fryse litt.

– Jeg liker utfordringer. Jeg er ikke så god på å sette meg konkrete mål i hverdagen eller i livet. Men det blir jo på en måte et mål i seg selv da, å takle de utfordringene som kommer, sier Kari.

I båten er det alltid noe som må fikses og Kari har alltid et prosjekt på gang. Hun forteller at hun fort blir rastløs dersom hun ikke har noe å gjøre. Akkurat det er en bra ting, for mens vi sitter og prater, drypper det stadig dråper ned fra taket.

– Jeg tror det kan bli fukt her. Det kan være veldig rått og kaldt i de dypeste kriker og kroker, men med ull, ullundertøy og en god dundyne kommer du langt, sier Kari optimistisk.

Det inkluderende båtmiljøet

Da Kari skulle seile båten til Trondheim, fikk hun følge av venner og familie et stykke på veien, men da hun kom til Stad, var hun helt alene. Kari måtte derfor ty til litt andre løsninger for å slippe å reise alene over den værharde kysten. Hun postet et innlegg i Facebook­gruppen «Måløy og omegn oppslagstavle» og spurte om noen lokalkjente kunne hjelpe henne over kysten, da hun visste at hun ikke turte å reise over Stad alene.

– Jeg fikk masse respons. Det er alltid folk der ute som har lyst til å hjelpe og det er veldig kult, sier Kari.

Til tross for at hun foreløpig bare har bodd i båten i litt over en måned, har det ikke vært noe problem å komme i kontakt med andre som også bor i Trondheim i båt. Hun forteller at alle hun har snakket med, har vært veldig imøtekommende og behjelpelige.

– En dag sto jeg og snekret ny seng ute på kaien. Det er en franskmann som bor i en liten båt rett her borte. Så mens jeg står der og sliter og snekrer, og jeg er kanskje litt klønete av meg, så kommer han bort med en Dahls, setter den ved siden av meg og sier «ta en øl, Kari». Det er et veldig sånt type nabolag, og det er kjempekoselig.

LES OGSÅ: Full pakke med Miljøpakke?

Ønsker å leve litt enklere

Én av de største utfordringene med å bo i båt er å få plass til alt. For tiden har Kari saker hos både venner og kjæresten, men hun prøver å bli flinkere på å kvitte seg med ting hun ikke trenger. Én av grunnene til at Kari hadde lyst til å flytte inn i seilbåten var for å prøve å leve litt enklere. Hun sparer også mye på det, da hun bare betaler 600 kroner i leie i måneden.

– Jeg kan absolutt like å sette meg ned foran tv­en og se på Netflix. Jeg prøver bare å ha det litt enklere livet, hvor jeg kan sitte med en kopp te, lese en bok og at det er nok, sier Kari.

Selv om Kari har sakene sine litt overalt, har hun det hun trenger i båten, og ifølge henne selv er det ikke så stor forskjell på å bo i båt og på en hybel. Den største forskjellen er at hun ikke har den samme komforten, og at hun nå må passe ekstra på når hun skal hjem etter en fuktig kveld på byen.

– Jeg har aldri falt i vannet, men det har vært nære på. Jeg må holde meg skikkelig i skinnet når jeg skal ut på bryggen og opp i båten etter å ha vært ute på byen.

Ingen skam å snu

Kari sier hun er glad for at hun turte å ta steget og flytte inn i seilbåten, men innrømmer at det har kostet litt. Hun husker seilturen opp til Trondheim som særlig utfordrende.

– En dag vi lå værstille i Arendal, og det stormet ute og hadde vært en ganske røff dag dagen før, satt jeg på toalettet på et kjøpesenter og bare gråt. Da tenkte jeg «hva i all verden er det jeg har påtatt meg?».

Hun forteller videre at hun var ganske langt nede i kjelleren på det tidspunktet og fryktet at det hun hadde begitt seg ut på, skulle bli for voldsomt. Kari kjente heller ikke båten særlig godt og var redd for at Fika ikke skulle tåle det dårlige været.

– Det er en veldig destruktiv måte å tenke på, så da måtte jeg jobbe veldig med meg selv. Det er ikke vits å bekymre seg for det som kanskje kommer, for det får man ikke gjort noe med uansett, sier Kari.

Men med en eventyrlyst og Cecilie Skog som sitt største forbilde klarte Kari å snu den negative tankegangen over til noe positivt. Nå kan hun ikke se for seg å bo noen andre steder og anbefaler alle som er glade i utfordringer å prøve det samme.

Til tross for at hun hun har måttet ofret en del for drømmen i seilbåt, har utfordringene og opplevelsene så langt gjort opp for det.

– Før man innser at «herregud, det går jo bra», så er det noen skyggedaler, og akkurat nå trives jeg veldig godt. Man må jo prøve ut noen ting her i livet, du kan ikke ikke tørre. Det er det livsmottoet jeg har, at du er nødt til å teste deg litt, sier Kari.

Kari er likevel klar på at dersom det viser seg at båtlivet ikke skulle bli slik hun ser for seg, er hun ikke redd for å innrømme at det ikke var noe for henne. Hun forteller at flere av vennene hennes har sagt at hun kan bo hos dem dersom det blir kaldt og vanskelig, noe Kari er takknemlig for.

– Det er ingen skam å si at å bo i en båt ikke var noe for meg. Jeg kan alltids flykte til venner eller kjæresten, men jeg har lyst til å stå i det og takle det vanskelige.

Jeg spør henne hva hun sitter igjen med, nå som hun har bodd halvannen måned i båten Fika.

– Det er en opplevelse og noe jeg kommer til å tenke tilbake på og være glad for at jeg turte. Jeg tror jeg får mye igjen for det, om ikke annet enn gode minner og erfaringer, avslutter Kari.

LES OGSÅ: Mormors Stue kan bli stengt allerede før jul