Full pakke med Miljøpakke?

Kollektivtrafikk og rimeligere bussbilletter er et stridsspørsmål i lokalpolitikken som ligger studentene nært. Tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2022 viser at kun 57 prosent av studentene i Trondheim er fornøyde med kollektivtilbudet. Til sammenligning er 79 prosent tilfredse i Bergen og 59 prosent tilfredse i Oslo.

Miljøpakken er et regionalt samferdselsprosjekt som ble introdusert i 2009 med formål å bygge ut transportsystemet og samtidig unngå økning i biltrafikken. Avtalen er tuftet på et samarbeid mellom staten, Trøndelag fylkeskommune og kommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal.

LES OGSÅ: Mormors - stengt før jul?

Prisene er problemet

Fylkesleder Erling Moe i Trøndelag Venstre omtaler Miljøpakken som en stor suksess, men er klar i talen på at han ønsker lavere billettpriser for studenter.

– Trøndelag har de dyreste billettprisene for studenter sammenlignet med andre storbyer. Vi har et velutviklet kollektivtilbud, men det er samtidig få som tar kollektivt, sett i sammenheng med andre storbyer. Det er med andre ord prisene som ser ut til å være problemet, mener Moe.

Moe forteller at han ønsker lavere takster på billetter som et insentiv for å øke kollektivtrafikken.

– For å få reisende til å velge buss vil lavere takster være viktig. Vernepliktige får i dag halv pris på enkeltbillett, mens studenter får ingen rabatt. Det mener jeg er urimelig. Det sender også et dårlig signal at studentbyen Trondheim har de dyreste kollektivsatsene sett i forhold til andre storbyer, forteller Moe.

Videre informerer han om at øremerkede midler bevilges årlig fra Stortinget til Miljøpakken for å kutte kollektivsatsene, men at mesteparten av midlene foreløpig har stått urørte.

– Siden 2019 har Miljøpakken mottatt 50 millioner kroner i året fra staten for å redusere kollektivsatsene. Mesteparten av disse midlene har ikke blitt brukt og bør fremover brukes til et krafttak for lavere billettpriser. Vi har gjort noen endringer, som felles takstområder, men prisen på enkeltbilletter har ikke gått ned, sier Moe.

LES OGSÅ: Hvorfor skal fotgjengere måtte løpe over veien?

Kampen om priskutt for buss

Under formannskapsmøtet 13. september fremmet Moe et forslag om å senke takstene for studentene ned mot halv pris. Forslaget ble vedtatt, hvilket innebærer at ordføreren bes om å følge opp vedtaket i kontaktutvalget for Miljøpakken.

– Billigere enkeltbilletter for studenter er nå til behandling og ordføreren skal komme tilbake med en sak til formannskapet for å få ned billettprisene på kollektivtransporten i Trøndelag, sier Moe.

I 2016 inngikk Trondheim kommune også en bymiljøavtale med staten som sikrer økt finansiering til utbygging av transportsystemet mot at personbiltrafikken ikke skal øke. Dette ble kalt nullutslippsmålet.

Ungdomskandidat Mathias Solli i AUF Trøndelag mener at studentmassen kan ha mye å tjene på bymiljøtiltak tilknyttet Miljøpakken og nullutslippsmålet. Han mener at Miljøpakken og ATB gjør riktig i å høre mer på studentene sine meninger.

– Studenthverdagen kan være krevende nok som den er og noen hundrelapper ekstra i måneden har mye å si for mange, mener Solli.

Solli forteller at han håper ATB får på plass flere avganger og rimeligere tilbud så raskt som mulig.

Vil unngå kutting av ruter

Kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad i Miljøpakken forteller at de siden 2010 har bygget 40 kilometer med sykkelveier og sykkelfelt, 8,5 kilometer gang- og sykkelvei, 8,5 kilometer fortau og 100 bilfrie snarveier.

– Disse brukes i stor grad av studenter. I tillegg til de fysiske utbyggelsene organiseres det også gratis sykkelservice som markedsføres direkte til studenter, forteller han.

Buss er derimot den mest brukte transporten for studenter, mye på grunn av Trondheims lange vinter, og at de fleste studentene flytter hjem over sommeren. Kringstad forteller at pengene fra Miljøpakken står for en betydelig del av ATBs finansiering.

– I Trondheim betaler man grovt sett cirka 50 prosent av det en bussreise faktisk koster. Vi er med på å finansiere ATB med litt over 25 prosent av den totale inntekten. Dette tilsvarer rundt 270 millioner kroner i året, forklarer han.

Kringstad forteller at busskostnadene er noe som ofte tas opp blant partene i utvalgene til Miljøpakken, men at det også diskuteres hvorvidt organisasjonen skal bidra med midler for å unngå prisstigning og kutting av ruter. Flere av de største kollektivselskapene har opplevd dalende passasjertall og billettinntekter på grunn av pandemien.

De aktuelle tilskuddsmidlene var tidligere øremerket reduserte bomtakster i bompengeforliket, men dette kravet har nå falt bort. I saksdokumenter fra Miljøpakkens kontaktutvalg står det samtidig at midlene «kan brukes tiltak for bedre kollektivtrafikk, men dette er ikke et krav».

FIKK DU MED DEG? Derfor ble årets badekarpadling avlyst

Begrenset innflytelse på lokalmiljøpolitikk

Tall innhentet fra Statens lånekasse viser at det i skoleåret 2021–2022 var34 833 studenter ved lærestedene i Trondheim som mottok støtte herfra. Under ett år til neste lokalvalg er 15 320 studenter folkeregistrert i Trondheim, noe som tilsier at rundt 56 prosent av studentene som bor i Trondheim, ikke har stemmerett i byen.

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå hadde 152 016 trondheimsbeboere stemmerett i 2021. Dersom alle studentene i Trondheim hadde stemt her ved lokalvalg, hadde studentene utgjort rett over 20 prosent av innbyggerne med stemmerett.

Under Dusken har tidligere skrevet om at de fleste trondheimsstudenter ikke stemmer i studiebyen. I 2011 sa tidligere leder for Studenttinget NTNU, Per Martin Sandtrøen, at studentmassen i Trondheim antakeligvis kunne laget et eget studentparti og fått gjennomslag for «vanvittig mye».

Mener Miljøpakken kommer de fleste til gode

– Jeg anbefaler å kontakte Miljøpakken og politikere eller skrive innlegg i aviser hvis man ønsker å påvirke lokalpolitikken i Trondheim, sier Kringstad.

Han legger til at arbeidsutvalget til Miljøpakken arbeider med å kartlegge befolkningens totalbehov, og at en sentral del av dette arbeidet er gjennom kvalitetskontroll og meningsmålinger. Oppfatningene rundt arbeidet til Miljøpakken er basert på telefonintervjuer med 1606 voksne beboere som er folkeregistrerte i Trondheim, utført av Sentio Research på Miljøpakkens bestilling.

Til tross for at meningsmålingen traff studenter med folkeregistrert adresse i Trondheim, mener Kringstad at denne gir et representativt utvalg av lokalbefolkningens behov.

– Meningsmålingene fra Sentio sørger for at vi blant annet får et representativt aldersutvalg. Studentene er dermed inkludert i undersøkelsen på lik linje med resten av befolkningen, sier han.

Positive til Miljøpakkens arbeid

Leder Astrid Hilling i Studenttinget NTNU forteller at de er fornøyde med arbeidet Miljøpakken gjør.

– Miljøpakken er et viktig initiativ for å gjøre bærekraftige, enkle og billige reisemåter tilgjengelige for studenter. Lave billettpriser på buss og tog er viktig for en gruppe med lav økonomisk støtte, mener hun.

Hilling forteller at Trondheim som en studentby og kommune har flere tilbud mange andre studentbyer ikke har, som øker studentenes representasjon i lokalpolitikken.

– Aktører som NTNUI, BI, Studenttinget, Velferdstinget og Samfundet er noen organisasjoner som direkte er med på å påvirke saker som er relevant for studentene, forklarer hun.

Hilling mener at studentene allerede blir godt inkludert i lokalpolitikken gjennom ordninger som Trondheim studentråd og Study Trondheim.

– Det er likevel viktig at studentene fortsetter å ta plass ved å registrere seg og stemme i kommune- og fylkesvalg, avslutter hun.