Hvor er debatten om kjernekraft?

Hva tenker du når du hører ordet kjernekraft? Generasjonen som husker Tsjernobyl-ulykken i 1986 vil sannsynligvis tenke tilbake på de mange nyhetsoppslagene om den grusomme ulykken, og om katastrofen som fulgte. Min oppfatning er at vår generasjon derimot ser mulighetene som atomkraft bærer med seg. Til tross for at jeg har møtt mange som stiller seg positive til kjernekraft, ser jeg svært lite diskusjon om temaet i offentligheten.

Jeg, som flere andre, stiller meg svært positiv til kjernekraft, og jeg mener at dette er den eneste reelle løsningen vi har for å opprettholde god levestandard og samtidig løse klimakrisen. Men så var det dette med sikkerheten. Hvordan kan vi med selvsikkerhet si at vi men er det er trygt med kjernekraft i dag?

LES OGSÅ: Mjøsa, et giftig minihav?

Den første generasjonen med kjernekraftverk ble drevet på uran. Uran er svært ustabilt. Som man fikk et eksempel på i 1986 kan en kjedereaksjon løpe løpsk og være umulig å stoppe. Uran har derimot et nabogrunnstoff kalt thorium. Thoriumreaktorer er langt tryggere, da det er nærmest umulig å lage en bombe av thorium. Atomkraftverk slipper heller ikke ut noen klimagasser, og et enkelt kraftverk er nok til å dekke energibehovet for en middels stor by. Avfallet til thorium har også betydelig kortere halveringstid, på noen hundre år framfor en halv million fra et uran-drevet kraftverk.

Som om ikke dette var nok har Norge store mengder thorium i berggrunnen. Dersom vi hadde satset på moderne thoriumkraftverk kunne det vært starten på et nytt eventyr – et thoriumeventyr. Men framfor å satse på forskning, har vi heller stengt ned de to testreaktorene vi hadde på Kjeller og i Halden.

LES OGSÅ: Vaksinér studentene før studiestart!

Det snakkes mye om behovet for fornybar energi, og politikerne er glade i å si at de vil støtte forskning på ny energiproduksjon. Men til tross for et kompetent og hardtarbeidende forskningsmiljø, er det ikke slik at ny teknologi for ren og fornybar energi dukker opp over alt. Vi har den teknologien som trengs for å skape et grønt samfunn. Hvorfor snakker vi ikke om kjernekraft som alternativ? Og hvorfor tar ikke NTNU, som forskningsinstitusjon, et tydeligere standpunkt i denne debatten?

Det er på tide å gi kjernekraft sin rettmessige plass i klimadebatten. Eller hva, NTNU? Kunnskap for en bedre verden?