Kjernekraft på dagsordenen i Studenttinget

Under studenttingsmøtet på torsdag vil representantene behandle et resolusjonsforslag om kjernekraft ved NTNU.

Publisert

I innstillingen fra arbeidsutvalget er kjernekraft fremhevet som en viktig ressurs i den nye bærekraftssatsingen, og saksbehandlerne ønsker at NTNU i større grad skal løfte frem mulighetene som ligger i denne teknologien.

Innstillingen tar også til orde for at NTNU burde opprette gradsgivende studier innen kjernekraft, og at universitetet bør drive frem forskning på teknologiene i tillegg til å tydeligere kommunisere sin egen satsning på fagfeltet.

Representant Jonas Låstad, en av forslagsstillerne, mener at Norge burde se på mulighetene for å ta i bruk kjernekraft her hjemme, i tillegg til å utvikle kunnskapen for en bedre verden.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">På tide:</span> Representant Låstad mener tiden er inne for at også studenttinget ved NTNU vurderer kjernekraftsspørsmålet.
På tide: Representant Låstad mener tiden er inne for at også studenttinget ved NTNU vurderer kjernekraftsspørsmålet.

Låstad mener tiden er inne for at studenttinget ved NTNU vedtar politikk på dette området.

– EUs taksonomi velger nå å omtale kjernekraft som bærekraftig, og FNs klimapanel slår fast at teknologien er helt nødvendig for å nå togradersmålet. Både Norsk studentorganisasjon og Studentparlamentet ved UiO har vedtatt resolusjoner som går inn for å støtte satsingen på kjernekraft det siste året, forteller Låstad.

Gradsvurderinger i forkant av møtet

Utvalget fikk inn to resolusjonsforslag fra innsenderne. Det andre forslaget gikk også inn for at NTNU burde legge til rette for kjernekraftproduksjon i Norge, og at universitetet burde sidestille denne energiproduksjonen med andre fornybare energikilder.

Studenttingsleder Astrid Hilling forteller at representantene vil ha mulighet til å behandle de unnlatte punktene på torsdagens møte, men at arbeidsutvalgets innstilling hviler på den første formuleringen.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Særskilt behandling:</span> Studenttingsleder Hilling forteller arbeidsutvalget ville å ha et bredt besluttningsgrunnlag i en sak med såpass ulike meninger.
Særskilt behandling: Studenttingsleder Hilling forteller arbeidsutvalget ville å ha et bredt besluttningsgrunnlag i en sak med såpass ulike meninger.

I følge Hilling valgte arbeidsutvalget å behandle saken utenfor den bærekraftspolitiske plattformen.

– Vi får inn eksterne forslag et par ganger i året. Det hersker imidlertid mange ulike meninger rundt denne saken. Vi ønsket ikke at kjernekraftspørsmålet skulle overskygge hele plattformen, og vi ville gi representantene mulighet til ta stilling til saken basert på et godt saksgrunnlag, utdyper hun.

Representant Arja Pedersen mener saken kunne inngått i et større saksoppgjør.

– Initiativet fremmes utenfor arbeidsutvalget, og jeg ser ikke at dette trenger å være en resolusjon. Dette føler jeg kan legge føringer for diskusjonen. For å verne om studenttingets gjennomslagskraft bør vi heller ikke vedta politikk uten å være bevisst hvilke signaler som ligger til grunn fra NTNU, legger hun til.

LES OGSÅ: Disse elleve kjemper om å bli studentenes representant i NTNU-styret

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Legger føringer:</span> Representant Arja Pedersen mener initiativet heller skulle inngått i Studenttingets vanlige saksgang.
Legger føringer: Representant Arja Pedersen mener initiativet heller skulle inngått i Studenttingets vanlige saksgang.

Studenttinget må også vurdere motargumentene

Forslagsstiller Låstad belyser også motargumentene mot kjernekraftsatsningen i bakgrunnen for resolusjonen.

– Noen innvender at satsingen tar tid å realisere i Norge siden kompetansen er begrenset, eller at vi har har mange alternative energikilder å spille på.

Tidsargumentet kan man imidlertid også bruke om vind- og solenergisatsningen, forteller han.

I tillegg til å være produksjonsformer som avhenger mer av været, mener Låstad at de konkurrerende energiformene innebærer større menneskelige kostnader, samt større inngrep i naturen.

– Mens hovedmengden av uranet som produseres kommer fra land som Australia og Canada, har de andre teknologiene verdikjeder som er langt mer etisk problematiske. Kina utnytter for eksempel uyghurbefolkningen gjennom tvangsarbeid i Xinjiang til å produsere store deler av sine solceller.

Låstad mener dagens kjernekraftverk produserer svært lite avfall og har rutiner som gjør risikoen for ulykker svært lav.

– Reaktorene er gjenstand for kontinuerlig inspeksjon fra verdenssamfunnet. Det er streng kontroll av hvordan avfallet behandles, og teknologien kan vanskelig brukes til våpenanrikelse, forteller han.

LES OGSÅ: Etterlyser studentengasjement

Uavhengig av om Norge velger å ha kjernekraftproduksjon her hjemme, mener Låstad at vi må være med på forskningsfronten, slik at løsningene enklere kan tas i bruk i land med færre valgmuligheter.

– Resolusjonsforslaget tar hensyn til at det fortsatt gjenstår en politisk prosess i Norge. Vi peker på retningen fremover, og så er det opp til beslutningstakerne se på hvilken form det skal ta.

Studenttingsleder Hilling forteller at det ikke skader å tydeliggjøre studentenes standpunkter i saken.

– Vi skal ikke bare vedta politikk ut i fra om NTNU er enig i den, vi må også stå på barrikadene i blant. Avhengig av hvilke punkter som vedtas har vi flere kanaler vi kan jobbe gjennom, avslutter hun.