Etterlyser studentengasjement

Under NTNU sitt styremøte 10. mars ble NTNU sin kvalitetsmelding for utdanning diskutert. I kvalitetsmeldingen kom det fram en oppfatning av at NTNU skal legge opp til flere hybride og digitale løsninger i framtiden.

Professor i sosiologi Aksel Tjora beskrev kvalitetsmeldingen som en mangfoldig rapport der digitalisering går igjen i alle punkter, at det er mye mas om det digitale for tiden, men at man må vokte seg for å standardisere hybridløsninger:

– Man er bekymret for at studentene ikke vil komme tilbake til campus, men der burde vi fjerne muligheten til å ikke gjøre det. Studentene må skjerpe seg og komme tilbake på campus, sa Tjora under møtet.

Flere av studentrepresentantene, blant annet Amalie Farestvedt, reagerte på Tjoras krasse ordbruk.

I et telefonintervju til Dusken utdyper Tjora hva han mente med utsagnet.

– Vi forsøker å lage gode undervisningsopplegg, og er avhengig av studentenes deltakelse for å lykkes, utdyper Tjora.

LES OGSÅ: Hvorfor velger NTNU å holde på en digital immatrikulering nå som pandemien er på hell?

Yrende studentliv avhenger av studentenes deltakelse

Tjora forteller at hans undervisning er veldig basert på interaksjoner med studenter i forelesningen, og da er det en stor fordel å ha alle studentene der.

– Derfor mener jeg at vi burde begrense strømning slik at studentene skal komme på campus, konkluderer Tjora.

Han forstår at det kan høres ut som at han er i mot studentene når han ber dem skjerpe seg.

– Men jeg er veldig glad i dem og ønsker dem det aller beste, så det er mitt utgangspunkt, forklarer han.

Friske studenter bør komme på campus og være aktive i sine studiemiljøer, mener han. Tjora etterspør derfor en mer kollektiv innstilling blant studentene om å ta grep om studentmiljøet på campus. Han savner et campus-miljø som er mer levende enn det er i dag.

– Jeg vil at det skal yre av studenter på Dragvoll og det gjør det ikke i dag.

LES OGSÅ: Nå kan du stille til NTNU-styret

En lei tendens

Tjora utdyper at det ikke bare handler om korona, men at nedstengning og digital undervisning har forsterket en tendens som allerede har vært der.

– Når vi fortsetter å automatisert strømme forelesninger, gjør det at det er mindre man går glipp av rent faglig ved å sitte hjemme og se på forelesning.

Han mener at hvis ensomhet er et såpass stort problem som statistikken viser at det er, så må studentene takke ja til det tilbudet universitetet har av seminarer og forelesninger.

– På innføringsemnet i sosiologi som jeg har ansvaret for har vi gjort seminaret obligatorisk. Det bidrar til å tvinge studenter fysisk på campus.

Egentlig synes Tjora at det burde være unødvendig å kalle det obligatorisk, men han ser at studentene likevel trenger det.

– De pliktoppfyllende trenger vi det ikke for, men studentene ber om oppmøteplikt fordi alle har glede av et faglig miljø der alle deltar og ikke bare noen få.

Bedre sosialt miljø for å få studentene tilbake

Amalie Farestvedt er en de to studentrepresentantene i NTNU-styret. Hun reagerte på Tjoras krasse ordbruk.

– Vi er bekymret for akkurat samme ting, men velger å si det på forskjellige måter. For jeg er enig i bekymringene. Spesielt i noen fagmiljøer er det mange som enda ikke har kommet tilbake på campus.

Hun tror det kan være veldig problematisk, særlig fordi det er mange som aldri har blitt tillært at campus er et sted hvor de kan sitte, og som kan være et faglig og sosialt miljø.

Samtidig så foreslår Farestvedt en annen tilnærming. Hun mener at det er viktig å iverksette flere sosiale tiltak for å få studentene tilbake på campus.

– Det er sosiale ting som gir studentene en grunn til å bli igjen. Det er viktig å styrke linjeforeninger og studentorganisasjoner, sier Farestvedt.

LES OGSÅ: Velferdstinget vil ha dobbelt så mange idrettshaller

Fortsette med opptak

Farestvedt tror ikke at å tvinge studenter tilbake til campus er løsningen.

– Jeg tror ikke vi klarer å fange opp de som blir sittende hjemme med å si at undervisning kun vil foregå på campus.

Hun utdyper at man fortsatt kan bli syk blir eller av andre grunner ikke har muligheten til å være til stede. Hun synes derfor det er synd å frata studentene de digitale ressursene.

– Jeg synes man må behandle studentene som de voksne som vi tross alt er, sier Farestvedt

Hun mener derfor at universitetet burde fortsette å ta i bruk opptak av forelesninger og tematiske undervisningsvideoer der det er hensiktsmessig, selv om alle nå returnerer til den vanlige hverdagen.

– Da kan vi heller bruke undervisningstiden på campus til mer studentaktiv læring, mer samtale og flere tilbakemeldinger fra forelesere og læringsassistenter, forklarer Farestvedt.

Flere mingleområder

Tjora på sin side etterspør flere områder på campus der studentene kan henge og mingle med hverandre. Han foreslår dette som en løsning på å skape et større sosialt miljø rundt studiene.

– Jeg har foreslått dette i årevis, men der føler jeg at jeg taler til døve ører for ledelsen.

Han mener studentene må være litt rampete og bare ta seg til rette, at de må ta grep, være litt tøffere, og gjøre campusområdene til sine egne.

– Det er morsommere å være på campus når man har et eget sted å henge.

Han forstår at det ikke er så gøy å gå rundt med uteklær og sekk på hele dagen mellom forelesninger, fordi man ikke har noe trygt sted å legge det fra seg.

– Jeg maser på studentene og på ledelsen, enda mer på ledelsen, om å bygge opp hyggeligere og fysiske områder på campus som studentene kan få mer eierskap til.

LES OGSÅ: Noe er ikke helt som det skal være på sykerpleierstudiet

Andre, viktigere arealer må prioriteres

NTNU sin prorektor for utdanning, Marit Reitan, svarer på Tjoras kritikk mot ledelsen.

– NTNU har brukt store ressurser de siste årene på å utvikle areal, men det er de formelle læringsarealene, rommene der det foregår undervisning, som er høyest prioritert, skriver hun i en e-post til Under Dusken.

Videre skriver hun at det også brukt ressurser på å lage «studentaktive læringsareal» som kan brukes som arbeidsplasser for studentene og til opphold etter undervisning. Ifølge henne har de fått gode tilbakemeldinger fra studentene.

– NTNU vil fortsatt utvikle flere slike rom og har satt av solide budsjett til dette.

Også uformelle læringsarealene, for eksempel Fagland og U1, er det også investert i. Hun forteller at NTNU vil lage flere slike areal fremover.

– Knutepunktsareal og vrimlearealer er det en del av allerede, og det er gjort noe innredning og lagt til rette for aktivitet en rekke steder, for eksempel innredning i gata på Dragvoll og både innredning og bordtennisbord på Stripa på Gløshaugen.

Likevel skriver hun at de på dette området er det mer å gå på, og at NTNU vil fortsatt innrede mer vrimlearealer og flere fellesareal slik at det kan brukes som studentarbeidsplasser eller invitere til aktivitet.

– Jeg tror ikke vi har for få mingleareal. Jeg tror det er et spørsmål om å utnytte de eksisterende arealene bedre.

Hun forklarer at dersom det skal settes av mer areal til vrimleareal, så må det også tas av noe annet, for eksempel læringsareal.

– Det er nok ikke ønskelig, for det meldes allerede om høyt belegg på læringsareal og at det er krevende for studentene å finne nok arbeidsplasser.

I stedet nevner hun uteområdene som et område det er viktig å videreutvikle.

– Her kan det gjøres mer, og det er fokus på dette også i campusutviklingen.

Sosial aktivitet viktigst for å få studenter tilbake

For på spørsmålet om hva som er NTNU sitt ansvar og hva som er studentens, svarer Reitan at NTNU sin rolle er å bidra med areal og legge til rette og at studentene selv må bidra med aktivitetene i arealene.

Likevel syns hun det er bra og viktig at NTNUs ansatte og studenter engasjerer seg i studentvelferd.

– Når det gjelder det å få studentene tilbake på campus, så handler nok ikke det bare om vrimleareal, og jeg har ikke inntrykk av at studentene ikke trives på campus. Tvert imot.

Hun forklarer til sist at NTNU skal ha gode og attraktive vrimleareal som skaper trivsel, tilhørighet og aktivitet, men vi skal også ha god undervisning, gode undervisningsareal og gode studentarbeidsplasser.

– Og ikke minst skal vi ha sosial aktivitet. Det tror jeg er det aller viktigste for å få studentene tilbake på campus.

LES OGSÅ: Menn og psykisk helse: – Vi må senke terskelen for å snakke sammen

Studenter må ta initiativ

Tjora mener i likhet med Farestvedt at et engasjerende studentmiljø er veldig viktig, menog mener nøkkelen i størst grad ligger hos studentene selv. Han drøfter hvordan mengden undervisning på ulike studier påvirker studentmiljøet.

– På Dragvoll har mange studier færre forelesninger og da er det lettere å bli hjemme den dagen du bare har to timer på timeplanen.

Han utdyper at mye henger på studentenes eget initiativ. Han etterspør studenter som er flinkere til å lage heldags studieavtaler med sine studiekompiser.

Start dagen klokka ni med kaffe

– Man kan avtale å starte dagen klokka ni med en kaffe, prøve å få til en fast tid med kollokvie for eksempel, for å skape mer en slags arbeidsdag. Da får man mye større engasjement i faget, men også sosialt sett, og man føler større tilhørighet rett og slett.

– Jeg legger mye innsats i å lage engasjerende forelesninger og bruker mye ressurser på å lage seminarer. Dette er gulrøttene vi har brukt allerede, så min fruktkurven er tømt.

Videre sier han igjen at vi gjerne kan tenke på gulrøtter, men at studentene må lage de gulrøttene selv.

– Studentene sitter med de ressursene. Det må gjerne være linjeforeninger og konstellasjoner rundt studenter, men hver enkelt student må være med å skape det aktive livet på Campus og skape den gulroten.

Da artikkelen først ble publisert skrev Under Dusken at Prorektor Marit Reitan sa «... og jeg har inntrykk av at studentene ikke trives på campus». Dette stemmer ikke overens med det Reitan uttrykte til oss, og sitatet ble korrigert kl. 14:20 den 20. mars til «... og jeg har ikke inntrykk av at studentene ikke trives på campus. Tvert imot.»