Kommentar:

Ja, vi er klare for det GRØNNE SKIFTET

Vi har hørt på debatten, nå trenger vi handling.

Publisert

Jeg er drittlei av å høre på klima­debatten. Ikke om klimaet i seg selv, men på all kranglingen. Før årets valg er alle partiene enige om at vi trenger et grønt skifte, men veien dit er det diskusjon om. Klimarapporter og forsk­ning viser at det går dårligere og dårligere med jorda, og vi skulle ha begynt å handle for flere år siden. Vi har både en naturkrise og en klima­krise, noe som gjør debatten vanskelig, fordi det er så mange perspektiver man må ta hensyn til. Dette fører til at diskusjonen blir mer framtredende enn handlingene, og det gjør meg bekymra.

Det holder ikke å si at vi skal tenke på å kutte utslipp. Vi må kutte utslipp. Vi kan ikke leve som vi gjør i dag om vi skal nå klimamålene. Men hvordan skal vi få endret holdninger og vaner i et helt samfunn, spør du? La meg ta deg med tilbake til høsten 2019. Vi dro på festival, ferietur til Italia, klemte hver gang vi møttes og tenkte at munnbind bare var til for leger og kirurger. I dag er samfunnet et helt annet. Vi hilser med albuen i stedet for hånda, har hjemmekontor og digitale fore­­lesninger, sover i hengekøye på bilferie i Norge, og spriter hendene på refleks.

LES OGSÅ: Debatten som splitter nasjonen

Dette viser at vi kan tilpasse samfunnet under en global krise. Og klimaproblemet er faktisk en global krise. Vi må alle sammen ofre noe for å redde kloden. Vi må alle få ned forbruket, reise mindre med fly og gjøre en ekstra innsats for å leve litt grønnere. Men det fine med samfunns­endringene som må til for å redde klima er at vi fremdeles kan gå på forelesning, møte venner og familie og oppleve masse spennende og nytt. Det kommer til å være behov for masse kompetanse og arbeidskraft for å gjennomføre det grønne skiftet, og alle næringer må samarbeide. Jeg tror et grønt skifte i samfunnet er mulig. Mer mulig enn det mange tror. Vi har både evne og vilje til å tilpasse oss forholdene når det gjelder, det har vi allerede bevist.

Kanskje er det politkerne som er mest redd for endringene som må iverk­settes. At frykten for å skape mis­­­nøye blant velgerne er større enn frykten for klimakrisa. Den siste tidens oppslutning om de partiene som har klima som sin kampsak kan tyde på dette. Jeg vet det er valgkamp, men jeg mener tiltak vil gagne alle partiene mer enn debatt og tomme ord.