Debatten som splitter nasjonen

Den kanskje største og mest omstridte diskusjonen før valget er klimakrisen.

Publisert Sist oppdatert

Debatten om klimakrisen splitter både politikerne og det norske folk. Partiene er enige om at krisen er reell, og at vi må iverksette tiltak for å løse problemet. Det er likevel mange problemstillinger som melder seg når det blir snakk om akkurat hvordan det skal takles. Under Dusken var på Arendalsuka og snakket med politiske aktører om klimadebatten.

Spørsmålet om oljen

Leting etter olje er ett av de viktigste spørsmålene i klimadebatten. Fremskrittspartiet er et av partiene som går hardest ut i kampen for å bevare den norske olje- og gassnæringen så lenge som mulig.

— Det er urealistisk å skulle slå av oljekrana. Oljereservene i verden vil gå ned gradvis, men jeg ser ikke behovet for å stoppe det her nå. Det vil skape problemer for andre i verden, forteller Steinar Rørvik, tredjekandidat for Aust-Agder Frp.

Rørvik sier det er flere grunner til at det er problematisk å stoppe norsk oljeproduksjon. Blant annet er han redd for at energiproduksjonen vil flyttes til land som produserer mindre ren energi enn Norge, og som har dårligere arbeidsvilkår.

<strong>HVER STEMME TELLER:</strong> Partienes klimapolitikk er viktig for å overbevise de som skal stemme ved valget.
HVER STEMME TELLER: Partienes klimapolitikk er viktig for å overbevise de som skal stemme ved valget.

Energibehovet i verden vil ikke stagnere selv om Norge slutter å produsere olje, mener Rørvik. Han jobber selv i den norske oljenæringen og mener den norske oljen er den reneste i verden. Samtidig ønsker Frp å sikre den norske velferdsstaten med pengene fra oljeproduksjonen.

Sigrid Heiberg er leder i Oslo MDG og utenrikspolitisk talsperson for partiet. Hun mener Frp ikke tar klimakrisa alvorlig nok. Hun kritiserer også de andre partiene for å ikke ta nok ansvar.

—I dette valget er det bare MDG som stiller krav og ultimatum. Vi vil ikke støtte noen regjering som vil fortsette å lete etter olje og gass, forteller Heiberg.

Hun tror likevel at flere av partiene kommer til å ta mer etter MDGs klimapolitikk de neste årene, og at dette er en trend man har sett helt siden MDG ble opprettet som parti. Hun peker på at både vitenskap og internasjonale organisasjoner ber politikere over hele verden om å endre kurs.

LES OGSÅ: Dette er studentenes hjertesaker

Flere miljøpartier

Miljøpartiet De Grønne er ikke det eneste partiet på Stortinget som kaller seg et klimaparti. For eksempel går også Venstre og Sosialistisk Venstreparti til valg som “grønne partier”. Dette stiller Heiberg kritisk til.

—Jeg skjønner at de gjør det, fordi klima og miljø har blitt en så viktig sak for velgerne. Men jeg synes det er skammelig å kalle seg et miljø- eller klimaparti hvis man ikke er villig til å gjøre det som trengs, sier Heiberg.

Jacob Haugmoen Handegard i Venstre mener det er viktig at partiene som tar miljøet på alvor heier hverandre fram. Selv om Venstre sitter i regjering med partier som ikke deler deres syn i oljepolitikken, mener Handegard at man noen ganger må gi og ta.

—Vi går til valg på at vi vil slutte å lete etter olje, fordi vi mener at det er på tide å bruke de store pengene på å omstille nye arbeidsplasser, forteller Handegard.

Handegard påpeker at også MDG og SV vil måtte samarbeide med partier som ikke deler deres syn på olje og gass dersom de går inn i regjering etter høstens valg.

—Jeg tror det har lite for seg å kategorisere noen partier som “ekte miljøpartier” og andre ikke. Poenget må jo være det vi har lyst til å gjøre. Jeg opplever at vi er ambisiøse på samme måte som MDG og SV, sier Handegard.

Også Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder i Sosialistisk Venstreparti, mener at partiene burde være rause i klimakampen og ikke krangle mer.

— Jeg tror ikke det klimakampen trenger er at ett parti skal fremstille seg selv som det eneste klimapartiet, sier Fylkesnes.

LES OGSÅ: Velkommen til Trondheims nyeste kafé for studenter

En generasjonskamp

<strong>VIKTIG FOR UNGDOMMEN:</strong> Diskusjonen om klima ble en av de mest opphetede under Ungdomspartilederdebatten på Arendalsuka.
VIKTIG FOR UNGDOMMEN: Diskusjonen om klima ble en av de mest opphetede under Ungdomspartilederdebatten på Arendalsuka.

De siste årene har ungdom møtt opp på klimastreik og for å brøle foran Stortinget. Mats Kjelle i AUF mener det er samarbeid mellom generasjonen som skal til for å redde klimaet.

— Jeg tror man ser både unge og eldre som er engasjert i klima, fordi det er en sak mange begynner å skjønne berører alle. Jeg har skikkelig tro på at vi skal få til dette sammen. Unge, gamle, voksne. Vi skal sammen få til en politikk som skal kutte utslippene og skape nye grønne arbeidsplasser, sier Kjelle.

Kjelle peker på at alt fra ungdom til besteforeldre organiserer seg politisk for å tale for klimaet. Samtidig kan AUFeren fortelle at ungdomspartiene kan ha stor innflytelse på moderpartiene og politikken på Stortinget.

— Jeg er veldig glad for at vi i AUF fikk gjennomslag for skikkelig mye god klimapolitikk på Arbeiderpartiets landsmøte i år. Størsteparten av AUFs klimapolitikk er nå i Arbeiderpartiets partiprogram, og forhåpentligvis blir det også nasjonal politikk om vi kommer i regjering, sier Kjelle.

Bente Bakke satt på Stortinget for Høyre som klimapolitisk talskvinne fra 1981 til 1989. I dag sitter hun i landsstyret til Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA). BKA er en organisasjon som først ble lansert i 2006 og består av besteforeldre som ønsker tiltak i klimakampen for barnebarna sine.

—Det er viktig at besteforeldre og den eldre generasjonen engasjerer seg, fordi de fleste besteforeldre har mye kunnskap. Mange av oss har tross alt mye erfaring i samfunnslivet og politikk.

Kjente politikere som Kåre Willoch og Thorbjørn Berntsen er også med i BKA, men Bakke mener at deres innflytelse dessverre ikke påvirker klimapolitikken til Høyre eller Arbeiderpartiet i stor nok grad.

—Jeg forstår at de unge roper høyest i saken, fordi det er barn og ungdom som blir rammet hardest. Nå må vi ta hensyn til barnas fremtid. Vi ser at klimaendringene kommer fortere enn til og med forskerne har trodd, og det er jeg veldig bekymret for, sier Bakke.

LES OGSÅ: Kulturredaksjonen gler seg til hausten

En polarisert debatt

<strong>UVANLIG DEBATT:</strong> Fay Farstad fra Cicero mener klimadebatten er spesiell fordi norske partier har tradisjon med å komme til enighet på tvers av partigrensene.
UVANLIG DEBATT: Fay Farstad fra Cicero mener klimadebatten er spesiell fordi norske partier har tradisjon med å komme til enighet på tvers av partigrensene.

Fay Farstad er seniorforsker i Cicero Senter for klimaforskning, og har blant annet spesialisert seg innen komparativ klimapolitikk og politiske partier. Hun mener at det kan være negativt for klimadebatten at partiene er veldig uenige i både mål og tiltakene som må til for å løse klimakrisa.

Dette er fordi polarisering kan føre til usikkerhet for de som skal investere i lavutslippsløsninger og så tvil i befolkningen rundt effekten av tiltak, og dermed akseptere dem mindre.

— Det er kanskje naturlig, siden det er vanskelige tiltak vi skal innføre, og at det da blir det mer konflikt, sier Farstad.

Hun har forståelse for at debatten blir ekstra opphetet under valgkampen.

— De er jo opptatt av å få fram forskjeller i partiene, så jeg forstår godt at det kan bli krangling. Samtidig er det også noen reelle forskjeller mellom dem i klimapolitikkene, forteller hun.

Farstad tror at prinsippene og ideologiene til partiene vil spille inn på klimadebatten, og at det er mange ulike oppfatninger og meninger blant den norske befolkning som spiller inn. Hun mener samtidig det er bra at klima er så høyt på agendaen til politikerne.

Farstad mener at lover, både norske og gjennom EU, kan ha en positiv effekt ved å binde politikerne til et mål. Hun sier at det likevel er viktig å forklare lovene til befolkningen, og ta de med på viktige beslutningsprosesser.

— Vi skal ikke bare leve etter lover. Vi lever i et demokrati, og vi skal kunne ha diskusjoner rundt tiltak og veien til målet. Det tror jeg vi har klart ganske bra i Norge.