Ny informasjonslov lover bøter til bedrifter som ikke gir svar

Snart har du som forbruker rett til å vite om bedrifter bryter menneskerettigheter og utnytter arbeiderne sine.

Publisert

I juni vedtok Stortinget en ny lov som gir oss som forbrukere rett på informasjon om arbeidsforholdene der produktene vi kjøper lages. Den nye loven har fått navnet åpenhetsloven og omtales som et stort skritt for å sikre anstendige arbeidsforhold internasjonalt, særlig i lavinntektsland. Et annet spørsmål er om denne informasjonen kommer til å gjøre nordmenn til mer bevisste forbrukere.

Forbrukeren har rett på svar

Åpenhetsloven pålegger norske og utenlandske selskaper som selger varene sine i Norge å gjennomføre og offentliggjøre såkalte aktsomhetsvurderinger. Slik vil forbrukere, politikere og journalister få innsyn i arbeidsforhold og menneskerettighetsforhold rundt produksjonen av varer som selges i Norge. Dette er gjort mulig ved at loven også inkluderer underleverandørene når bedriftene skal gjennomføre sine aktsomhetsvurderinger.

På toppen av dette må selskapene også iverksette og opplyse om egne tiltak de har iverksatt for å forebygge eventuelle brudd på menneskerettigheter og tiltak som skal sørge for at arbeidere oppnår anstendige arbeidsforhold. Slik håper man at loven på sikt vil sikre anstendige arbeidsforhold og forebygge slaveri og utnyttelse.

Om for eksempel H&M, Cubus eller Bikbok ikke betaler sine tekstilarbeider en lønn de kan leve av, har du som forbruker rett til å vite det. Du har også krav på informasjon om miljø-, sikkerhets- eller helsemessige forhold er tilstrekkelig ivaretatt. Bryter bedriftene denne informasjonsplikten, vil de kunne straffes med bøter og gebyrer.

En enorm seier

Flere ideelle organisasjoner jubler for loven, inkludert Amnesty International, Framtiden i våre hender og Norsk Journalistlag. Åpenhetsloven gir oss som forbrukere bedre oversikt over bedrifter sine forretningsforbindelser med hensyn til etiske forhold.

Fagrådgiver i Framtiden i våre hender, Carin Leffler, jubler for den nye loven, som hun omtaler som historisk.

– Dette er en kjempeseier for oss som har jobbet for denne loven siden 2015, da vi la fram forslaget om en etikkinformasjonslov. Det har vært en lang kamp, og vi har brukt mye tid og krefter, forteller Leffler.

LES OGSÅ: Leisure Suit Lovers + Funky Yoshi = SANT

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">HISTORISK</span>: Carin Leffler forteller at den norske åpenhetsloven er den mest omfattende loven hittil vedtatt.
HISTORISK: Carin Leffler forteller at den norske åpenhetsloven er den mest omfattende loven hittil vedtatt.

Tre lover i én

Den norske åpenhetsloven er den siste i en rekke etikk- og aktsomhetslover som har blitt vedtatt i europeiske land de siste årene. Storbritannia, Frankrike og Nederland er alle land som har vedtatt ulike aktsomhetslover for å hindre utnyttelse av arbeidere lenger ned i selskapers produksjonskjede.

– Denne loven er den første av sitt slag, fordi den egentlig kombinerer tre ulike lover i én lov. Det er både en aktsomhetslov, en lov om respekt for menneskerettigheter og en antislaverilov, forteller Leffler.

Den norske loven omtales som en av de mest omfattende lovene som er vedtatt.

Åpenhetsloven pålegger norske og utenlandske selskaper som selger varene sine i Norge å gjennomføre og offentliggjøre såkalte aktsomhetsvurderinger. Disse skal inneholde vurderinger og informasjon om arbeidsforhold og menneskerettigheter rundt produksjon av varer og tjenester, og omfatter også underleverandørene til norske bedrifter lokalisert i andre land.

Må stole på selskapene

Til tross for at loven er svært positiv for arbeideres rettigheter, har den en svakhet. Selskapene er nemlig ikke nødt til å oppgi hvor produktet de selger er produsert, noe som gjør det vanskelig å etterprøve informasjonen de oppgir.

– Ideelt skulle loven inneholdt et pålegg om leverandørlister. Dette ville gjort det lettere for journalister og ideelle organisasjoner å kryssjekke om det selskapene oppgir faktisk stemmer. Nå må vi bare stole på at selskaper snakker sant, sier Leffler.

LES OGSÅ: Nybygg får enstemmig vedtak fra Bygningsrådet

Loven må brukes aktivt

Det er usikkert når den nye loven trer i kraft. Leffler håper den vil innføres i nær framtid.

– Vi håper den trer i kraft i neste år, forteller hun.

Leffler trekker fram at det er viktig at folk engasjerer seg aktivt som forbrukere for å skape bevissthet rundt menneskerettigheter og arbeidsforhold.

– Om du for eksempel sender inn spørsmål til et selskap om menneskerettighetsbrudd i deres produksjonskjede, så plikter selskapet å svare. Da kan du for eksempel dele dette svaret på sosiale medier. Slik kan man bidra med å skape bevissthet rundt selskapets engasjement for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Gamle vaner er vonde å vende

Selv om økt tilgang til informasjon kan skape økt bevissthet, kan det stilles spørsmål om dette er nok til å endre nordmenns forbrukervaner. Forsker ved forbruksforskningsinstituttet SIFO, Alexander Schjøll er skeptisk til at det vil føre til stor forandring.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">MEDIEOPPSLAG BLIR VIKTIG</span>: Forbrukerforsker Alexander Schjøll tror loven vil trenge drahjelp fra pressgrupper og media for å endre forbrukervaner.
MEDIEOPPSLAG BLIR VIKTIG: Forbrukerforsker Alexander Schjøll tror loven vil trenge drahjelp fra pressgrupper og media for å endre forbrukervaner.

– På individnivå har ikke nordmenn vært så veldig opptatt av å være etiske forbrukere, opplyser Schjøll.

I 2019 publiserte SIFO en rapport kalt «Menneskerettigheter og etisk forbruk» på oppdrag fra Amnesty Internasjonal. Når respondentene fikk spørsmål om hvem som har hovedansvaret for at klær vi kjøper ikke har blitt produsert gjennom barnearbeid, svarte et klart flertall at ansvaret faller på butikker og importører. Kun to prosent av respondentene mener forbruker har hovedansvaret.

– Nordmenn føler nok ikke et særlig stort ansvar for å gjøre noe med dette på individnivå. Vi plasserer mye av ansvaret på industrien og importørene selv, og på myndighetene, forteller Schjøll.

Samtidig tyder forskning på at det har vært noe økning i bruk av virkemidler som boikott av politiske eller etiske grunner. Schjøll forteller at deres undersøkelser viste at 20 prosent av nordmenn er såkalte «etiske forbrukere», som vil si at man er opptatt av at produksjonen foregår på etisk måte og at den er miljøvennlig. Her er det miljøhensyn og etiske forhold rundt produksjonen som er kriteriene.

I samme rapport svarte 52 prosent at de i liten eller svært liten grad er villig til å slutte å kjøpe et populært produkt ved avsløringer om menneskerettighetsbrudd i produksjonen.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">MORGENSDAGENS NÆRINGSLIV:</span> Bårstu mener dagens studenter kan spille en viktig rolle når de begynner å jobbe i disse bedriftene selv.
MORGENSDAGENS NÆRINGSLIV: Bårstu mener dagens studenter kan spille en viktig rolle når de begynner å jobbe i disse bedriftene selv.

– Mobilisering fra pressgrupper som jobber for å belyse slike menneskerettighetsbrudd kan være viktig for å mobilisere til handling, som for eksempel boikott. Medieoppslag og fokus på sakene det gjelder vil også være helt avgjørende. Det er jo dette vi har sett de siste årene, med boikott av pelsindustrien og behandling av griser på grisegårder. Her har media spilt en sentral rolle, forteller Scjøll.

Studenter har et ekstra ansvar

Torunn Bårdstu fra Amnesty studentnettverk Trondheim understreker at mange studenter ønsker å ha et bevisst forhold til forbrukervanene sine. Hun håper studenter vil ta ansvar og bruke den forbrukermakten som åpenhetsloven garanterer. Bårdstu trekker også fram de særegne mulighetene studenter har til å påvirke.

– NTNU-studenter er morgendagens næringsliv. Mange vil havne i stillinger som mellomledere eller ledere i store bedrifter, og det er viktig at de kan vite at bedriftene de går inn i tar hensyn til menneskerettigheter og miljøvern, både på norsk jord og gjennom hele verdikjeden, forteller Bårdstu.

LES OGSÅ: Vi ga transe en sjanse med hypnoseshow