Retningsendring for ei levelig framtid

Olje- og energiminister Aaslands besøk hos NTNU i august viser at fortsatt økonomisk vekst for Norge er bærebjelken for regjeringas satsing. Dette skjer samtidig som vi lever midt i ei klima- og naturkrise. Store deler av verden rammes av ekstremtørke, mens andre deler opplever voldsomme flommer. Som et av verdens rikeste land må Norge gå i spissen for å satse på mennesker og miljø foran profitt.

Under ministerens besøk snakket han om hvor viktig det er å etablere batterifabrikker i Norge, og at det er nok studenter som spesialiserer seg i det, samt i ulike former for energi. Det er absolutt både viktig og riktig å satse på ulike former for energi for å erstatte olje og gass. I tillegg vil batteriindustrien være en nøkkelfaktor for å sikre et grønt skifte. Likevel er det flere urovekkende sider ved denne politikken.

Det Aasland, og mange andre, ikke ser ut til å ta inn over seg, er at vårt forbruk av energi, mineraler og andre ressurser allerede overskrider jordas tåleevne. Earth overshoot day, dagen da vi har brukt alle jordas ressurser for i år, var allerede 28. juli. Hvis alle i verden levde som oss i Norge, ville alle ressursene være oppbrukt 12. april. Det sier seg selv at dette forbruket ikke er forenelig med ei bærekraftig og rettferdig framtid.

Det som er nøkkelen her, er hvorfor dette forbruket fortsetter å øke. I 2019 publiserte FNs naturpanel en banebrytende rapport. Her slo de fast hva som var årsaka bak det stadige ødeleggelsen av natur – nemlig vekst. Det stadige fokuset på mer økonomisk vekst er selve årsaken bak miljøødeleggelse. Dette blir ikke reflektert i norsk politikk på noen måte.

LES OGSÅ: Espen bruker maksimalt 300 kroner på mat i måneden

I dag, derimot, blir ansvaret for overforbruket og miljøkrisa lagt på individet. Regjeringa fortsetter å legge opp til fortsatt vekst, med løsninger på klimakrisa som legger opp til enda mer forbruk og naturødeleggelse. Samtidig blir du og jeg fortalt at vi må gjøre det vi kan for å redusere vår egen negative påvirkning. Det er helt supert at folk vil redusere eget forbruk, men dette må komme i tillegg til og ikke i stedet for politiske løsninger.

Aasland trekker også fram viktigheta av olje og «spesielt gass» da han skulle gi noen råd til studentene om hva de burde vurdere å studere for å trygge framtida si på besøket sitt hos NTNU. Verken olje eller gass bør være satsingsområder for regjeringa, for NTNU eller for NTNU studentene.

Aasland, som olje- og energiminister, burde forstå at vi enten kan satse på mer olje og gass eller sikre ei trygg framtid for oss alle. Klimakrisa er allerede her. Afrikas horn har ikke hatt en ordentlig regnsesong på fire år og over 20 millioner mennesker står i akutt fare for å rammes av ei sultkrise. Her i Europa tørker flere av kontinentets største elver opp og i Kina er tørkekrisa den største i nedfelt historie. Samtidig er store deler av Pakistan rammet av en flomkatastrofe. FNs klimapanel anslår at naturkatastrofer kommer til å skje oftere og ramme enda hardere i tida framover på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Dette er ikke tida for å satse mer på fossilenergi.

FNs generalsekretær Antonio Guterres kritiserte nylig fossilindustrien for deres groteske grådighet som rammer verdens mest sårbare mennesker og planeten vi bor på da det ble kjent hvor mye fossilselskapene tjener på energisituasjonen i Europa. Guterres sa videre at det er umoralsk at oljeselskapene profitterer på denne krisa. Norge er ett av landa som har tjent mye på den nåværende energikrisa og på olje og gass siden 70-tallet. Dette kommer ett år etter at samme generalsekretær erklærte kode rød for menneskeheta, fordi vi neppe klarer å nå 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen. Med andre ord: Å jobbe for mer fossilutvinning er å motarbeide vår egen framtid.

LES OGSÅ: Studenttinget sier opp avtale om gratis avistilgang

Samtidig som regjeringa prioriterer profitt over alt annet, sitter flere av oss unge og kjenner på et ansvar. I stedet for å følge Aaslands oppfordring til NTNU studentene om å satse på olje og gass – i tillegg til andre energiformer – bør vi unge heller jobbe for sikre ei framtid som er både rettferdig og bærekraftig. Ei slik framtid er mulig, men da må vi organisere oss og sammen kreve endring som bidrar til klimarettferdighet: Løsninger som både gagner dem som i dag har minst, og som bremser klimaendringene.

Vi som er unge i dag og våre etterkommere, er de som kommer til å merke klimakrisa mest. De neste årene kommer vi i enda større grad til å se den enorme globale ulikheta som har ført til at de som har bidratt minst til klimakrisa, er de som rammes hardest. I stedet for å prioritere økonomisk vekst her i Norge, bør vi prioritere mennesker og miljø. Noe annet ville vært, for å låne noen velvalgte ord fra Guterres, både umoralsk og groteskt.