Espen bruker maksimalt 300 kroner på mat i måneden

Årets studiestart kan med andre ord ses på som en skreddersydd gavepakke for å redusere kjøpekraften til studenter ytterligere. Men det er lys i enden av tunnelen, hvis man ser muligheter og tar noen grep.

Mat i massevis

Én student som merker lite til prisveksten på dagligvarer, er 23 år gamle Espen Sales. Espen er arkitektstudent, født og oppvokst i Portugal og livnærer seg utelukkende gjennom dumpster diving, søppeldykking eller konteinerkravling på godt norsk. Aktiviteten tilfører stort sett alt han spiser – med unntak av melken, som han kjøper selv. Den trengs til morgenkaffen.

Vi møtes på en solfylt ettermiddag ved konteinerne på baksiden av en butikk. Det er et flittig oppsøkt samlingspunkt for sultne studenter som nekter å rette seg etter forbrukersamfunnets normer. Ut fra den veltrente fysikken og det kraftfulle håndtrykket er det åpenbart at gjenstridige og uinntakelige søppelkasser ikke er til hinder – og tilstrekkelig for å dekke næringsbehovet til en aktiv student.

– Velkommen, dette er én av konteinerne som har brødfødd meg gjennom studietiden, sier han smilende og slår seg på magen.

Ukraina, gjødsel og drivstoff

Espen Kristiansen er seksjonssjef for prisstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Han skriver i en epost til Under Dusken at prisøkningen for mat kommer av en sterk kostnadsøkning, blant annet for råvarer som gjødsel og drivstoff.

– Krigen i Ukraina kommer på toppen av dette og forsterker en utvikling med økte mat- og energipriser, sier han.

– Hvilke matvarer har prisen økt mest for?

– Hvis vi ser litt på overordnede kategorier i konsumprisindeksen, er oljer og fett den matvaregruppen som har hatt den høyeste prisveksten fra juli i fjor til juli år, med en økning på 18,7 prosent.

Dersom man dykker ned i de detaljerte matvaregruppene i byråets statistikker, finner man ut at prisene på hermetisk frukt steg med hele 27,7 prosent, som er den høyeste prisstigningen i samme periode.

Kristiansen er forsiktig med å spå prisutviklingen fremover, men forteller at matvareprisene generelt sett pleier å gå noe ned i månedsskiftet juli–august.

– Likevel, en eventuell prisnedgang i august må være kraftig for å gjøre opp for veksten vi har sett i det siste. Generelt er det stor usikkerhet knyttet til fremtidig prisvekst om dagen, og mange prognosemakere har bommet kraftig på nedsiden. Én av grunnene til at de bommet i juli, var kanskje at matprisene gikk opp så mye som de gjorde. Jeg tør ikke spå om veksten vil holde seg høy eller om vi vil se en rekyl utover høsten. Foreløpig ser ikke kostnadsbildet til matprodusentene ut til å bli noe bedre på kort sikt, men kanskje kan dagligvarekjedenes tilbudskampanjer være med på å trekke prisene nedover, sier han.

LES OGSÅ: Rikke brukte migrene som et skalkeskjul for livmortrøbbel: – Følte meg som en dårlig feminist

Han legger til at dagligvarekjedene forhandler med leverandørene om prisene to ganger i året, og at vi derfor som regel ser den største prisveksten på mat i februar og juli, når de nye prisene trer i kraft.

– Hva kan staten gjøre for å bremse prisveksten på matvarer?

– Norges banks mandat for pengepolitikken, altså styringsrenten, er at den skal bidra til lav og stabil prisvekst, i tillegg til å bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting. Ved å sette opp renten reduseres etterspørselen etter varer og tjenester, fordi husholdningene må bruke mer av pengene sine til å betjene lån. Lavere etterspørsel trekker prisveksten ned, sier han.

Brennevin og fergetakster slipper unna

Kristiansen sier at regjeringen og Stortinget på sin side kan vedta å redusere avgifter eller subsidiere enkelte varer og tjenester, slik de nå gjør gjennom strømstøtten. Det slår rett inn i prisveksten husholdningene opplever.

– Men om det sprøytes for mye penger inn i økonomien gjennom finanspolitikken, kan det øke etterspørselen, slik at Norges bank i neste omgang må øke renten enda mer. Dessuten er det er mange som mener at finanspolitikken bør målrettes, ved å gi støtte til utsatte grupper som sliter på grunn av prisveksten, heller enn å tukle med prisene i seg selv, sier han. Han forteller at noen priser ikke settes i det frie markedet, men er politisk styrt, gjerne fordi man mener at varen eller tjenesten har en samfunnsnytte som ikke kan reflekteres i markedsprisen.

– Et eksempel på dette er fergetakster, og disse har blitt satt ned det siste året, forklarer Kristiansen.

– Er det noe som har blitt billigere enn før, da?

– Klær og noe elektronikk har blitt litt billigere det siste året. Og som nevnt har det blitt billigere å ta ferge. Innen mat finner jeg ingen varegrupper som har falt i pris. Hvis vi skal se på hva som har blitt billigere relativt til andre varer, kan jeg fortelle at brennevin har steget mindre i pris enn øl. Og både øl og brennevin har steget mye mindre i pris enn melk. I fall det er noen trøst.

LES OGSÅ: En honnør til fytoplankton – fordi de fortjener det

Femten kilo ost

For Espen startet søppeldykking som en sosial aktivitet med kompisene i kollektivet, men det tok ikke lang tid før det hele utviklet seg til å bli en langvarig livsstil.

– Etter at kompisen min introduserte meg for søppeldykking, tok det omkring et halvt år før jeg innså potensialet – at man faktisk kan leve av det. En vinter fant jeg og broren min 15 kg ost, det var da jeg ble jeg hekta. Overgangen fra å plukke matvarer i butikkhyllene til konteinere beskrives som en gradvis prosess, som med tiden ble et fast tilskudd i hverdagen.

– Jeg begynte å sette meg inn i rutinene til mine lokale matbutikker for å finne ut tidspunktene for når de kaster mat. Da rutinene kom på plass, startet jeg ganske enkelt og tok den maten jeg var komfortabel med. Etter hvert ble det en vane å sjekke søppelet et par ganger i uken. I takt med at interessen vokste, sank også standarden min. Nå tar jeg nesten alt jeg kan finne, sier Espen.

Et gedigent «kinder-egg»

Ut av ryggsekken drar han en blå Ikeapose som har fulgt med ham på utallige søppeldykk og retter kursen mot konteineren for å se hva dagens fangst kan bringe. Han åpner den ulåste beholderen og kikker inn. Konteineren er en stålkoloss som fungerer som en forundringspakke – et slags blått kinderegg:

– Det pleier å være bedre utvalg på kveldstid, men se her! Denne her må jeg nesten ha med meg hjem.

Espen viser ivrig frem en pakke røkelaks, og etter nøye observasjon legger han den oppi ryggsekken.

– Jeg har aldri blitt matforgifta. Det viktigste er å sjekke at vakuumet i emballasjen er i behold, og at det ikke har sluppet inn noen luftbobler. Én gang fant vi pakker med Salma-laks. Etter å ha inntatt det måltidet, ble vi riktignok litt småløse i magen – men det var absolutt verdt det, forteller han.

Søppeldykkeraktivisme

– Jeg har ikke særlig oversikt over hvorvidt aktiviteten i søppeldykkermiljøet har gått særlig mye opp, men jeg vet jo at jeg selv er mer motivert til å dra ut nå som ting har blitt dyrere.

Bendik er psykologistudent og i likhet med Espen, søppeldykker.

Han står bak Instagramkontoen Bendiks Bossboks, der han deler bilder av det han måtte finne i Trondheims søppelkasser.

Bendik forteller oss at han personlig ikke er så glad i den norske oversettelsen av «dumpster diving» til «søppeldykking», litt fordi søppel kan assosieres med noe ekkelt, men også fordi han mener at mye av maten man finner i konteinere bak butikker ikke er søppel.

– Min motivasjon er å berge mat, og så liker jeg å si til meg selv at den økonomiske delen er en bonus. Det skal sies at enkelte butikker er veldig flinke på å ikke kaste mat, og ved å ha matberging som hovedmotivasjon kan jeg være fornøyd når jeg ikke finner noe.

Bendik sier at han møter mange forskjellige typer folk når han drar på matjakt. Det finnes ingen stereotypisk søppeldykker, og stort sett er alle aldersgrupper og sosiale lag representert. Noen gjør det for å spare penger, andre fordi det er en spennende hobby.

– Det er kanskje en typisk studentgreie. Selv om jeg stort sett opplever aksept for den noe sære hobbyen, så ser jeg at søppeldykking kanskje har større aksept i enkelte andre land, som for eksempel Tyskland. Jeg tror dette henger sammen med at andre land har en større matdelingskultur, sier han.

– Hva er det kuleste du har funnet?

– Før påske i 2020 fant jeg og en kamerat en konteiner med drøyt 180 Solo-bokser.

– Og dere fikk med dere alt?

– Det gjorde vi til slutt. Men altså – det er jo 60 kilo brus. Og vi fant også masse annen mat som var mer kritisk å ta med, så siden vi ikke hadde bil på det tidspunktet, måtte vi gjemme bort dem vi ikke greide å bære med oss under en trapp. Neste gang vi dro til samme plass, plukka vi med oss litt mat, gikk til Solo-lageret og tok bussen hjem. Slik gjorde vi en del ganger til lageret ble tomt.

LES OGSÅ: Pandemien har gjort forskning på luktesansen høyaktuelt

Bra for lommebok og miljø

Legger man kresenheten til side – alt som handler om kravstorhet, prippenhet og storforlangenhet – er søppeldykking et kjærkomment tilskudd for studenter som ønsker å kutte i utgiftspostene, men også for dem som ønsker å få bukt med matsvinn i samfunnet.

– Det beste er ting som ikke krever frysing eller kjøling. Ting som er plasskrevende, rett og slett, sier han.

Espen bruker bare 300 kroner i måneden på dagligvarer – på melk og andre småting. All øvrig mat skaffer han gjennom søppeldykking.

– Når man har holdt på en stund, blir man vant til å eksperimentere og sette sammen litt mer utradisjonelle måltider, som kanskje bryter litt med normalen. Jeg kan komme med de rareste smørbrødene på skolen, alt etter hva jeg har funnet.

Etter at Espen startet med søppeldykking, har han fått et styrket syn på omfanget av matsvinnet i dagligvarebransjen.

– Det er veldig gøy når man finner mat, men man sitter også igjen med en bismak. Jeg kan ofte kjenne meg frustrert og lei når jeg åpner konteinerne og ser at de bugner av spiselige matvarer. Vi søppeldykkere innser hvor bortskjemte forbrukere er. Både butikkene og forbrukerne er skyldig i det enorme matsvinnet i samfunnet, mener han.

Loven kaller det tyveri

En rekke forretninger legger til rette for konteinerkravlere. De lar konteinerne og søppelboder på baksiden stå ulåste og er glade for at studenter og andre fattiglemmer forsyner seg. At det i henhold til lovverket er en ulovlig handling, er det få som bryr seg om. Å ta mat fra butikkers søppelkasser regnes som tyveri etter paragraf 257 i straffeloven, men både Espen og Bendik forteller at loven i praksis ikke håndheves for søppeldykking.

– På det meste har jeg fått noen stygge blikk. Noen venner har fått kjeft av butikkeiere, men det har løst seg ved å være høflig og beklage, sier Bendik.

For Espens del er reaksjonene fra medstudenter og venner gode, men han opplever samtidig at enkelte distanserer seg fra livsstilen han selv har valgt å leve.

– For mange kan det være vanskelig å løsrive seg fra tanken om at mat kun finnes i butikkhyllene. Man vil gjerne ikke bryte ut fra idéen om den klassiske forbrukeren. For meg har søppeldykking blitt en livsstil og et tankesett jeg lever etter. Jeg tror også mange ikke er klar over at man kan leve godt på denne måten, forteller han.

Bendik deler også Espens opplevelse av en økende aksept for søppeldykking. Samtidig er han mer forsiktig med å skildre interessen som en livsstil.

– Jeg har fått veldig stor aksept for det i min krets, i studentmiljøet generelt er inntrykket mitt at det er et fåtall som tenker at det ikke er greit. Men jeg har jo samtidig en liten konflikt med meg selv. Jeg har ikke lyst til å bli sett på som «han der som søppeldykker hele tiden». Det er jo liksom andre ting jeg vil bli kjent for, reflekterer han.

Han stopper litt opp.

– Eller egentlig så har jeg jo ikke noe behov for å bli kjent. Målet med instagramprofilen er mest å oppfordre folk til søppeldykking og informere om at det kastes veldig mye spiselig mat, sier han.

Spenningsmoment

Utvalget og variasjonen av matvarer som kastes, er stor, noe som gir det hele en ekstra nerve og spenning for Espen og vennene.

– Vi finner alt fra grønnsaker og brød til kjølevarer som kjøtt og fisk. Når man har holdt på en stund, lærer man seg å bedre kjenne butikkenes rutiner. Det gjør det litt mer forutsigbart for hva man kan forvente å finne. Én av fem ganger gjør vi virkelig store funn.

Dagens funn holder til lunsjen. Med kraft fra kalorier og proteiner som ikke kostet en krone, kaster han sekken over ryggen. Espen smiler, og gir oss det blikket vi kjenner igjen når folk har gjort et lite kupp.