Et viktig stykke norsk musikkhistorie

Svartmetallen er så mye mer enn drap og kirkebrenning.

Publisert Sist oppdatert

I spørsmålet om hva som er typisk norsk, trekkes svart metall ofte fram som Norges musikalske stolthet. Den bekmørke, røffe og kontroversielle framtoningen har inspirert store deler av musikkverdenen i dens utvikling fra metallsjangeren. I dokumentarserien Helvete, som nå er å finne hos NRK, får vi et nærmere innblikk i sjangerens oppstandelse og historiske utvikling.

Svartmetallen hadde sitt utspring fra death metal, men i sin tid var dette to subsjangerne som tok sterk avstand fra hverandre. I dokumentaren trekkes spesielt bandet Mayhem fram som en pioner innen svartmetallsjangeren. Mayhem ble til i 1984 av en gruppe unge gutter fra Nordre Follo som ønsket å bryte med den tradisjonelle metallen og skape et røffere, raskere og mer eksperimentelt musikalsk uttrykk. Med Øystein «Euronymous» Aarseth i spissen fikk bandet i løpet av 90-tallet legendestatus, spesielt på grunn av deres evne til å ta livsstilen til en svartmetallmusiker et steg videre.

For det er ingen hemmelighet at historien til Mayhem er preget av mer enn innovative musikalske uttrykk. Medlemmenes ønske om å leve ut satanismen i sin livsstil, så vel som i musikken, gjorde den kontroversielle musikerkulturen altoppslukende. I den engelske dramafilmen Lords of Chaos blir også Mayhems interne konflikter framstilt i større grad enn dokumentaren Helvete gjør. Drapet av bandmedlemmet «Euronymous», kirkebrenneri, nazisympati og glorifisering av død og selvmord er bare noen av eksemplene som trekkes fram.

LES OGSÅ: Pandemien doblet salget av vinylplater med 200 prosent

Filmen setter likevel deler av bandets historie veldig på spissen. Tidligere medlem, og drapsdømte, Varg «Greven» Vikernes kritiserte filmen for å være ren fiksjon og et karaktermord. Det er likevel ikke til å unngå å se at kulturen i Mayhem til tider har vært direkte selvdestruktiv og usunn. Glorifiseringen av selvmordet til vokalist Pelle «Dead» Ohlin var en neglisjering av viktigheten av å ta psykisk helse på alvor, og burde ikke være til inspirasjon for noen.

Jeg mener samtidig at enkeltpersoners handlinger ikke trenger å være definerende for en hel sjanger. Mayhem har vekket følelser, musikkinteresse og inspirert lyttere rundt omkring i hele verden. De har på sin måte vist at musikk er knyttet til identitet og livsstil, og banet vei for svartmetallen som subsjanger. Derfor representerer Mayhem en viktig del av musikkhistorien som er verdt å få med seg, noe Helvete framstiller på en god måte.