Gjeld er ikke hjelp, Ola Borten Moe

Nytt år, ny nedstenging, relativt ny regjering. Den nye regjeringen lovet å satse på studentene under valgkampen, men så langt er jeg like skuffet som jeg har vært tidligere. Det har gått nesten to år med pandemi, studentene har klaget og vi har sjeldent blitt hørt. Vi har fortalt dere gjentatte ganger hva som trengs, men jeg skal prøve å gjøre det enda tydeligere. Her er tre tiltak studentene trenger.

Nok tull, øk studiestøtten. Med et basislån på 126 357 kroner i året og fattigdomsgrense på 351 000 kroner ligger studentene langt under fattigdomsgrensen. I et land som setter sin stolthet i velferdsordninger, er det skammelig at en så stor andel av befolkningen regnes som fattige. Det er ikke sjarm i leiligheter med mugg og dårlig isolasjon, det burde være en seriøs oppvekker på standarden vi studenter bare må akseptere.

LES OGSÅ: Debatt: Pandemien kan ikke løses med økt ulikhet

Når vi snakker om studentboliger, har vi også et alvorlig problem. Det har lenge vært svært vanskelig for studentsamskipnadene å bygge ut flere studentboliger. Rammene har vært altfor harde, og det resulterer i at samskipnadene ikke en gang har mulighet til å søke på det totale antallet studentboliger som lyses ut av regjeringen. Kort sagt: Regjeringen gjorde det nærmest umulig å bygge nye studentboliger. Når man ikke får gode studentboliger på plass, får de private utleierne herje fritt. Dette har vi også sett i Trondheim med Campus life og 360 campus, som tilbyr studentboliger med månedsleie like høy som studiestøtten vi får utbetalt. For å bo i disse studentboligene er du ofte avhengig av hjelp hjemmefra, jobb eller andre kreative løsninger.

Disse private utleieselskapene bidrar til at prisene på studentboliger øker generelt og gjør at flere og flere studenter er avhengige av å ha jobb ved siden av. Det er ikke et problem at noen studenter har deltidsjobb, det er et problem at flere studenter er nødt til å jobbe for å overleve. Studenter er en stor og viktig samfunnsgruppe. Derfor er det problematisk at det feies under teppet at det nærmest er en selvfølge for de fleste å ha arbeidsuker som er langt over de 40 timene som gjelder i arbeidslivet.

LES OGSÅ: Flere fagfeltet står overfor en etterprøvbarhetskrise i forskningen

Koronahjelp er det mange som har fått, men studentene er ikke en del av dem. Gjeld er ikke hjelp. Studentene er den eneste gruppen i samfunnet som må ta opp lån for å få støtte. Vi likestilles ikke med andre voksne, og istedenfor å få ordentlig hjelp blir vi satt i enda mer gjeld. Det er merkelig at man ikke kan få hjelp uten å få lån, når det ikke er sånn for noen andre. Vi fortjener økonomisk trygghet, vi òg.