Sassy 009 sto for en utenomjordisk hypnosefest på Lokal

Det var et liveshow jeg sent vil glemme. Den drømmende elektroniske popen til Sassy 009 aka Sunniva Lindgaard passet perfekt på Lokals intime scene, der hun kunne la musikken snakke for seg selv. Gjennom hele settet lå den drømmende vokalen til Lindgaard som et utenomjordisk teppe over musikken, mens trommene slo deg kontant ned igjen på jorda.

Lindgaard kan fremstå som tilbaketrukket og stille, til tider nesten som en live DJ, og det var ingen unødvendig publikumsflørt i det kompakte settet. Og det passet perfekt til musikken og lydbildet vi fikk servert.

LES OGSÅ: Kræsjkurs i elektronisk dansemusikk

Man kunne nesten få en følelse av at hun selv satt i baksetet på sin egen konsert, og trakk seg tilbake og bare lot musikken, trommene og vokalen snakke for seg. Det var forfriskende vakkert, og jeg følte tekstuniverset ble mer framtredende og personlig. Det var nært, kjært og det føltes som hjemme. Hun hadde publikum i sin hule hånd gjennom hele settet uten å si noe mer enn "tusen takk". Av og til trengs det ikke mer.

Trommeslageren alene hadde gjort konserten verdt å få med seg. Han spilte med en en enorm selvsikkerhet og musikalitet, som var utrolig kul å være vitne til. Dynamikken mellom Lindgaard og trommeslageren og hvor fremtredende trommene var lagt i lydbildet fungerte utrolig bra. Det ga låtene mer substans enn hva man får gjennom hodetelefonene.

Trommisen fungerte også som en avledning fra Lindgaard som frontperson og det kunne virke som om det var helt bevisst for å sette fokus på musikken. Sassy 009 går ikke inn for å være konsertens midtpunkt. Hun lar musikken snakke for seg. Jeg likte musikken til Sassy 009 før, men etter å ha sett det live, elsker jeg den.

LES OGSÅ: Hva hører studentene på?

Det var bevegelse i hvert eneste menneske inne på Lokal hele kvelden og det var umulig å stå stille. “Maybe in The Summer” sparket i gang klubbmusikken som senere skulle ta Lokal videre inn i en hypnotisk dansefest. "Blue Racecar", "Mystery Boy" og "Red Plum" falt i god jord hos et publikum som var der kun for å høre Sassy 009.

Da det var klart for "Here Comes The Weekend", slapp alle seg helt løs og det gikk en bølge av danselykke gjennom hele lokalet. Det dirret dypt i kroppen og vi falt inn i en hypnose av elektronisk synthpop. Det var et perfekt opptrinn til helgen. Jeg glemte alt av bekymringer i denne lille timen vi befant oss i Sassy World.

Vi fikk også servert en herlig Spice Girls-cover av “Wannabe”, noe som var overraskende og gjorde noe med stemningen. Det var det perfekte avbrekket i noe de uerfarne ville kalt untz untz-musikk. Når det var klart for siste låt klappet vi for trommisen og Sassy, og vi fikk en velfortjent bonus i en treffsikker "Ego Heart Ego".

Selv om vi ikke fikk mer enn to ord fra Sassy 009 mellom låtene, formidlet hun mer enn jeg kunne ha ønsket fra noen musikalsk opplevelse. Det var kult, nedstrippet og befriende. Det var en konsert som bød på dansemusikk, en sterk vokal som dro deg ut av hverdagens kjas og mas, og rytmer som pekte mot det ukjente.