UKA-21:
Popbonanza i Dødens Dal
Det var et gøy, svett, lysshow uten like, og sterke kvinnestemmer som oste selvsikkerhet som sto på menyen i Dødens Dal lørdag kveld.
Dobbelkonserten mange har gledet seg til, med de to ukronede popdronningene Veronica Maggio og Gabrielle, brakte løs lørdag kveld. Publikum bestod av glade og godt berusede vennegjenger, kjærester som følger hakk i hel, og danseklar, festglad ungdom, klare for popbonanza i Dødens Dal.
Kvelden starter med Sval som kommer løpende ut på scenen og roper "Halla Trondheim" til et lite, men entusiastisk publikum. Det er ingenting som en haglstorm for å sette publikum i den rette stemningen, og Sval svarer opp. Hun sier hun er nervøs, men det merkes ikke fra litt bak i salen. 22-åringens stemme holder godt og hun tar oss selvsikkert gjennom MGPjr hiten «Trenger deg», og salen synger surt med.
Veronica Maggio er kanskje den mestselgende artisten av de to headlinerne, og mange ble overrasket da det er hun som kommer ut som den første av de to. Det er en mer folksom Dødens Dal som er i ekstase over å se sveriges største stjerne komme på scenen. Under låta «Tillfälligheter» svøpes hun inn i et rødt lys som gir en utrolig tilstedeværelse. Etter sangen roper hun ut “Trondheim, herregud” og bøyer seg for publikumet som overøser henne med kjærlighet. Etter dette merker man at de fleste er kommet for å høre «Jag kommer» og for å se Gabrielle. Og da må jeg få komme med et hjertesukk: Seriøst, slutt å prat på konsert! Hold kjeft liksom. Vi har ventet nesten to år på å endelig skulle kunne gå på konserter igjen, så klarer ikke folk å holde kjeft? Veronica fortsetter med høy energi og kjemper for å overdøve pratingen til publikum, og det er minst like irriterende for alle fans som prøver å nyte en visuell, fantastisk konsert.
LES OGSÅ: Alan Walker til UKA
«Se mig» får frem livsgleden i publikum igjen og hele teltet hopper. Maggio viser hvorfor hun fortjener å stå på scenen som en av headlinerne under UKA-21. Hun gir alt, vokalen er dønn solid og hun leverer sakene både gjennom «Hela huset» og «Jag kastar bort mitt liv». Etter å ha gått av kommer hun tilbake og skal selvfølgelig fremføre «Jag kommer», sangen de fleste har ventet på, som ekstranummer. Det er hopping, knuffing, dansing, øl-kasting og alle ting som en oppbrukt P3-sang har å by på.
Så går de lengste 45 minuttene i mitt liv, der slitne føtter venter i spenning på Gabrielle. Det var et irritasjonsmoment hvor lang tid det var i mellom artistene, og jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor, men hey - det var verdt det.
Dødens Dal er nå full og endelig kommer Gabrielle. Hun lever en maktdemonstrasjon av de få, og hadde publikum i sin hule hånd resten av kvelden. Det hele starter med en tung basslinje, man kan kjenne det dirrer i kropp og sjel. Så kommer «Den som gir seg er en dritt» fra hennes siste album Snart, Gabby. Det er en enkel, men utrolig effektfull scenografi, der hun sitter på et bord med en sterk spot som setter fokus på henne. Det er en helt utrolig energi man får se av Gabrielle der åpningslåta ender i headbanging og gitarsolo.
LES OGSÅ: En god dose galskap skylt ned med svett syrefest
"Er dere klare for en Gabby kveld?” spør hun og salen eksploderer. Publikum er mer med nå og det merkes med hender i været, og takk og lov at de holder mer kjeft. «Neil Young» er neste låt ut, og hans navn tror jeg sjeldent har blitt sunget av så mange født etter år 2000. Energinivået hennes (og koristene) gikk aldri ned, men det ble hetere og hetere. Så kommer «Tenker på deg» og hun tar kveldens første tur ned til publikum, noe som besvares med en helt utrolig allsang.
Akkompagnert av en stjernevideo på storskjermen blir det roligere på scenen når hun fremfører kveldens vakreste låt, «Lag på lag på lag». Det er nå publikum drar frem lommelykta og tar det lungt. I løpet av denne låta får også koristen en fantastisk solo, som etterlater alle målløse og hun blir belønnet med applaus fra hele dalen.
En andpusten Gabrielle tar opp en plastkopp og roper “skål” før «Fem fine frøkner» detonerer og siste rest av energi hos den altfor berusede gjengen får endelig utløp. Man kan se svetten hoppe opp fra pannen til mennesker som endelig får synge seg helt opp i himmelen. Gabrielle stagediver, og det er dritfett. Selv om alle roper på «Ring meg» etter de har bukket for seg og gått av scenen, kommer det ingen Gabrielle tilbake. Det virket som det skjedde noe under stagediven, men uansett vi får dra videre og spille «Ring meg» på soundboxen i stua.
Jeg sitter igjen med et smil, tross prating og mye venting var dette en konsert jeg sent vil glemme. Mye på grunn av den rå energien til disse damene og lysshowet. Og den nye popdronningen i Norden er Gabrielle. Jeg er sliten i beina, men jeg er blitt 10 ganger mer fan av Gabby og Veronica. Jøss, en gang til!
