Problematisk praksis

Jeg står og venter utenfor nevrosenteret på Øya. En blid Eline kommer for å slippe meg inn på senteret. Her har tross alt ikke hvilken som helst student adgang. Hun tar meg med til bygget der bioingeniørene holder til: Laboratoriesenteret.

Mulighetene var avgjørende

Eline Bjørnstad er en 21 år gammel student fra Lier. Da hun skulle søke på studium var hun usikker på hva hun ville studere. Valget falt på bioingeniør på grunn av de mange mulighetene både underveis og etter studiet.

– Hvis man er bioingeniør, kan man jo jobbe på alle de forskjellige medisinske laboratoriene på sykehuset og det er mange videreutdanningsmuligheter.

Eline har ikke bestemt seg for mastergrad enda, men det er mange spennende muligheter. Hun forteller med glede at den praksisen hun har fått, har vært lærerik.

– Vi har hatt automasjonspraksis nå i januar og da fikk jeg et innblikk i hvordan det egentlig er å jobbe.

Automasjonspraksis? Hva er det?

– Man bruker mange automatiserte analyseinstrumenter for laboratorier i dag. Da er det sånn at man setter på en prøve og så gjør instrumentet det meste av analysen for deg, forklarer hun.

LES OGSÅ: Strømtipsene som hindrer sjokkregning

Krevende, men gøy

Eline synes studiet er krevende, men forteller at hun likevel trives godt med det. Blodprøvetakning er blant tingene som både har vært slitsomt og gøy.

– Selv om det er krevende, synes jeg fagene blir bedre og bedre – og mer relevante!

I sommer skal hun jobbe på hematologi og prøvemottak på Ahus i Lørenskog. Hematologi omhandler læren om blodet og blodsykdommer. Dette er noe Eline gleder seg til.

Praksis under en pandemi byr på utfordringer

Eline gikk glipp av praksisen sin i fjor som følge av korona. Da skulle hun og medstudentene egentlig ha blitt utplassert på forskjellige legekontor. Der ville de hatt muligheten til å ta blodprøver og ellers hjelpe til i primærhelsetjenesten.

– Det er jo egentlig det eneste innblikket vi får i primærhelsetjenesten gjennom studiet og det er ikke så ofte man ender opp der ellers. Vi mistet altså muligheten til å få den erfaringen.

Ved uteblitt praksis er det ikke like lett å tilegne seg den kunnskapen som trengs i arbeidslivet.

– Det jeg tror mange har kjent på er at vi ikke har fått så mye med blodprøvetaking. Det var tungt nå å skulle sitte to dager på poliklinikken på St. Olav og andre sykehus i landet og ta blodprøver uten å ha gjort det før.

Eline forteller leende at det var særlig skummelt med den første pasienten. Det var ikke lett å prøve å treffe en åre når hun skalv på hendene.

– Jeg bommet likevel ikke på noen årer, forteller hun stolt.

LES OGSÅ: Roser studentene i Trondheim for sin innsats

Jobber for at studentene kan opprettholde progresjonen

Lars Gunnar Landrø er instituttleder for bioingeniør-studiet. Han forteller at lab- og ferdighetstrening er helt essensielt for en bioingeniør.

– Når det har vært usikkerhet rundt praksis på grunn av korona, har dette ført til en del uforutsigbarhet for studentene.

Landrø uttrykker takknemlighet og forteller at de er veldig glade for at de har fått gjennomført alt av planlagt laboratorieundervisning i høst. De har også fortsatt med dette inn i vårsemesteret. Undervisning på lab er obligatorisk, men dette ble gjort digitalt vårsemesteret 2020. Det har blitt forsøkt å ta igjen manglende øvinger sist høstsemester.

– Vi har heldigvis ikke hatt noen studenter som har vært uheldige og havnet i karantene i flere omganger, forteller Landrø.

Han forteller at det har kommet midlertidige løsninger fra NTNU og forskrifter sentralt fra Helse- og omsorgsdepartementet som har gjort tilpasninger mulig.

– De har gjort tilpasninger ved å for eksempel gjøre om eksamensform og undervisningsopplegg. Dette gjør at studentene kan opprettholde sin progresjon.

For å få autorisasjon som bioingeniør skal praksisstudier utgjøre en tredjedel av studiet og en tredjedel av praksisstudiene skal være eksterne. Landrø forteller at dersom en student havner i karantene, vil de måtte ta en vurdering av hver enkelt student.

LES OGSÅ: NTNU: Digital undervisning uka etter påske

Redde, men reddet

Eline uttrykker at det har vært stressende, spesielt de gangene det har kommet tiltak om at NTNU ikke skulle ha fysisk undervisning.

– Alle var redde for å ikke få hatt ekstern praksis, for dette må man ha for å få autorisasjon som bioingeniør.

Hun synes likevel at de har vært heldige som har fått gjennomført mye intern praksis. Hun og medelevene gjennomførte dermed nesten all planlagt praksis for høstsemesteret.