Pizza, hasj og yoga på Zoom – slik var isolasjonshotell

Etter to år med pandemi var det min tur. Jeg testet positivt, kollektivet fikk panikk og vips var jeg på isolasjonshotell. Forventningene var lave, men det var overraskende mye som skjedde i løpet av uka.

Publisert Sist oppdatert

Da jeg kom på hotellet var førsteinntrykket overraskende bra. I tillegg til at rommet var tre ganger større enn egen hybel, var det trykk i dusjen og måltidene ble levert på døren. Selv med litt ekstra «studiestøtte» fra Ola Borten Moe, hadde nok ikke Lånekassen gitt rom til dette. Første kvelden var det pizza til middag og jeg syntes egentlig at jeg hadde det ganske fint.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SLAPP Å GÅ SULTEN:</span> To store sandwicher med både bacon og egg til lunsj.
SLAPP Å GÅ SULTEN: To store sandwicher med både bacon og egg til lunsj.

Imidlertid ble førsteinntrykket raskt byttet ut. Jeg satt ved skrivebordet og hadde Zoom-forelesning da jeg merket lukten første gang. For meg har den alltid vært litt bitter, men ingenting som kaffe. Andre påpeker at den er søt, men det er nok ikke den typen godteri en kjøper (ikke for smakens skyld i alle fall). Kanskje er det å beskrive lukten litt som å beskrive hvor vondt noe er. Vondt er vondt, og hasj lukter hasj.

Lukten fortsatt å snike seg innpå et par ganger om dagen, og jeg skjønner hvorfor. Hva bedre har man å gjøre? Likevel ble jeg litt bekymret. Vedkommende begynte med den kjipe vanen å banke hardt i veggen. Bankingen intensiverte seg etterhvert, men plutselig stoppet det. Jeg lurte litt på om noe hadde skjedd, men da det nærmet seg kveld innså jeg derimot at min bekymring ikke var nødvendig: Like diskré som en bulldoser begynte han å spille gitar. Lenge. Høyt.

LES OGSÅ: Semesterets viktigste datoer

Mellom gitarspilling og banking i veggen fikk jeg heldigvis litt moralsk støtte fra uventet hold. I bygget på andre siden av gaten var et legekontor, og en av legene ga meg et smil og et vink. Han visste nok ikke om den ufrivillige musikken jeg måtte høre på, men jeg smilte og vinket tilbake. Humøret steg litt.

Den ustemte gitaren ble jeg etterhvert vandt med, men nå innså jeg en ny utfordring. Hvordan skulle jeg klare å stå opp i grei tid neste morgen? Under pandemien, for å holde litt struktur i koronalivet, startet jeg og en i kollektivet vanen med noen minutters morgenyoga før forelesningsrekka startet. Vi har siden hatt en god streak, og den ville jeg nødig miste. Litt for tull, men også litt seriøs, sendte jeg derfor en melding der jeg spurte om han var klar til neste morgen. Kanskje gikk humoren over ham, eller så gikk humoren hans over meg, for jeg fikk en zoomlink tilbake. I ettertid klarer jeg ikke å bestemme meg for om Zoom-yoga var kult eller helt håpløst. Kanskje var det noe i midten. Uansett finnes det gjerne få ting som er mer 2022 enn det.

LES OGSÅ: Utsetter omdiskutert eksamensordning

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">MED ANANAS: </span>Kokkene har skjønt at ananas hører til på pizzaen.
MED ANANAS: Kokkene har skjønt at ananas hører til på pizzaen.

Selv om jeg var i isolasjon følte jeg meg ikke alene. All familie hadde fått med seg smitten og i starten satte jeg pris på diverse meldinger og telefoner. Dessverre ble det etterhvert litt mye for min personlighet. Jeg har det egentlig helt fint. Samtalene ble litt mange og litt for gjentakende. Nei, er ikke så syk i dag heller. På den ene siden ville jeg ikke virke utakknemlig. Er tilbake på hybelen søndag. På den andre ble det en liten deltidsjobb å svare. Nei, jeg har ikke tenkt til å være her lengre for sikkerhets skyld. Jeg var i isolasjon, men ironisk nok ønsket jeg meg litt mer alenetid.

Maten ble gradvis mer stusselig, og helgen nærmet seg. Hverdagen hadde jeg satt av til å starte på noen semesteroppgaver, men å jobbe i helgen fristet lite. Med et par dager fri var jeg litt nysgjerrig: Hvordan kom en helg helt alene til å bli? Ikke så uvanlig viste det seg – egentlig ikke så annerledes fra andre koronahelger. Det er småtrist, men det viser taket korona har fått på studielivet. Fredags kveld gikk til Mesternes mester og Switch, lørdag til en film eller to. Kanskje hadde jeg inhalert litt vel mye røyk fra naboen, men selv om jeg ikke kunne gå ut, gikk helgen raskt og relativt normalt.

Alt i alt, premisset med å være helt alene er ikke oppskriften på en god uke. Samtidig blir det litt det du gjør det til. Uansett vitner tilbudet om gratis hotell med mat om et godt smittevernssystem. Jeg gir isolasjonshotell terningkast tre.