Kulturredaksjonen gler seg til hausten

Beriwan Sirin Kesen

Er det noe jeg gleder meg ekstra til denne høsten, må det være utstillingen Å bare være til ved Trøndelag senter for samtidskunst. Andrea Scholze utforsker i sitt arbeid forholdet mellom menneske og natur, og illustrerer følelsen av å lengte mot noe. Dette tror jeg blir verdt å få med seg!

Guro Underdal Hermansen

Det er vel ikkje til å unngå å nemne UKA? Eg spår GRLPWR både på scenen og blant publikum når Maggio og Gabrielle fyller Dødens Dal, og eg gler meg som ein liten jentunge. Trøndelag teater har også eit spennande program, mellom anna oppsetjinga av Allis Sønn. Etter å ha overhøyrt to gamle damer snakke opprømt om den gløymde, men kritikarroste romanen frå 1935, ser eg fram til å finne ut kvifor.

Helge Tollan Isdal

For første gang på lenge ser jeg fram til å se mye norsk film. Med Cannespremiere på både Joachim Triers Verdens verste menneske og Eskild Vogts De uskyldige, er forventningene høye. Forventningene er kanskje ikke like høye til årets norske katastrofefilm Nordsjøen og det historiske krigsdramaet Kampen om Narvik, men jeg håper på det beste. Og så får Cinemateket nye lokaler i Olavshallen!

LES OGSÅ: Vanskelege kjensler i eit enkelt rom

Martin Tilrem

Jeg ser fram til å måtte gå åtte runder før vakten slipper meg inn i Dødens Dal under UKA-21. Dave Grohl gir ut memoar i oktober, og jeg har så store forventninger at jeg garantert vil bli skuffet, men jeg gleder meg likevel. Kanskje får vi mingle på utesteder igjen. Jeg kommer ikke til å gjøre det – men vil gjerne ha muligheten.

Stefan Kaliski

Forhåpentligvis blir høsten gjenstand for åpningen av det nye kunsthuset med det velklingende navnet K.U.K. i den delvis gullfargede bygningen i Kjøpmannsgata skal det blant annet være utstillingslokaler og scene for unge samtidskunstnere. Jeg ser også fram til kinopremieren på Lange Flate Ballær 3.

LES OGSÅ: På tide å legge fordommene dine mot studenter på hylla

Syver Røinaas

Denne høsten kommer det en rekke etterlengtede filmer. Først og fremst gjelder dette Wes Andersons The French Dispatch, angivelig en snål, stilisert og ikke minst komisk fortelling fra en liten avisredaksjon i Syd-Frankrike. Høstens store begivenhet er likevel uten tvil Verdens verste menneske, avslutningen på Joachim Trier og Eskil Vogts Oslo-trilogi. Med tanke på at filmeliten i Cannes var fra seg av begeistring, bør norgespremieren den 15.oktober være verdt å holde av i kalenderen.

Vebjørn Kallelid

Eg gler meg stort til Bartleby på Trøndelag Teater¸ adaptert frå novella til Herman Melville (han med Moby Dick), som eigentleg stod på programmet i fjor. På bokfronten er det duka for oppfølgarar til 2020- utgivingar. Karl Ove Knausgård gir ut Ulvene fra evighetens skog, og Jon Fosse kjem med siste bind i septologien sin, Eit nytt namn. Sjølv om byen opnar igjen, må det no framleis vere lov å sitje inne.