Et lite stykke musikkhistorie:

Labi Siffre – en banebrytende gladgutt mot verden

Labi Siffre er kanskje den viktigste låtskriveren du aldri har hørt om.

Publisert

Hva gjør at noe musikk er med oss videre i årevis, mens annen musikk blir glemt i historien? Noen ganger er det ren kvalitet som bestemmer den musikalske kanon. Andre ganger er det helt andre faktorer som spiller inn. Labi Siffre er en banebrytende låtskriver som først og fremst var aktiv på 70- og 80-tallet. Han har – i tillegg til en rekke aktivistiske og politisk hardtslående låter – utgitt noen av de gladeste og mest sjarmerende kjærlighetslåtene jeg vet om. Til tross for dette er det få gjennomsnittlige musikklyttere som kjenner navnet hans.

Labi Siffre hadde sin egen svært behagelige blanding av folk-rock, jazz og soul. Gitaren er ofte sentral i lydbildet, sammen med hans utrolig karismatiske og sjarmerende stemme. Han ga ut seks album på 70-tallet, og hadde en viss kommersiell suksess i Storbritannia med hits som «It Must be Love» og «Crying, Laughing, Loving, Lying». Grusomhetene i apartheidregimet i Sør­-Afrika inspirerte ham til å begynne å lage musikk igjen på 80-tallet, og den aktivistiske låta «(Something Inside) So Strong» ble hans aller største hit, med gode plasseringer på hitlister i flere land.

LES OGSÅ: Hva hører studentene på?

Presseskepsis og fordommer

Så hvorfor er navnet hans fortsatt ukjent for så mange? Som mørkhudet og åpent homofil låtskriver på 70-tallet avsto Siffre fra det verste mediesirkuset. Det var kanskje ikke så dumt. Moderne tider har lært oss hvor ufin musikkog kjendispressen kan være, spesielt mot mennesker som ikke er heterofile, hvite menn. Mest sannsynlig er presseskepsisen og mangelen på intervjuer én av grunnene til at han for mange har gått under radaren. Fortsatt i dag er artikler om han sjelden vare, til tross for at han har en svært interessant plass i den moderne kulturhistorien.

Med albumet Crying, Laughing, Loving, Lying fra 1972 sluttet nemlig Labi Siffre å skrive kjærlighetslåter som om de var om kvinner. Tvert imot skildrer han både den gjenkjennelige, hverdagslige kjærligheten og euforien ved forelskelse slik han faktisk følte det. På grunn av hans legning må det for konservative musikklyttere på 70-tallet ha føltes som kraftig politisk aktivisme.

I dag tydeliggjør en artist som Lil Nas X hvordan barrierer for svarte og skeive musikere fortsatt i aller høyeste grad er et problem. Den nære, intime kjærligheten har en tendens til å bli tolket som grov og eksplisitt så fort den synges om fra et ikke-heterofilt perspektiv. Vi kan bare se for oss hvilke fordommer Labi Siffre har måttet møte gjennom sin karriere innenfor musikkbransjen i andre halvdel av 1900-tallet.

LES OGSÅ: Petr Valek - Orange Album

Direkte påvirkning i ettertiden

Skjult juvel til tross – Labi Siffre har satt sterke spor på ettertidens musikk. Hans soul- og jazzpregede folk-rock har blitt samplet av noen av verdens største hiphop-artister. For eksempel er vakre «My song» samplet på Kanye Wests «I Wonder», og gitarriffet på Eminems «My Name Is» er hentet rett fra Labi Siffres «I Got The…». Begge er utvilsomt svært gjennomførte og vellykkede sampler. Det kommer likevel med en viss bismak.

Den omfattende samplingen og covringen av Siffres låter tydeliggjør en lei tendens som fortsatt rår i dagens musikkliv. Som åpen homofil i en tid der det dessverre var alt annet enn enkelt hadde ikke Labi Siffre et like godt utgangspunkt for suksess som de som samplet ham i ettertiden. Spesielt i Eminems tilfelle er det tankevekkende, siden Eminem ikke har vært fremmed for å lefle med homofobi i musikken sin. Faktisk nektet Siffre i utgangspunktet å la seg sample av Eminem og Dr. Dre, nettopp på grunn av de negative holdningene til kvinner og skeive som Eminem fremmet i låtene sine. Det var i følge Siffre et godt eksempel på «lat låtskriving».

Jeg skal ikke gå for hardt ut mot hverken Eminem eller Kanye West. Sampling er en helt egen kunstform som kan ha svært positive ringvirkninger både for artistene som sampler og de som blir samplet. For mange kan det være en bro mellom kjente hiphopartister og inspirasjonskildene deres. Og Labi Siffre har tross alt hatt en imponerende mengde suksess siden 70-tallet når man tar i betraktning hvilket utgangspunkt han hadde.

Likevel vil jeg oppfordre musikklyttere til å grave litt i musikkhistorien etter de mindre privilegerte artistene som har banet vei for så mange i ettertiden. Det finnes mange fascinerende historier om kunstnere som har brutt grenser og kjempet mot fSordommer i et samfunn som tilsynelatende var rigget mot dem. Labi Siffre har, til tross for motstand, etterlatt oss en overraskende lystig katalog med album som både kritiserer samfunnet og feirer kjærligheten. Og musikken hans er – på godt og vondt – akkurat like relevant i dag som den alltid har vært.