Støres nominasjon av en journalist til fredsprisen er motiverende, men mye må fremdeles gjøres

Jeg har blitt fredsprisvinner. Eller, i hvert fall har pressen generelt blitt det. Nobelkomiteen påpekte at de lenge hadde lett etter gode kandidater innenfor feltet media og pressefrihet, og i år fant de dem.

Nobels fredspris går i år til journal­istene Dmitrij Muratov og Maria Ressa fra henholdsvis Russland og Fillipinene. Begge har kjempet for nettopp presse­friheten. Motet til vinnerne av denne prisen er imponerende, og det er også motet til alle journalister som kjemper for pressefriheten i land som er langt farligere enn Norge.

LES OGSÅ: Vinnerne av Studentenes fredspris 2021 frikjent i retten

Det er bra at norske toppolitikere ikke bare ser verdien av en fri presse, men er villige til gi pressen den gjeveste fredsprisen vi har i verden. Prisen skal understreke viktigheten av ytrings- og informasjonsfrihet, som er sentrale grunn­stener i frie og demokrat­iske samfunn. Det er betryggende at det var nettopp påtroppende stats­­minister Jonas Gahr Støre som nominerte en journalist til denne prisen, da disse frihetene også må kjempes for på hjemmebane.

Begrunnelsen trekker fram at ytrings- og informasjonsfrihet er viktige våpen mot krig og konflikt. Her kan jeg ikke gjøre annet enn å si meg enig med nobelkomiteen, men vil trekke det enda litt lenger. Tilgang på fri informasjon er nødvendig for å ivareta demokratiet. Dette kan vi heller ikke ta for gitt, da denne tilgangen stadig utnyttes til fordel for makt og profitt.

LES OGSÅ: NTNUI Volleyball med seier i sesongpremieren

Vi som er oppvokst på internettet utsettes konstant for algoritmestyrt på­virkning, og det blir vanskeligere å skille falskheter fra virkeligheten. Avsløringene fra Frances Haugen om Facebook de siste ukene maler ikke et godt bilde av teknologigiganten. I land der kritisk journalistikk blir en mangelvare, gjøres problemet verre av et selskap som er villig til å fyre opp under splittelse i samfunnet for å tjene enda mer penger.

Vi er privilegerte i Norge som har et mangfold av uavhengige, redaktørstyrte medier vi kan stole på. Det er også motiverende at landets påtroppende statsminister allerede ved denne nomina­­sjonen har signalisert et ønske om å styrke pressefriheten globalt, men jeg venter spent på fortsettelsen.

Internasjonalt må pressefriheten styrkes i mange land, og dette håper jeg denne prisen medvirker til. Private profitt­selskaper kan ikke tillates å ha så mye makt som Facebook nå har. Makten slike selskaper har over informasjonsspredningen både i Norge, og internasjonalt må derfor utfordres.