«Skriver du husmorsporno?»: –Serielitteratur er en sjanger for alle

Gjennom abonnement eller en tur innom din lokale matbutikk kan du få fingrene i det nyeste innen underholdningslitteraturen: Bøker med romantiske bilder på omslaget som du kan få plass til i lommen din. Kanskje lyser bildet av en 1800-tallsbudeie mot deg. Boken du plukker opp, er bare den første i det som skal bli en lang serie. Dette er den typiske serieromanen. Men serieromanforfatter Tone Lilleenget By forteller at alt slett ikke trenger å være så typisk.

– Det er rom for å være kreativ og nyskapende også, sier hun.

Veien til serieromanforfatter

Lilleenget By var lenge en ivrig leser av serieromaner, men det var ikke før i 2016 at hun tok det første steget mot å bli forfatter. Da vant hun en skrivekonkurranse hos Bladkompaniet, et selskap som distribuerer serieromaner.

– Jeg fikk e-posten om seieren mens jeg var på jobb. Jeg satt i et åpent kontorlandskap og prøvde å ikke reagere, sier hun og ler.

I 2021 debuterte hun med serien Trønderroser, som til slutt skal bestå av 14 bøker.

– Det er en veldig takknemlig jobb. Jeg blir jo betalt for å bruke fantasien, sier hun.

Willy Ustad hadde heller ikke noen planer om å bli forfatter, selv om han likte å skrive.

– Jeg jobbet i hæren og deretter i industrien, forteller han.

I 1989 ble hans første bok Ulva fra Huldretjernet utgitt. Debutboken er ikke en serieroman, til tross for at den ble utgitt av Bladkompaniet. Det var først noen år senere at Ustad hoppet inn i den sjangeren.

– Etter hvert fikk jeg spørsmål om å skrive en serie om norsk etterkrigstid, sier han.

Denne forespørselen førte til at serien Fire søsken ble utgitt i 1993. Siden har Ustad skrevet flere serier og enkeltstående romaner. I en alder av 76 består bibliografien hans av 87 bøker. Dette inkluderer ikke hans nye serie Bueskytteren: Sagaen om Kolrun, som etter planen skal ha et omfang på 20 bøker.

LES OGSÅ: Økning av gonoré blant studenter

«Skriver du husmorsporno?»

Å nevne serieromaner kan kanskje føre til noen rynkede øyenbryn eller at ord som «husmorsporno» og «kiosklitteratur» slenges ut. Dette er noe forfatterne er veldig klar over.

– Diskursen rundt underholdningslitteraturens verdi har vært til stede helt siden dens opphav, forteller Ustad.

Han understreker at serieromaner eller underholdningslitteratur har eksistert mye lenger enn folk gjerne tror.

– På slutten av 1800-tallet ble bøkene solgt på døra av omreisende selgere, sier han.

Han drar frem forfatteren Rudolf Muus som eksempel. Muus levde fra 1862 til 1935 og skrev en rekke folkelige underholdningsbøker, hvor flere ble utgitt under ulike pseudonymer.

– Siden den tid har folkelitteratur vært en populær sjanger i Norge, poengterer Ustad.

Lilleenget By mener at serieromanenes rykte har bedret seg gjennom årene. Likevel anerkjenner hun at noen fordommer fortsatt eksisterer, og at de seiglivede merkelappene som «husmorsporno» ikke forsvinner med det første. Hun forteller også at de hyppige utgivelsene får folk til å spekulere.

– Serielitteratur er ikke noe venstrehåndsarbeid som man lettvint kan raske sammen på en lørdagskveld, understreker hun.

Her trekker hun blant annet frem tiden som går til informasjonshenting, karakterutvikling og planlegging av synopsis.

– Bøkene er først og fremst skapt for å underholde, men det betyr ikke at kvaliteten er lav.

Historisk, ikke hyperrealistisk

For til tross for sitt lette og underholdende innhold er det mye informasjonsom skal hentes når man skriver en serieroman.

– Alle de små detaljene må være riktige, forteller Lilleenget By.

Serien Trønderroser er satt til 1700-tallet og følger tre unge kvinner med ulike hverdager.

– Alt var jo totalt annerledes på den tiden. Å sette seg inn i det er spennende, men også ganske krevende.

I tillegg poengterer hun at bøkene ikke er hyperrealistiske.

– Det er ingen som vil lese om hvor kjipt det virkelig var, så man må jo gjøre det litt spiselig innimellom.

Willy Ustad forteller at kildeinnhentingen var vanskeligere da han startet sin karriere. Serien Fire søsken handler om etterkrigstiden i Norge, med et særlig fokus på hvordan perioden påvirket folket.

– Jeg måtte oppsøke ulike personer fysisk og all informasjon var ikke like lett tilgjengelig.

Han utdyper at han reiste langt for å møte veteraner fra både andre verdenskrig og den kalde krigen.

– Ikke alle ville snakke heller, men jeg forsøkte å få fortellingen fra begge sider. Synsvinklene og situasjonsvurderingene jeg fikk fra intervjuene var ofte ensidige, sier han.

Videre påpeker han at det virker som de nyere serieromanene har et godt forarbeid.

– Det er flere dyktige forfattere i sjangeren, sier han.

LES OGSÅ: Solgule påskeboller

Fantasi + historie = sant

På Bladkompaniets nettside ber de potensielle forfattere om en historisk handling «aller helst fra 1800- til begynnelsen av 1900-tallet» med «en varm og sterk kvinne» i hovedrollen. Likevel er ikke alle serieromaner like, verken i valg av tidsperiode eller hovedperson.

– Jeg henter noe inspirasjon fra virkeligheten, som ting jeg selv har opplevd, men også fra research jeg gjør. Plutselig dukker det opp noe veldig interessant der, sier Lilleenget By.

Hun forteller at det er mye variasjon i norske serieromaner ved at de fokuserer på ulike tidsperioder og forskjellige steder i Norge. Ustad understreker at serieromaner med seriøs tematikk også fortjener en plass i underholdningslitteraturens sfære.

– Med Fire søsken fikk jeg muligheten til å følge etterkrigstiden og skrive om flere deler av skjult norsk historie, sier han.

Serien tar blant annet for seg rettsoppgjøret etter andre verdenskrig og behandlingen av de såkalte «tyskertøsene». Ustad påpeker at ikke alle likte det han skrev om.

– Jeg fikk en del stygge meldinger og trusler, forteller han.

I 2014 ga han ut Sagaen om Eyvind Bolt, som handler om tiden da svartedauden herjet i Norge. Serien Bueskytteren: Sagaen om Kolrun fra 2023 foregår også i denne tidsperioden.

– Det er mye vi ikke vet om denne tiden, så jeg må spekulere en del og trekke konklusjoner basert på informasjonen som er tilgjengelig, sier han.

Episodiske bøker

Det å skrive serieromaner innebærer også at man skriver mange bøker. Som eksempel består Fire søsken av 42 bind, mens Trønderroser består av 14. Bøkene følger en gruppe hovedpersoner som må gjennom ulike hendelser.

– Bipersonene kan komme og gå, men hovedpersonene blir. Selv om det for Kolrun har vært nære på flere ganger, sier Ustad og ler.

Han understreker at serieromaner gir en unik mulighet til å utforske tidsperioder med lange linjer i mente.

– Serieromaner er litt som episoder i en dramaserie. Den første boken legger grunnlaget, og så porsjoneres handlingen ut i de kommende bøkene, sier Lilleenget By.

Hun nevner at å porsjonere er noe man lærer og blir bedre på etterhvert.

Å lese serieromaner

Akkurat hvem som leser serieromaner, er det ikke så lett å få et grep på.

– Det er mest kvinnelige lesere, men dette er ikke noe jeg tenker på når jeg skriver. Nyere undersøkelser viser også dessverre at kvinner generelt leser mer enn menn, sier Lilleenget By. Hun understreker at det er en sjanger for alle – og ekskluderer ikke studentene.

– Jeg satt og leste serieromaner i pausene på Dragvoll, forteller hun og smiler.

Ustad forteller at han selv ikke vet så mye om lesertall.

– Jeg får noen penger fra forlaget iblant, så bøkene blir jo lest, sier han og ler litt.

Han påpeker også at lydbøker øker i popularitet. Dermed er ikke salgstallene like høye som tidligere. Han forteller videre at underholdningslitteratur kan være fint for folk som ikke har lest så mye før.

– Det handler om å beholde lesegleden. For hvor skal det bli av de seriøse, tunge bøkene om folk slutter å lese? sier han.

Lilleenget By understreker også at serielitteratur er en sjanger som sprer mye leseglede.

– Det handler mye om virkelighetsflukt. Om du kommer hjem veldig sliten fra jobb, så er det kanskje ikke Kafka du setter deg ned med i sofaen, sier hun.

I tillegg påpeker hun at underholdningsromaner kan føre til at folk leser mer.

– Serielitteratur kan være en fin innfallsport til andre sjangre og forfattere ved at man blir nysgjerrig på en bestemt tidsepoke eller et spesielt miljø. At sjangeren ikke er like vel ansett som annen skjønnlitteratur, er ikke noe jeg går og ergrer meg over. Jeg trives veldig med å skrive serieromaner.