Kjeksanmeldelse:

– Ligner en orangutang med Ray-ban-solbriller

Utforming og smak står ikke alltid i kjekshøysetet, men her er det spesielt en kjeks som skiller seg ut.

Publisert Sist oppdatert

Kjeks og te er for engelskmannen like tett knyttet sammen som feiebrettet og kosten for rengjøringskonsulenten. På samme måte er kjeks og barndom et uløselig tospann. Søte små bakverk formet etter tegneserieidoler var et lyspunkt i oppveksten, men hvor ble kjeksen av da ungdommen og voksenlivet sto for døren? Denne testen er et gjensyn med de klassiske kjeksene vi alle husker fra barndommen. Her blir kjeksene vurdert etter smak, utforming og ikke minst gjensynsglede og nostalgi.

Gullvaffel - terningkast 5

Kjeksen er bleik, en slags kjeksenes albino, men utseende bedrar. Gullvaffel er elegante vaffelkjeks der løvtynne lag med sitronkrem ligger som solkrem mellom kjeksene. Dette er den optimale sommerkjeksen – et stykke slikkeri som var en fast følgesvenn på barndommens turer på strand og svaberg. Ved første øyekast ser det ut som en tørr affære, men kjeksen er saftig og sprø. Sitronkremen har en frisk framtoning, med en framtredende og subtil smak av den gule sitrusfrukten. Men fyllet blir heller ikke for dominerende. I gullvaffelen spiller sitronkremen andrefiolin, mens den knasende kjeksen holder et fast grep i taktstokken.

Gjendekjeks - terningkast 4

Se for deg en olding med som sitter ved en bekk eller ved det lokale handlesenteret. Han har skyggeluen godt trukket ned i ansiktet og den rutete skjorten godt kneppet til i haken. En slags lokal Raymond fra Østfold med en sneip med Rød 3 mellom de uringule tennene. Opp fra sekken trekker han en kjekspakke, det er selvfølgelig gjendekjeks. Den mest norske av alle kjeks. Med et delikat design som ligner utskjæringene fra stavkirkene, og et reinsdyr i midten. Det lille hintet av kokos gjør det til mer enn bare en vanlig havrekjeks. Dessverre er den, som Knut Nærums vitser, litt i tørreste laget. Kanskje det er et resultat av at palmeoljen ble sløyfet til fordel for den solsikkebaserte. Men nostalgien blomstrer i alle fall.

LES OGSÅ: Hvor mye bør egentlig masteren koste?

Mariekjeks - terningkast 4

Den røde og gullfargede pakken lurer fram nostalgien. Du skulle tro den kom direkte fra gamle DDR, men det er bare Sætre kjeksfabrikk som har holdt på det gamle designet. Og hvorfor ikke? Hvorfor skulle ikke nettopp Mariekjeks, denne urinnvåner, selve moderkjeksen, få lov til å framstå i sin originale festdrakt? I smak minner den om kapteinkjeksens søte kusine, med en framtredende vaniljesmak. Den er sprø (med utropstegn), men kan likevel bli litt smaksløs og litt for lite raffinert for bevandrede kjeksfantaster. Men en skive gulost gjør underverker. Dessuten er Mariekjeks den optimale kjeksen å dyppe i kaffen!

Tom og Jerry-kjeks - terningkast 3

To små kamerater risset inn i hver sin kjeks. Formen gjør at anmelderen øyeblikkelig får lyst til å leke med de to katte - og museformede bitene, men han besinner seg. Han er tross alt ute i kjeksembetets medfør. Tidligere var disse kjeksene alltid ledsaget av en plastfigur i rød eller blå hardplast, men nå har begrepet bærekraft åpenbart også nådd kjeksindustrien. Havrekjeksen med et hint av sirup er sprøere en undertegnede husker. Nesten i sprøeste laget. Den er også en anelse for søt. Ettersmaken kommer som julekvelden på en senil: smaken av pepperkake. Her blir det for mye av alt.

Bokstavkjeks - terningkast 3

Denne kjeksen smaker akkurat som Tom og Jerry-kjeks, bare med et hint av noe grovere mel. I barndommens 90-tall ville ingen kommet på tanken å putte fullkorn i en kjeks.

Cartoonies - terningkast 2

En and med dykkermaske og snorkel betrakter anmelderen med et entusiastisk blikk fra kjekspakken. Han har satt dykkermasken på hånden, for nå skal han spise Cartoonies -kjeks. Andegutt vet åpenbart ikke hva han har i vente. Cartoonies er små eggeformede kjekskuler, à la peppernøtter, fylt med sjokolade. Hver kule er preget med et tegneseriefjes, skjønt det er vanskelig å se hva de egentlig skal forestille. Er det en tilbakestående løve eller en orangutang med Ray -ban -solbriller? Kjeksen smaker litt som en smakløs Mariekjeks med sjokoladefyll. Den svarte kakaomassen er ikke av belgisk eller sveitsisk kvalitet, men den er likevel bedre enn den smaksløse kjeksen. Og dette til tross for at Cartoonies har gått mot strømmen og beholdt palmeoljen.

LES OGSÅ: Brownies på 100 timer

Sjokoringer - terningkast 2

Har du små nok fingre, kan du tre dem fulle med sjokoringer. Den ligner på en punktert smultring med sjokoladeglasur. Kjeksen har en gusten farge, litt som en sykehuspasient med leverfeil. Kjeksen minner om Gjende, men smaken kveles av den for søte sjokoladesmaken. Sukkerkornene knaser mellom tennene. Her blir det tydelig at sjokoladen har okkupert plassen i førersetet, mens kjeksen ligger forslått igjen i veikanten.