Hvor mye bør egentlig masteren koste?

Det kan være mange grunner til at en masterstudent velger å utsette innlevering av masteroppgaven sin. Store verv, mangel på motivasjon og problem med datainnsamling kan være noen av årsakene. Noen ganger tar viktigere ting opp tiden, mens andre ganger står man fast i en livssituasjon hvor man må prioritere annerledes. Eller så er det bare ingenting i en som ønsker å gjennomføre. Det kan oppleves som et nederlag å innrømme for seg selv at man må utsette, på tross av at det kan være til det beste for en selv.

Velger å sette psykisk helse først

Jeg tar en kopp te med den livlige masterstudenten Tamra Coward i studioleiligheten hennes. Hun tar en master i rådgivningsvitenskap på Dragvoll, og skulle egentlig levert oppgaven sin i vår. Men ting gikk ikke helt etter planen, og hun har nå utsatt innleveringen et semester.

Tamra forteller at hun følte det var utfordrende å være ny student i byen da pandemien brøt løs, og at det å ikke ha familie eller nære venner rundt seg gjorde at skriveprosessen ble krevende. Tidligere har hun studert sosiologi ved Nord universitet, og hun kom til Trondheim høsten 2019 for å starte på mastergraden.

– Det tar på å skrive i en pandemi. Alt blir så ork. Da jeg startet på oppgaven var jeg innstilt på å bli ferdig innen fristen, men jeg var også åpen for at utsettelse kunne skje, forteller hun.

Men Tamra ser ikke på utsettelsen som et nederlag. Selv om det har vært en krevende prosess, har den også vært lærerik. Nå fokuserer hun heller på at hun selv skal ha det bra, og mener det er det viktigste. Engasjementet for studenters psykiske helse har hun også lagt vekt på i masteroppgaven.

– Jeg tenker mye på hvordan vi til daglig snakker om ting, som det å fullføre en master, eller rundt det med prestasjon. Man bør fokusere på hvordan det går med personen fremfor arbeidet. Det er lett å føle seg alene i det å ikke ha det så bra, og da hjelper det å ha en åpenhet om det, sier hun varmt.

Hun mener at det å ha åpen kommunikasjon om hverdagen og dens utfordringer kan gjøre noe med tankegangen rundt prestasjon og opplevelsen av at man ikke er god nok om man ikke klarer alt. Jeg blir imponert av hvor rolig hun er, og føler selv på en trygghet når hun snakker om opplevelsen.

Verv eller master?

På andre siden av byen møter jeg Monja Lien Jakobsen, leder av NTNUI og masterstudent på grunnskolelærerutdanningen. Hun skulle egentlig levert masteroppgaven sin i år, men med et stort verv og dalende motivasjon ble innleveringen utsatt med et år. Hun tror ikke det er mange studenter som syns det å skrive master er det gøyeste, men heller at det er noe som bare må gjøres.

– Det er forskjell på det å ikke synes det er kjekt, og det å våkne hver morgen og kjenne at ingen del av kroppen din vil skrive et eneste ord. Jeg måtte lære meg å skille mellom de to, sier Monja.

LES OGSÅ: Flere endringer for studenter, om valgløftene holdes

For Monja var det høy terskel for å utsette, og det tok lang tid før hun klarte å innrømme for seg selv at det var det beste for henne. Det var mye som gjorde at motivasjonen for å skrive dalte. Pandemien satte en stopper for datainnsamlingen, og da hun i mars 2021 tok på seg et krevende verv som leder i NTNUI, slukte det mesteparten av tiden, dedikasjonen og kapasiteten hennes.

– Det kom veldig plutselig på, og det var egentlig en lettelse å bli valgt. Det var et så stort verv at jeg kunne si at det ble for krevende å skrive master i tillegg. Men er jeg helt ærlig med meg selv, så hadde jeg nok utsatt uansett, verv eller ikke, utdyper hun.

For høsten planlegger hun å skape en balanse mellom verv og studie, og hun vil jobbe med dem begge hvor hun har det best: i NTNUI-klubbhuset. Hun leker også med ideen om å stille til gjenvalg til våren, og håper da på et år hvor hun får mulighet til å se idrettsgleden i Trondheims gater, noe som har vært vanskelig under koronapandemien.

– Jeg har vel innsett at ledererfaringen kanskje er bedre og viktigere for meg enn å levere masteren på normert tid, sier hun og smiler.

Føler seg ikke dårligere enn andre

Det virker som om de fleste jeg har snakket med synes at det å sette studiet på vent for å ta vare på seg selv og holde livet i balanse er viktig. Samtidig oppleves det som at flere føler på terskelen for å utsette, og at det kan gi en følelse av skam. Tamra og Monja deler denne opplevelsen med meg.

– Jeg har snakket med andre studenter om det at utsettelse er litt tabubelagt, og at mange ikke ønsker å snakke om det fordi det føles som et nederlag, forklarer Tamra.

Hun mener at det å utsette ikke er med på å definere hvem du er som person, og at det kun er en selv som forstår hva en står i. Det er ikke noe nederlag i å ta tid til seg selv og gjøre det som føles best. Tamra er imponert av dem som fullførte innen fristen, men uttrykker at hun ikke føler seg dårligere for at hun selv ikke var en av dem.

Jeg spør Monja om det samme, og hun forteller meg at hun også har en forståelse av at det er et tema man ikke vil tråkke for mye på. Hun var selv en som kjente på dette.

– Jeg følte det som et nederlag, og tror det kan bli sett ned på. Jeg tror mange prøver å snakke veldig varmt om det, men det kan uansett fortsatt føles som et nederlag for den som faktisk utsetter. Samtidig tror jeg at det ikke er så mange andre enn deg selv som egentlig bryr seg, sier hun.

Hun forteller om venner som var støttende til at hun burde sette oppgaven litt til siden og fokusere på det hun faktisk ville og klarte å gjøre. Hun fikk det selv bedre etter hun fulgte rådet.

Veilederens rolle

Er det en ting jeg har skjønt at er viktig for en student som skal skrive master, så er det et godt støtteapparat. Det å ha en god veileder som har sett dem og vært imøtekommende har vært svært betydningsfullt for Tamra og Monja, og deres motivasjon til å fortsette.

– Veilederen min var veldig forståelsesfull, og brukte mye tid på å forsikre meg om at det ikke er et nederlag å utsette og å ikke klandre meg selv. Hun stilte seg veldig villig til å hjelpe meg videre, som har vært veldig fint, sier Monja varmt.

Tamra føler også hun har hatt en veileder som så henne og prosessen hun var i, og som ikke var opptatt av å påføre henne press. Dette senket terskelen for å utsette.

– Veilederen sa veldig tidlig at andre også hadde utsatt å levere. Det ga meg følelsen av at det ikke var så stort. Vi snakket mye om det å ikke være klar for å bli ferdig, og at det er bedre å utsette og ta seg litt bedre tid. Man kjenner jo selv på om det går greit eller ikke, sier hun.

Ønsker å legge til rette

Noen studenter poserer foran hovedbygget på NTNU, og like bortenfor står jeg og beundrer fasaden. Jeg trer inn i bygget, og finner min vei til rektors kontor, hvor jeg blir tatt imot av en blid Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU. Jeg ønsker å vite hva hun tenker om NTNU sitt ansvar i masterstudenters utsettelse, og hvordan de imøtekommer det.

– Gjennom pandemien har det vært fokus på at det skal være mulig for studenter, så langt som mulig, å bli ferdig på normert tid, uttrykker hun.

LES OGSÅ: Usikker boligsituasjon for studenter ved semesterstart

Hun forteller at NTNU har vært opptatt av å fremme det psykososiale miljøet og ivareta studentene. De er bevisst på at studentene kan føle seg ensomme, og at mange mister studentfellesskapet, noe som kan være avgjørende for å klare å gjennomføre studiet. Hun uttrykker at NTNU har vært heldig sammenlignet med andre universiteter og høyskoler under pandemien, ettersom de har lagt vekt på å holde nødvendige lokaler åpne. Det hagler inn tydelige tilbakemeldinger fra studentene som ønsket å møtes fysisk og være til stede på campus, og Reitan mener NTNU er bevisste på hvor viktig det er.

– NTNU uttrykker et ønske om å ha fokus på utfordringene som kan dukke opp, og legge til rette når det skjer. Og selv om noen får forsinkelser, kan det oppleves som den beste løsningen, sier hun videre.

Hun viser til tall som tilsier at det er ti prosent færre som har gjennomført en master etter to år av dem som startet i 2018, sammenlignet med dem året før. Det ligger en spenning i luften for tallene fra i år. NTNU vil helst unngå utsettelser

– Vi har sterkt oppfordret våre veiledere til å hjelpe studentene med å tenke på nye måter og lage alternative opplegg for å ikke få forsinkelser. Vi håper og tror det bidrar og hjelper studentene med studieprogresjonen, fortsetter hun.

Samtalen går videre til mulige årsaker til at studenter utsetter. Her settes det spesielt fokus på pandemi, studentaktivitet og hva som opptar studentenes fritid.

– For mange vil det være gode muligheter for å være en del av studentfrivilligheten samtidig med studiene, og fortsatt følge progresjonen. Men vi ser at det er noen som har ekstra store verv som gjør det vanskelig, og at man da må utsette studiene, sier hun.

Hun er derimot tydelig på at det ikke er en dårlig erfaring å ha med seg.

– Om folk utsetter studiene et semester fordi de har et svært arbeidskrevende verv, så tror jeg det kan være en fin erfaring å ha, og bra å være aktiv i studentkulturen sier hun, og det former seg et lett smil om munnen hennes.

Veien er ikke alltid rett fram

Det å være student er en fulltidsjobb og en livsstil som krever sitt, både på det sosiale og det faglige. Det tror jeg de fleste studenter kan skrive under på. Tamra og Monja legger begge tydelig vekt på hvor viktig det er med samhold, studentlivet og tilhørighet for å klare å gjennomføre.

Monja forteller varmt om menneskene hun har møtt, og hvor viktige de er for hennes studiehverdag. De er en del av det som motiverer henne til å fortsette med studiet, og til å skrive ferdig masteroppgaven. Hun er trygg på at hun skal bli ferdig, og er mer motivert nå enn noen gang til å fullføre. Hun ser heller ikke noe problem med å være en del av studentlivet litt lenger.

– Studiehverdagen hadde aldri vært den samme om jeg ikke hadde hatt de opplevelsene og menneskene som jeg har fått gjennom vervet. Om jeg hadde vært helt alene i det, så hadde det nok heller ikke vært den beste forutsetningen for å fullføre, sier Monja.

Både Tamra og Monja forteller om venner som har hyllet utsettelsen, og sagt at det er bra, sterkt og modig av dem å gjøre. Og det er jo det. Å skrive en masteroppgave er en stor prøvelse og en krevende affære, og veien dit er aldri helt rett eller enkel. Det er likevel fullt mulig å få det til, på den tiden man trenger. Man trenger kanskje bare noen pustepauser på veien, og det er ingenting galt med det.

LES OGSÅ: – Et matematisk faktum at mindre oljeleting vil bety mindre penger inn i fondet